Eva Cassidy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Eva Cassidy
FødtEva Marie Cassidy
2. februar 1963[1][2]Rediger på Wikidata
Washington Hospital CenterRediger på Wikidata
Død2. november 1996[1][2]Rediger på Wikidata (33 år)
BowieRediger på Wikidata
Far Hugh CassidyRediger på Wikidata
Utdannet ved Bowie High School, Prince George's Community CollegeRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Sanger, jazzmusiker, gitaristRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata

Eva Marie Cassidy (født 2. februar 1963, død 2. november 1996) var en amerikansk sanger og gitarist. Mens hun levde var hun stort sett ukjent og hun ga ut bare ett soloalbum som hun produserte for egen regning noen måneder før hun døde. Etterlatt materiale ble utgitt på flere album som solgte flere millioner eksemplarer og ble besteselgere i flere land. Hun slo gjennom i Europa flere år etter at hun døde og ble deretter allment kjent i USA. Cassidy fremførte egne versjoner av kjente sanger og skrev lite eller ingenting selv.[3][4][5]

Cassidy hadde både lavmælte ballader og kraftfull blues-gospel på repertoiret, og ga ofte disse sitt personlige preg. Hun hadde ikke sangutdanning og stemmen hadde en naturlig, ren og uskyldig klang.[6] Hun ble beskrevet som en av sin generasjons største stemmer av den britiske avisen The Guardian.[7] I New York Times beskrives stemmen som silkemyk sopran med stort, uanstrengt register og med elegant frasering. Cassidy var sjenert og vegret seg for å opptre foran publikum.[5] Cassidy er Katie Meluas forbilde og Meluas karriere begynte med Cassidy: produsenten og låtskriveren Mike Batt var på utkikk etter noen som kunne synge som Eva Cassidy. Batt ble overbevist av Meluas «Faraway Voice» hyllest til Cassidy. B[8]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Foreldrene var Barbara og Hugh Cassidy, faren spilte bass og cello. Hugh Cassidy ble amerikansk mester og verdensmester i styrkeløft i supertungtvektsklassen. Moren Barbara var født i tysk og emigrerte til USA etter å ha møtte Hugh som hadde militærtjeneste i Tyskland. Eva Cassidy vokste opp i Maryland like utenfor Washington D.C.. Hun begynte å spille gitar da hun var ni år gammel og faren fungerte som musikklærer.[9][10][11][12]

Hun var relativt ukjent utenfor hjembyen Washington D.C. da hun døde av kreft i 1996. Hun livnærte seg ved å arbeide i et gartneri og som maler (hun laget blant annet veggmalerier for skoler i området) og hadde lite inntekt av musikken.[13] Sommeren 1996 ble hun det konstatert at hun hadde langt fremskreden kreft.[14]

Karriere[rediger | rediger kilde]

På 1980-tallet arbeidet hun i et gartneri og medvirket som backingvokalist for lokale band. Innehaver av platestudioet, Chris Biondi, ble så imponert at han inviterte Cassidy til soloinnspilling. Biondi matchet henne med soul-sangeren Chuck Brown. Samarbeidet med Brown, som fremførte jazz og blues, ga henne mer selvtillit til å opptre for publikum Hun var sjenert og selvkritisk, og hadde liten tro på egne sangferdigheter og måtte overtales. Cassidy hadde et sammensatt repertoar av jazz, blues, folkrock, gospel og pop, og valgte bare musikk som hun følte for. Mangel på klar sjangertilhørighet hemmet hennes karriere på den tiden fordi plateselskapene ikke visste hvordan hun skulle markedsføres.[9][10][15][16][12] Mick Fleetwood ble kjent med henne da hun sang i restauranten hans i Alexandria (Virginia) og ble en fan og støtte.[17] Ifølge Biondi var Cassidy en perfeksjonist og studioinnspillinger var tidkrevende og omstendelige. Det var vanskelig å få fullført et album og Biondi foreslo et hurtig innspilt og utgitt live album ville gi anmelderne noe å skrive om og noe Cassidy kunne selge - dette var bakgrunnen for innspillingen i Blues Alley tidlig i 1996.[5][17]

Tidlig i januar 1996 fikk hun plass på Blues Alley, Washingtons beste jazzklubb. Dette var tirsdag og onsdag rett over nyttår og de minst attraktive dagene for klubbkonsert. Hun leide for egne oppsparte midler en lastebil med mobilt opptaksutstyr som ble parkert utenfor, og alt ble gjort så billig som mulig. Dette resulterte i albumet Live at Blues Alley utgitt i mai 1996. Dette var hennes siste albumopptak før hun døde samme år og det eneste soloalbum hun ga ut i live. Cassidy og Biondi etablerte et eget «label» for å gi ut innspillingen. Cassidy brukte en pengegave fra en slektning til å produsere CD-er og var bekymret for at de 1000 første CD-ene fra fabrikken aldri ville bli solgt (flere millioner kopier ble solgt senere). Bill Straw i Blix Street Records fikk en kopi og da selskapet ville inngå kontrakt med Cassidy var hun døende. Albumet Nightbird inneholder 31 sanger fra konserten på Blues Alley.[17][18][19][20] Da hun i september 1996 holdt avskjedskonsert i Georgetown måtte hun bæres opp på scenen der hun fremførte «Wonderful World».[5]

Jazzklubben Blues Alley i Georgetown (Washington, D.C.) der Cassidy i 1996 spillte inn sitt eneste soloalbum før hun døde. Blues Alley ligger i et smug og har plass til bare vel 100 tilhørere, men en rekke fremstående utøvere har gjestet eller gjort opptak der blant andre Dizzy Gillespie, Earl Hines og Maynard Ferguson.[17]

Ettermæle[rediger | rediger kilde]

Cassidys innspillinger toppet platelisten i Storbritannia fem år etter at hun døde.[21] Cassidy er Katie Meluas forbilde.[22][23] Melua har spilt inn «What a Wonderful World» sammen med et opptak av Cassidy fremføring av samme over ti år etter at Cassidy døde. Singelen ble utgitt til inntekt for Røde Kors og gikk til topps på hitlistene.[24][25][26]

Sting ble rørt av Cassidys fremføring av hans ballade «Fields of Gold», en «ren og vakker» fremføring i følge Sting. Cassidy endret litt på Stings original med enklere instrumentbruk og litt endring av teksten, og ga den et mer personlig, intimt og melankolsk preg. Da Bill Straw i Blix Street Records satte sammen albumet Songbird lot han «Fields of Gold» være første spor og «Over the Rainbow» være siste. Katie Meluas versjon er inspirert av Cassidys.[27][6][28] Michelle Kwan danset til Cassidys versjon av «Fields of Gold» blant annet under Vinter-OL 2002 mens Cassidy fortsatt var relativt ukjent i USA.[9][5]

Cassidy ble kjent i Storbritannia da hennes versjon av «Over the Rainbow» og av «Fields of Gold» i 1999 ble spilt på BBC2 og slo gjennom der mens hun var ukjent i USA. Interessen for Cassidy i Storbritannia ble særlig stor etter at BBC viste et kornete videoopptak med fremføring av «Over the Rainbow» på Blues Alley. I 2001 nådde hennes album toppen av platelistene i Storbritannia.[3][10][17]

Innen 2002 hadde hun solgt 4 millioner album. Albumet Imagine er sammensatt av konsertopptak og demotaper som et plateselskap sporet opp, og skjemmes av varierende teknisk kvalitet.[5] Til 2015 hadde hennes album solgt til sammen 12 millioner kopier.[17]

Albumet Songbird ble gitt ut to år etter at hun døde og var det første av Cassidys album som fikk bred distribusjon i USA. Songbird var utgitt av Bix som var et lite og ukjent plateselskap og albumet fikk lite oppmerksomhet i USA. Songbird ble i Storbritannia utgitt av selskapet Hot Records og ble der kjent gjennom BBC2. Salget økte i Storbritannia og albumet ble kjent i Tyskland, Skandinavia og andre europeiske land i 2000. Sent i 2000 økte salget av albumet også i USA. I slutten av 2000 hadde NPR innslag om Cassidy og i 2001 ABC. Tidsskriftene Rolling Stone, Billboard, Entertainment Weekly og People trykket artikler om Cassidy. Den gikk til topp på platelisten i 2001.[5][9] I Norge lå albumet Songbird over et år på VG-lista.[14]

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  2. ^ a b Find a Grave, oppført som Eva Marie Cassidy, Find a Grave 6689034, besøkt 9. oktober 2017
  3. ^ a b «The late Eva Cassidy is a U.K. hit». EW.com (engelsk). 17. april 2001. Besøkt 10. januar 2021. 
  4. ^ Rønning, Øyvind (30. oktober 2017). «Rita Eriksen synger Eva Cassidy - men hvem skrev låtene?». dagbladet.no (norsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  5. ^ a b c d e f g h Ward, Alex (12. august 2002). «In Death, A Shy Singer Finally Grabs The Spotlight; CD's Carry Eva Cassidy's Voice a Wider Audience (Published 2002)». The New York Times (engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 9. januar 2021. «she possessed a silken soprano voice with a wide and seemingly effortless range, unerring pitch and a gift for phrasing that at times was heart-stoppingly eloquent.» 
  6. ^ a b Sjøvaag, Å. J. (2012). Uncovering the Cover: Reading Authenticity and Subjectivity in Cover Songs (Master's thesis), Universitetet i Oslo.
  7. ^ «Working the web: Keeping the flame». the Guardian (engelsk). 4. april 2002. Besøkt 31. mai 2020. «Cassidy was unable to secure a record deal, despite now being recognised as one of the singular voices of her generation.» 
  8. ^ «Katie Melua: I want to start afresh». www.telegraph.co.uk. 15. september 2007. Besøkt 17. mai 2021. 
  9. ^ a b c d Bakker, Johan (2012). Behind the Rainbow: The Tragic Life of Eva Cassidy. Omnibus Press. ISBN 9781780382319. 
  10. ^ a b c Burley, R., Maitland, J., Byrd, E. R., Cassidy, H., & Cassidy, B. (2003). Eva Cassidy: Songbird. Penguin.
  11. ^ https://www.allmusic.com/artist/eva-cassidy-mn0000168256/biography
  12. ^ a b Jackson, M., & Ruble, B. A. (Eds.). (2018). DC Jazz: Stories of Jazz Music in Washington, DC. Georgetown University Press.
  13. ^ Petridis, Alexis (1. november 2002). «Feature: dead popstars». the Guardian (engelsk). Besøkt 4. november 2018. «Death adds a poignancy to their work, as in the case of American folk singer Eva Cassidy. Prior to her death from cancer in 1996, Cassidy was unknown outside her local Washington music scene - she famously discovered she was terminally ill while working as a painter to make ends meet.» 
  14. ^ a b «- Hun var den aller beste». www.vg.no. 25. februar 2003. Besøkt 11. januar 2021. 
  15. ^ Lea, Tony Clayton. «Who is Eva Cassidy?». The Irish Times (engelsk). Besøkt 9. januar 2021. 
  16. ^ https://www.allmusic.com/artist/eva-cassidy-mn0000168256/biography
  17. ^ a b c d e f McKenna, Dave (10. desember 2015). «The story behind the gigs that helped launch the legend of Eva Cassidy». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 12. januar 2021. «Cassidy, an eclectic cover artist who was born at Washington Hospital Center and grew up in Bowie, Md., has amassed sales of more than 12 million albums.» 
  18. ^ Himes, Geoffrey. «The Brief, Brilliant, Tragic Life of Eva Cassidy». JazzTimes (engelsk). Besøkt 11. januar 2021. 
  19. ^ https://www.washingtonpost.com/lifestyle/the-story-behind-the-gigs-that-helped-launch-the-legend-of-eva-cassidy/2015/12/10/516bc5b0-9df7-11e5-a3c5-c77f2cc5a43c_story.html
  20. ^ Bergan, Jon Vidar (25. februar 2020). «Eva Cassidy». Store norske leksikon. Besøkt 11. januar 2021. 
  21. ^ Lynskey, Dorian (31. oktober 2011). «Amy Winehouse is the latest to give us songs from beyond the grave». the Guardian (engelsk). Besøkt 4. november 2018. 
  22. ^ «Review: Katie Melua in concert» (engelsk). 17. mars 2004. Besøkt 4. november 2018. 
  23. ^ Spencer, Neil (18. januar 2004). «Keeping up with Norah Jones». the Guardian (engelsk). Besøkt 4. november 2018. 
  24. ^ Association, Press (24. desember 2007). «X Factor winner Leon has Christmas No 1». the Guardian (engelsk). Besøkt 4. november 2018. 
  25. ^ «The lowdown on Katie Melua, who performs the Children In Need single». The Sun (engelsk). 19. september 2018. Besøkt 4. november 2018. 
  26. ^ «Melua duet headed for number one» (engelsk). 12. desember 2007. Besøkt 4. november 2018. 
  27. ^ Sullivan, S. (2013). Encyclopedia of great popular song recordings (Vol. 3). Scarecrow Press.
  28. ^ «Katie Melua pays homage to Sir Terry with Children In Need single». BBC News (engelsk). 2. november 2017. Besøkt 12. januar 2021. 
  29. ^ https://jazztimes.com/features/profiles/the-brief-brilliant-tragic-life-of-eva-cassidy/

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]