Etnopluralisme

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Etnopluralisme er en ideologi som går ut på at ulike etnisiteter skal leve adskilt i hver sine land. Ifølge målbærerne av denne ideologien betrakter den alle folkeslag og kulturer som unike og likeverdige.[1][2][3][4]

Ideologien blir klassifisert som en del av en ekstrem høyreorientert bevegelse med nyfascistiske, nynazistiske og ekstremnasjonalistiske innslag.[5][6][7][8][9][10] Tilhengere av etnopluralisme motsetter seg som oftest slike betegnelser.[3][4][11][12] Etnopluralismens ideer preger også identitærbevegelsen. Sverigedemokratene (jf. prinsipprogrammet i 2011) og Svenska motståndsrörelsen omfatter etnopluralistisk ideologi. I Sverige innebar «etnopluralisme» en begrepsmessig nyorientering der sjargong som «svenskfiendtlig» og «omvendt rasisme» ble vanlig. På 2000-tallet var det særlig den nynazistiske Nordiska förbundet som arbeidet for en slik nyorientering med sikte på å drive «kulturkamp».[5] Ifølge Aftonbladet argumenterer høyreekstreme i Sverige for etnopluralisme og deler målsetting med nynazister samtidig som de tar avstand fra nazismen og dens språkbruk.[13] Nouvelle Droite eller nye høyre er radikale høyrebevegelser som bygger på etnopluralistiske ideer. Johann Gottfried von Herders ideer har blitt tatt til inntekt for etnopluralisme som ideologi. Den russiske filosofen Aleksandr Dugin er ledende tilhenger av denne ideologien.[14][15] Etnopluralisme beskrives som det viktigste begrepet introdusert av nye høyre og motstykket til den nye venstresidens multikulturalisme. Begrepet er en smart oppfinnelse fordi det på den ene siden aksepterer og omfavner forskjeller (for slik å unngå beskyldninger om rasisme), og på den andre siden brukes til å avvise kulturblanding og innvandring.[16]

Etnopluralister mener det er nødvendig å holde kulturer og etnisiteter adskilt for at de ikke skal dø ut gjennom for mye påvirkning fra andre, men anser innvandring i lite antall som naturlig og berikende.[2][17] Etnopluralistene hevder at alle etniske grupper bør ha rett til selv å definere og ivareta sin egenart, samtidig som de mener å ikke verdirangerer gruppene mot hverandre.[trenger referanse] Etnopluralismen legger vekt på at ulike etniske grupper skal bo på hver sin steder - dette samsvarer med nasjonalismen ide om sammenfall mellom folkeslag og statens territorium, samtidig som etnisk homogene områder kan tenkes å utgjøre både mindre (for eksempel byer) og større (for eksempel verdensdeler) områder.[5] I det etnopluralistiske perspektivet betraktes kulturer som monolittiske og deterministiske, og det er lite rom for individuell utvikling og forskjeller innad i gruppen.[18]

Ifølge professorene i statsvitenskap Kurt Lenk og Stefan Borrmann, som begge forsker på høyreekstreme miljøer, er motivasjonen bak begrepet «etnopluralisme» å skjule det faktum at det er en sosialdarwinistisk ideologi ved å unngå betente begreper som «rase» og «raseskille».[19][20] Den fremtredende etnopluralisten Alain de Benoist benekter dette.[11][21] Elisabeth Åsbrink mener «etnopluralisme» er rasisme uten ordet «rase».[22][23] Etnopluralisme beskrives som en ny eller kulturell rasisme.[24]

Statsadvokatembedet i Graz tiltalte i mai 2018 sytten styremedlemmer og aktivister i den østerrikske organisasjonen Identitäre Bewegung Österreich (IBÖ) for hets mot fremmede folkeslag, dannelsen av en organisert kriminell gruppe, vandalisme og trusler. Blant dem er bevegelsens mest kjente skikkelse, Martin Sellner, som er en av de ledende talspersoner for etnopluralismen.[25][26][27][28] De tiltalte ble frikjent for anklagene og hets, men noen av dem ble dømt for mindre alvorlige lovbrudd i forbindelse med forskjellige aksjoner, blant annet «Integrasjon er løgn» (Integration ist Lüge). Per utgangen av juli 2018 var dommen ikke rettskraftig, og det var ikke bestemt hvorvidt den kom til å bli anket.[29]

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lindalen, K. (30. juni 2017). Vi er her for å bevare vårt folk, vår kultur og vår særegenhet. Et sosiologisk studie av identitære ideer. (Masteroppgave, Universitetet i Oslo). 
  2. ^ a b Identitäre Bewegung Österreich. «Unser weg» (tysk). Arkivert fra originalen 28. juli 2018. Besøkt 29. juli 2018. 
  3. ^ a b Identitäre Bewegung Deutschland. «FAQ» (tysk). Arkivert fra originalen 25. juli 2018. Besøkt 29. juli 2018. 
  4. ^ a b Generasjon Identitær Danmark. «Ofte stillede spørgsmål» (dansk). Besøkt 29. juli 2018. 
  5. ^ a b c Lundström, M., & Lundström, T. (2016). Hundra år av radikal nationalism. Arkiv. Tidskrift för samhällsanalys, (5), 39-66.
  6. ^ «Nazi-Hipster in der Krise» (tysk). Süddeutsche Zeitung. 28. april 2018. Besøkt 1. august 2018. 
  7. ^ Bar-On, Tamir (2001). «The Ambiguities of the Nouvelle Droite, 1968–1999». The European Legacy. 6: 333–351. doi:10.1080/10848770120051349 – via Taylor & Francis. 
  8. ^ McCulloch, Tom (1. august 2006). «The Nouvelle Droite in the 1980s and 1990s: Ideology and Entryism, the Relationship with the Front National». French Politics. 4 (2): 158–178. doi:10.1057/palgrave.fp.8200099. 
  9. ^ Deland, Mats; Minkenberg, Michael; Mays, Christin (2014). In the Tracks of Breivik: Far Right Networks in Northern and Eastern Europe (engelsk). LIT Verlag Münster. s. 58. ISBN 9783643905420. Besøkt 22. desember 2017. 
  10. ^ Rydgren, Jens (2007). «The Sociology of the Radical Right» (PDF). Annual Review of Sociology. Arkivert fra originalen (PDF) 9. januar 2019. Besøkt 29. januar 2017. 
  11. ^ a b Alain de Benoist (2014). «Alain de Benoist Answers Tamir Bar-On». Journal for the Study of Radicalism. Michigan State University Press. 8 (1): 158. ISSN 1930-1189. «I have devoted an entire book (Des animaux et des hommes) to criticizing ideologies of the “biologistic” type. I have also published three books against racism. The ND, therefore, does not limit itself to “denying” that it is racist, in the same way done, for political reasons, by political parties whose xenophobia is their stock-in-trade. It gives a precise definition of racist ideology and shows how it is mistaken. It analyses its presuppositions and its formative themes, and refutes them: “Racism is a theory that postulates, either that qualitative inequalities exist among the races such that one can distinguish generally ‘superior’ and ‘inferior’ races, or that the value of an individual is defined entirely by his or her racial belonging, or again that race constitutes the central determining factor in human history. These three postulates may be held together or separately. All three of them are false” (Manifesto).» [død lenke]
  12. ^ Arthus Versluis (2014). «A Conversation with Alain de Benoist» (PDF). Journal for the Study of Radicalism (engelsk). Michigan State University. 8 (2): 79–106. Arkivert fra originalen (PDF) 10. august 2017. Besøkt 31. juli 2018 – via New European Conservative. 
  13. ^ «Här är nya extremhögerns nyckelpersoner». Aftonbladet (svensk). 2. november 2017. Besøkt 4. august 2018. «– Jag tror inte på vit överhöghet - jag tror på etnopluralism. Det betyder att varje etnisk grupp i världen har rätt till självbestämmande och autonomi, sade Daniel Friberg.» 
  14. ^ Elgenius, Gabriella; Rydgren, Jens (8. august 2019). «Frames of nostalgia and belonging: the resurgence of ethno-nationalism in Sweden». European Societies. 4. 21: 583–602. ISSN 1461-6696. doi:10.1080/14616696.2018.1494297. Besøkt 27. april 2020. «Radical right-wing parties in Europe prioritize issues related to national identity. More specifically, the new radical right builds on the idea of ethno-pluralism, an idea that largely agrees with right-wing ideas going back to Herder (Berlin 1976; Holmes 2000), and that in modern times was elaborated by the French Nouvelle Droite. The notion of ethno-pluralism states that in order to preserve the unique national characters of different peoples, they have to be kept separate; mixing different ethnicities only leads to cultural extinction» 
  15. ^ Speltz, Andrea (4. mai 2018). «Hands off Herder: The New Right’s Appropriation of an Eighteenth-Century Cultural Theorist». Publications of the English Goethe Society. 2. 87: 110–120. ISSN 0959-3683. doi:10.1080/09593683.2018.1485349. Besøkt 27. april 2020. «The theory of ethnopluralism has been propagated by, among others, the French theorist Alain de Benoist and the Russian philosopher Alexandr Dugin. De Benoist’s and Dugin’s involvement highlights the transnationality of the New Right’s Herder reception. This is not a specifically German phenomenon. The nationalism of the far right is, ironically, transnational.» 
  16. ^ Betz, Hans-Georg (1999). «Contemporary Right-Wing Radicalism in Europe». Contemporary European History. 2 (engelsk). 8: 299–316. ISSN 1469-2171. doi:10.1017/S0960777399002076. Besøkt 28. april 2020. «Ethnopluralism is a particularly insidious concept. It entails affirmation, if not outright celebration, of cultural differences and identities and thus absolves the new right from the charge of racism. At the same time it can be used to justify the rejection of any mixing of cultures, as through immigration or marriage, in the name of protecting cultural identities as a precondition for preserving difference. In this way, ethnopluralism is justifably seen as the new right's `countermodel to the New Left's multiculturalism'» 
  17. ^ Bell, Matthew (19. desember 2016). «Meet the identitarians, Europe's 'new right'». Public Radio International. Besøkt 29. juli 2018. 
  18. ^ Rydgren, Jens (2005). «Is extreme right-wing populism contagious? Explaining the emergence of a new party family». European Journal of Political Research. 3 (engelsk). 44: 413–437. ISSN 1475-6765. doi:10.1111/j.1475-6765.2005.00233.x. Besøkt 28. april 2020. «Moreover, in this doctrine, culture and ethnicity are deterministic and monolithic; chances for individual change and in‐group variation are believed to be slight. Yet, contrary to the traditional conception of racism, the doctrine of ethnopluralism is not hierarchical: different ethnicities are not necessary superior or inferior, only different and incompatible. By adopting the doctrine of ethnopluralism (even though its nonhierarchical elements were often disregarded by ERP parties in practice), ERP parties were able to mobilize on xenophobic and racist public opinions without being stigmatized as racists.» 
  19. ^ Kurt Lenk: Rechtsextreme „Argumentationsmuster“ Arkivkopi hos Wayback Machine.
  20. ^ Stefan Borrmann: Soziale Arbeit mit rechten Jugendcliquen. VS Verlag, 2005, s. 43. (Tysk)
  21. ^ Armin Mohler og Dieter Stein. Oversatt av Magda Mueller. «I samtale med Alain de Benoist». Junge Freiheit – via Radical Nationalism in Australia. «the New Right has repeatedly distanced itself from "biologistic" interpretations of social behavior (Social Darwinism, socio-biology). I have written a whole book against racism.» 
  22. ^ https://www.dn.se/kultur-noje/kulturdebatt/elisabeth-asbrink-sa-tvattades-rasismen-ren-fran-ordet-ras/
  23. ^ Åsbrink, Elisabeth (8. august 2017). «Så tvättades rasismen ren från ordet ras». Dagens Nyheter. 
  24. ^ Cutts, David; Ford, Robert; Goodwin, Matthew J. (2011). «Anti-immigrant, politically disaffected or still racist after all? Examining the attitudinal drivers of extreme right support in Britain in the 2009 European elections». European Journal of Political Research. 3 (engelsk). 50: 418–440. ISSN 1475-6765. doi:10.1111/j.1475-6765.2010.01936.x. Besøkt 28. april 2020. «Although diverse motives contribute to BNP support, we find that extreme racist views, such as the belief that black Britons are intellectually inferior, still loom large as the strongest motivation driving BNP support. By ‘racist hostility’, we refer to the classical biological racism that is characteristic of the ‘old’ extreme right, and which stresses the inequalities of races on the basis of their biological characteristics, as opposed to the ‘new’ cultural racism based on ethnopluralism (Carter 2005: 35–41). The BNP's continued association with ideas rooted in biological racism is likely to handicap its future development. This old classical racism has become socially unacceptable in mainstream British politics» 
  25. ^ Ralf Leonhard (15. mai 2018). «Sellner und Kameraden vor Gericht» (de_DE). die tageszeitung. Besøkt 31. juli 2018. 
  26. ^ Collette M. Schmidt (27. april 2018). «Staatsanwaltschaft führt Hausdurchsuchungen bei Identitären durch - derstandard.at/2000078801143/Staatsanwaltschaft-bestaetigt-Hausdurchsuchung-bei-Identitaeren» (de_AT). Der Standard. Besøkt 31. juli 2018. 
  27. ^ mho/apr/AFP (4. juli 2018). «Zehn Führungsmitglieder der Identitären Bewegung vor Gericht» (de_DE). Der Spiegel. Besøkt 31. juli 2018. 
  28. ^ aev/dpa/AFP (14. mai 2018). «Führungsspitze der "Identitären Bewegung" angeklagt» (de_DE). Der Spiegel. Besøkt 31. juli 2018. 
  29. ^ Collette M. Schmidt (26. juli 2018). «Freisprüche in Grazer Identitären-Prozess» (de_AT). Der Standard. Besøkt 31. juli 2018. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Etnopluralisme&oldid=23492975»