Timur Lenk

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Timur Lenk
Tamerlan.jpg
En samtidig illustrasjon av emir Timur
Født 8. april 1336
Sjachrisabz, Usbekistan
Død 18. februar 1405 (68 år)
Otrar, Syr-Darja
Gravlagt Gur-e Amir
Ektefelle Saray Mulk Khanum, Q5942768
Far Taragay
Barn Shah Rukh, Miran Shah
1370-1405
Forgjenger Amir Husayn
Etterfølger Khalil Sultan

Timur Lenk (født 8. april 1336 i Kesj; død 18. februar 1405 i Otrar), også kjent som Timur den halte, var en etnisk tyrkisk, muslimsk hærfører som grunnla Timurid-dynastiet [1]. Timur ble emir i et rike med sentrum i Samarkand, et rike som omfattet blant annet Armenia, Afghanistan, deler av Hindustan, Syria og Mesopotamia.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Timur Lenk ble født i Kesj (nå Shahrisabz) et stykke sør for Samarkand i dagens Usbekistan. Han tilhørte Barlas-stammen, en tyrkisk stamme. Selv hevdet han at han nedstammet fra Djengis Khan, den tyrkisk/mongolske herskeren.[2] Dette er imidlertid omdiskutert.

Hersker, erobrer[rediger | rediger kilde]

Fra 1369 var han emir i Samarkand – et av de viktigste ikke-osmanske tyrkiske riker på den tiden.

Gjennom en rekke felttog la han store områder under seg: Armenia, Afghanistan, Hindustan (Nord-India), Syria og Mesopotamia. Den franske historiken René Grousset har skrevet at Timur Lenk kombinerte tyrkisk-mongolsk erobringslyst med islamsk fanatisme. Store og blomstrende byer som Isfahan, Delhi, Bagdad og Damaskus ble ødelagt. Timur Lenk er en av historiens største erobrere.

Timur møtte mange kjente personer. Han kjempet bl.a. mot den osmanske sultanen Bayezid I og vant etter bitre kamper i 1402[3]. Videre er det vanlig å høre om han i Nasreddin Hodjas vitser, enda han ble født 70 år etter Hodjas levetid.

I Vesten er Timur helt fra den tiden han levde, blitt beskrevet som en barbar, en som er ond, lite sivilisert og ødeleggende. Heller ikke i Iran eller i Det osmanske riket ble han positivt beskrevet. Dette skyldes trolig krigene han førte mot Det osmanske riket. Men i dag har forskerne et mer nyansert bilde av, og et mer objektivt syn på Timur Lenk. Både i den tyrkiske og i den islamske verden er han beskrevet veldig positivt. Også mange europeiske og amerikanske forskere har begynt å fokusere på de positive egenskapene hans.

Under hans navn er to skrifter, Malfuzat («annaler») og Tuziikat («forordninger») blitt bevarte for ettertiden, og her fremtrer Timur Lenk i et mer menneskelig lys enn hans ødeleggelser skulle tilsi, men spørsmålet om deres ekthet er ikke avgjort. I alle fall synes det som om han hadde en viss interesse for vitenskap og kunst.

Til slutt bestemte han seg for å vende sin erobringslyst mot Kina, der det hankinesiske Mingdynastiet hadde fordrevet de mongolske herskerne. Men allerede ved overgangen av floden Syr-Darja ble han rammet av feber. Han døde i den lille byen Otrar i februar 1405.

Gravlegende[rediger | rediger kilde]

Ifølge lokal tradisjon skal Timur ved sin død ha erklært at dersom noen forstyrrer hans grav, så skal de bli rammet av en skjebne verre enn ham selv. Graven ble ikke rørt før natten mellom den 19. og 20. juni 1941, da en gruppe sovjetiske arkeologer under ledelse av Mikhail Gerasimov åpnet graven. Ikke noe uvanlig skjedde med arkeologene, men enkelte har forsøkt å sette dette i sammenheng med hendelsen som to dager senere rammet hjemlandet deres. Den 22. juni, ble Sovjetunionen angrepet av tyske styrker idet Hitler iscenesatte den lenge planlagte Operasjon Barbarossa.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Timur Lenk». Store norske leksikon. Besøkt 31. desember 2012. 
  2. ^ Gérard Chaliand, Nomadic Empires: From Mongolia to the Danube, translated by A.M. Berrett, Transaction Publishers, 2004
  3. ^ «Beyazit 1». Store norske leksikon. Besøkt 31. desember 2012.