Ernst Weimann

Ernst Weimann
Født		5. aug. 1906
Beskjeftigelse		Jurist
Nasjonalitet		Tyskland

Ernst Weimann (født 5. august 1906 i Plettenberg i Westfalen) var en tysk jurist, SS-offiser og etterretningsmann tilknyttet Gestapo. Han var leder for tyske Sipo i Bergen under andre verdenskrig.

Han ble etter krigen dømt til tvangsarbeid på livstid for krigsforbrytelser, men ble benådet etter noen få år i fengsel. Han var deretter agent for CIA i Vest-Tyskland.

Biografi

Weimann var jurist med doktorgrad fra Erlangen i 1930. Han tjenestegjorde som dommer ved ulike domstoler i Tyskland fra 1930 til oktober 1935, da han ble pressereferent i Gestapo. I mars 1938 ble han overført til Wien som Regierungsrat og SS-Untersturmführer. I juni 1938 kom han til Klagenfurt som Dienststellenleiter (= leder for tjenestested) og Sturmbannführer. Han var stasjonert i Trieste fra september 1943 til han kom til Bergen i juli 1944 som leder for det tyske Sipo. Han hadde tittel Obersturmbannführer og Oberregierungsrat, og satt i stillingen frem til kapitulasjonen.

Han ble dømt til døden i Gulating lagmannsrett 13. september 1946 etter lov nr. 3 av 6. juli 1945 som ansvarlig for tortur og drap. I dommen står det at han ikke personlig hadde utført mishandling. Ved dom i Høyesterett fikk han straffen omgjort til tvangsarbeid på livstid. Han ble benådet ved kongelig resolusjon den 16. oktober 1953, og vedtatt utvist fra Norge 23. oktober samme år. Deportasjonen skjedde 31. oktober 1953.

Weimann var den siste av tre Sipo-sjefer i Bergen (de to første var Gerhard Flesch og Hans Wilhelm Blomberg), og den eneste som unngikk dødsstraff. Den første tiden satt han varetektsfengslet på Koengen i Bergen sentrum, der han høsten 1946 prøvde å rømme sammen med Gestapo-etterforsker og skomaker Johann Arent. Utstyrt med en fil klarte de to å file over en jernstang i vindusgitteret, og var i gang med den andre da en observant vaktmann oppdaget hva som foregikk. De to ble overført til Espeland fangeleir, der de satt til de fikk reisepass i 1953. Bergens Arbeiderblad reiste i 1946 spørsmål om hvem som hadde skaffet dem filen. Både Arent og Weimann ble etter hjemkomsten til Vest-Tyskland knyttet til Gehlenorganisasjonen som var finansiert av CIA til 1956, og som deretter ble et viktig element i Vest-Tysklands hemmelige tjenester.