Ernst Nolte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Ernst Nolte
Født11. januar 1923
Witten
Død18. august 2016 (93 år)
Berlin
Barn Georg Nolte, Dorothee Nolte
Utdannet ved Universitetet i Münster, Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin, Albert-Ludwigs-Universität, Universität zu Köln
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Filosof, moderne historiker, historiker, pedagog, universitetslærer, faglitterær forfatter
Nasjonalitet Tyskland
Språk Tysk
Utmerkelser Konrad Adenauer Prize (2000), Hanns Martin Schleyer-prisen (1985), Historian Prize of the Erich and Erna Kronauer Foundation (2012)

Ernst Nolte (født 11. januar 1923 i Witten, død 18. august 2016 i Berlin[1]) var en tysk historiker og filosof. Noltes viktigste forskningsområde var komparative studier av fascisme og kommunisme.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ernst Nolte ble født i Witten i Westfalen i Tyskland, inn i en romersk-katolsk familie. Noltes foreldre var Heinrich Nolte, en skolerektor, og Anna Nolte (pikenavn Bruns).[2] Ifølge Nolte i et intervju den 28. mars 2003 i den franske avisen Eurozine var hans første møte med kommunismen hos et legekontor da han som syvåring i 1930 leste en tysk oversettelse av en sovjetisk barnebok som angrep den katolske kirke, noe som provoserte ham.[3]

Akademisk virke[rediger | rediger kilde]

I 1941 ble Nolte fritatt fra militærtjeneste på grunn av en deformert hånd, og han studerte filosofi, filologi og gresk ved universitenene i Münster, Berlin, og Freiburg.

Ved Freiburg var Nolte en student av Martin Heidegger, som han anerkjente som en stor innflytelse.[4][5] Fra 1944 og utover var Nolte en nær venn av familien Heidegger, og i 1945 da professoren fryktet å bli arrestert av franskmennene, gav Nolte ham mat og klær til en forsøkt rømning.[6] Eugen Fink var en annen professor som influerte Nolte. Etter 1945 da Nolte mottok sin BA i filosofi ved Freiburg, arbeidet han som en lærer ved et gymnasium (videregående). I 1952 mottok han en doktorgrad i filosofi ved Freiburg for sin tese Selbstentfremdung und Dialektik im deutschen Idealismus und bei Marx («Selvfremmedgjøring og dialektikk i tysk idealisme og Marx»).

Nolte begynte deretter studier i samtidshistorie (Zeitgeschichte). Han gav ut sitt habilitasjonsskrift tildelt ved Universitetet i Köln, Der Faschismus in seiner Epoche, på bokform i 1963, en bok som gjorde ham internasjonalt kjent.

I 1963 publiserte Nolte sin anerkjente bok Der Faschismus in seiner Epoche, som gjorde ham internasjonalt kjent. Boken ble akseptert som habilitasjonskrift i 1964, og året etter ble Nolte utnevnt til professor i nyere historie ved Universität Marburg. Fra 1973 til sin emeritering i 1991 var han professor i nyere historie ved Freie Universität Berlin.

Mellom 1965 og 1973 arbeidet Nolte som professor i nyere historie ved Universitet i Marburg, og fra 1973 til 1991 for det samme fag ved Freie Universität Berlin.

I 2000 mottok han Konrad-Adenauer-prisen.

Ekteskap og familie[rediger | rediger kilde]

Nolte giftet seg med Annedore Mortier[2] og sammen fikk de en sønn, folkerettsjuristen Georg Nolte, som nå er professor i internasjonal jus ved Humboldt-Universität zu Berlin.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Der Faschismus in seiner Epoche. Action francaise – Italienischer Faschismus – Nationalsozialismus. München 1963 [seneste utgave 2000]. ISBN 3-7610-7248-1
  • (red.): Theorien über den Faschismus. 6. oppl. München 1984. ISBN 3-492-10365-0
  • Deutschland und der Kalte Krieg, 2. oppl. Stuttgart 1985
  • Marxismus und Industrielle Revolution, Stuttgart 1983
  • Der europäische Bürgerkrieg 1917 – 1945. Nationalsozialismus und Bolschewismus, 4. oppl. Frankfurt/M. 1989
  • Das Vergehen der Vergangenheit. Antwort an meine Kritiker im sogenannten Historikerstreit, Berlin 1988.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ernst Nolte: Historiker Ernst Nolte ist tot». Die Zeit. 18. august 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 18. august 2016. 
  2. ^ a b Strute, Karl and Doelken, Theodor (editors) Who's Who In Germany 1982–1983 Volume 2 N-Z, Verlag AG: Zurich, 1983 s. 1194
  3. ^ Roman, Thomas (28. mars 2003). «Questions a Ernst Nolte (Interview with Nolte in French)». Eurozine. Besøkt 21. juni 2007. 
  4. ^ Maier (1988) s. 26, 42
  5. ^ Maier (1986) s. 38
  6. ^ Sheehan, Thomas (14. januar 1993). «A Normal Nazi» (PDF). New York Review of Books. Arkivert fra originalen (PDF) 2007-09-26. Besøkt 14. juli 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]