Ernst Nolte

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Ernst Nolte
Født 11. januar 1923
Witten
Død 18. august 2016
Berlin
Barn Georg Nolte, Dorothee Nolte
Alma mater Westfälische Wilhelms-Universität Münster, Friedrich-Wilhelms-Universität zu Berlin, Albert-Ludwigs-Universität, Universität zu Köln
Nasjonalitet Tyskland
Språk tysk
Utmerkelser Konrad Adenauer Prize, Hanns Martin Schleyer-prisen

Ernst Nolte (født 11. januar 1923 i Witten, død 18. august 2016 i Berlin[1]) var en tysk historiker og filosof. Noltes viktigste forskningsområde var komparative studier av fascisme og kommunisme.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Ernst Nolte ble født i Witten i Westfalen i Tyskland, inn i en romersk-katolsk familie. Noltes foreldre var Heinrich Nolte, en skolerektor, og Anna Nolte (pikenavn Bruns).[2] Ifølge Nolte i et intervju den 28. mars 2003 i den franske avisen Eurozine var hans første møte med kommunismen hos et legekontor da han som syvåring i 1930 leste en tysk oversettelse av en sovjetisk barnebok som angrep den katolske kirke, noe som provoserte ham.[3]

Akademisk virke[rediger | rediger kilde]

I 1941 ble Nolte fritatt fra militærtjeneste på grunn av en deformert hånd, og han studerte filosofi, filologi og gresk ved universitenene i Münster, Berlin, og Freiburg.

Ved Freiburg var Nolte en student av Martin Heidegger, som han anerkjente som en stor innflytelse.[4][5] Fra 1944 og utover var Nolte en nær venn av familien Heidegger, og i 1945 da professoren fryktet å bli arrestert av franskmennene, gav Nolte ham mat og klær til en forsøkt rømning.[6] Eugen Fink var en annen professor som influerte Nolte. Etter 1945 da Nolte mottok sin BA i filosofi ved Freiburg, arbeidet han som en lærer ved et gymnasium (videregående). I 1952 mottok han en doktorgrad i filosofi ved Freiburg for sin tese Selbstentfremdung und Dialektik im deutschen Idealismus und bei Marx («Selvfremmedgjøring og dialektikk i tysk idealisme og Marx»).

Nolte begynte deretter studier i samtidshistorie (Zeitgeschichte). Han gav ut sitt habilitasjonsskrift tildelt ved Universitetet i Köln, Der Faschismus in seiner Epoche, på bokform i 1963, en bok som gjorde ham internasjonalt kjent.

I 1963 publiserte Nolte sin anerkjente bok Der Faschismus in seiner Epoche, som gjorde ham internasjonalt kjent. Boken ble akseptert som habilitasjonskrift i 1964, og året etter ble Nolte utnevnt til professor i nyere historie ved Universität Marburg. Fra 1973 til sin emeritering i 1991 var han professor i nyere historie ved Freie Universität Berlin.

Mellom 1965 og 1973 arbeidet Nolte som professor i nyere historie ved Universitet i Marburg, og fra 1973 til 1991 for det samme fag ved Freie Universität Berlin.

I 2000 mottok han Konrad-Adenauer-prisen.

Ekteskap og familie[rediger | rediger kilde]

Nolte giftet seg med Annedore Mortier[2] og sammen fikk de en sønn, folkerettsjuristen Georg Nolte, som nå er professor i internasjonal jus ved Humboldt-Universität zu Berlin.

Verker (utvalg)[rediger | rediger kilde]

  • Der Faschismus in seiner Epoche. Action francaise – Italienischer Faschismus – Nationalsozialismus. München 1963 [seneste utgave 2000]. ISBN 3-7610-7248-1
  • (red.): Theorien über den Faschismus. 6. oppl. München 1984. ISBN 3-492-10365-0
  • Deutschland und der Kalte Krieg, 2. oppl. Stuttgart 1985
  • Marxismus und Industrielle Revolution, Stuttgart 1983
  • Der europäische Bürgerkrieg 1917 – 1945. Nationalsozialismus und Bolschewismus, 4. oppl. Frankfurt/M. 1989
  • Das Vergehen der Vergangenheit. Antwort an meine Kritiker im sogenannten Historikerstreit, Berlin 1988.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Ernst Nolte: Historiker Ernst Nolte ist tot». Die Zeit. 18. august 2016. ISSN 0044-2070. Besøkt 18. august 2016. 
  2. ^ a b Strute, Karl and Doelken, Theodor (editors) Who's Who In Germany 1982–1983 Volume 2 N-Z, Verlag AG: Zurich, 1983 s. 1194
  3. ^ Roman, Thomas (28. mars 2003). «Questions a Ernst Nolte (Interview with Nolte in French)». Eurozine. Besøkt 21. juni 2007. 
  4. ^ Maier (1988) s. 26, 42
  5. ^ Maier (1986) s. 38
  6. ^ Sheehan, Thomas (14. januar 1993). «A Normal Nazi». New York Review of Books. Besøkt 14. juli 2007. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]