Emily Brontë

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Emily Brontë
Emily Brontë by Patrick Branwell Brontë restored.jpg
Født30. juli 1818[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
The Brontë Birthplace[5]Rediger på Wikidata
Død19. des. 1848[6][1][2][3]Rediger på Wikidata (30 år)
Haworth, EnglandRediger på Wikidata
Beskjeftigelse lyriker,[7] romanforfatter,[7] skribent,[8] lærer, guvernante
Utdannet ved Cowan Bridge School, Pensionnat de Demoiselles (18421842)Rediger på Wikidata
Ektefelle ingen[9]Rediger på Wikidata
Far Patrick Brontë[10]Rediger på Wikidata
Mor Maria Branwell[10]Rediger på Wikidata
Søsken Branwell Brontë[10], Charlotte Brontë[10], Anne Brontë[10], Elizabeth Brontë[10], Maria Brontë[10]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet Det forente kongerike Storbritannia og IrlandRediger på Wikidata
Gravlagt St Michael and All Angels' Church, HaworthRediger på Wikidata
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[11]
PseudonymEllis Bell
PeriodeRomantikken
SjangerFiksjon,[12] poesi[12]
IMDbIMDb
Signatur
Emily Brontës signatur

Emily Jane Brontë (født 30. juli 1818 i Thornton i West Riding of Yorkshire, død 19. desember 1848 i Haworth i Bradford) var en engelsk forfatter. Hennes eneste roman, Stormfulle høyder (Wuthering Heights, 1847), regnes som en betydelig klassiker og er et godt eksempel på gotisk litteratur.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Hun var det femte av seks barn av den anglikanske presten Patrick Brontë (1777–1861). Søskenflokken var:

  • Maria f. 1814
  • Elizabeth f. februar 1815
  • Charlotte f. april 1816
  • Branwell f. juni 1817
  • Emily f. juli 1818
  • Anne f. januar 1820

Etternavnet Brontë er gresk (Βροντή) og betyr «torden».[13] Bemerkelsesverdig nok ble de tre Brontë-søstrene alle kjente forfattere: Charlotte, Emily og Anne. Broren Branwell (1817–48) er kjent som maler.

I mai 1821 flyttet morens søster, tante Elizabeth, inn hos dem, og i september samme år døde moren. I november 1824 begynte Emily på skolen. I mai 1825 døde eldstesøsteren Maria av tuberkulose. Det samme gjorde ti år gamle Elizabeth måneden etter. Fra da av gikk barna på hjemmeskole og fikk undervisning av sin far og sin mors søster frem til 1830. I juni 1826 fikk Branwell en eske med tolv tinnsoldater som inspirerte de fire gjenlevende søsknene til fantasi-rikene Glass Town, Angria og Gondal. De to eldste diktet frem Glass Town og Angria; Emily og Anne fantaserte frem Gondal i 1831 mens Charlotte var på kostskole. I juli 1835 dro Emily til skolen Roe Head, der hennes undervisning ble betalt av at Charlotte arbeidet der som lærer, men alt i oktober overtok Anne Emilys friplass ved skolen.[14] De tre månedene borte fra Haworth[15] gjorde Emily så syk at Charlotte fryktet for livet hennes. Fratatt muligheten til å søke tilflukt i fantasi-riket Gondal hun delte med søsteren Anne, ble Emily fysisk syk. Charlotte på sin side lengtet etter fantasi-riket Angria som utløp for sin fantasi og skaperevne.[16]

Søsknene hadde ingen isolert barndom. De ble ivaretatt av morens søster og den vennlige, midaldrende hushjelpen Tabitha Aykroyd.[17] Prestegården der de bodde, var et sted der folk støtt kom innom. Avgjørende var også Patrick Brontës syn på barneoppdragelse, helt uvanlig Wordsworth-aktig liberalt i viktoriatiden. Han oppmuntret barna til å farte fritt rundt om på heiene og plukke de bøkene de likte fra reolene. Han lærte dem å lese, og underviste dem i geografi, historie og matematikk. Av sin sparsomme lønn klarte han å skaffe barna de beste lærerne innenfor kunst og musikk. Hans egen tidlige «ubeskrivelige glede» over å skrive, og hans kjærlighet til naturen bidro sterkt til at de utviklet et rikt indre liv.[18]

Lærerinne[rediger | rediger kilde]

Høsten 1838 begynte Emily i en lærerpost i Halifax, men kom hjem til Haworth allerede i mars 1839. Deretter var hun hjemmeværende datter og farens husholderske, selv om hun og søstrene sommeren 1841 planla å åpne en skole selv. Det ble ikke av, og hun og Charlotte dro i stedet til Brüssel i februar 1842 for å bedre sine språkkunnskaper. I oktober 1842 døde tante Elizabeth og etterlot hver av niesene £ 350. Emily ble likevel i Haworth, ettersom deres far så svært dårlig frem til stæroperasjonen i 1846.[19]

Forfatterinne[rediger | rediger kilde]

Charlottes venninne Ellen Nussey bemerket at Emily og Anne lenge var «som tvillinger», men med årene resulterte Emilys tvangsmessige behov for å trekke seg tilbake - (I'm happiest when most away[20]), spesielt fra sin familie som hun følte kunne misforstå henne - i at heller ikke Anne var kjent med Emilys arbeid. Deres felles fantasi-rike Gondal var av stor betydning for Stormfulle høyder. Tema og skildringer tyder på at romanen vokste frem av Gondal-sagaen, der det opptrer et mørkt, uutgrunnelig Gondal-barn som minner sterkt om Heathcliff. Emily fortsatte også å skrive om Gondal etter at romanen var ferdig.[21] Emilys opplevelse av Maria Stuarts tragiske liv og død gjennomsyrer Gondal-sagaen.

Gondal er blitt kalt «det hemmelige rommet i Emily Brontës fantasi». De rundt 200 diktene hun etterlot seg, gir glimt inn i et sinn fylt av historier om kampvilje, sterk kjærlighet og tragedie, slik hun beretter om i Stormfulle høyder. Men Gondal var ikke så mye et alternativ til den virkelige verden som en måte å beskrive denne verden på. Gondal fikk Emily og Anne til å teste ut lyrikk som en måte å uttrykke seg på. Men med årene sluttet Anne å dele Emilys oppfatning av Gondal som hadde vært deres felles verksted og lekeplass. I oppveksten hadde Brontë-søstrene næret hverandres fantasi, og utprøvde og utviklet i sine tidlige historier forskjellige temaer og stilarter som ledet frem til deres dikt og romaner i voksen alder.[22]

Emilys akvarell av hunden Keeper, 1838.

De tre søstrene debuterte sammen som forfattere i 1846 med diktsamlingen Poems by Currer, Ellis, and Acton Bell, det vil si under mannlige psevdonym. Emily var «Ellis Bell». Bare to bøker ble solgt.[23] Men i 1847 ble Emilys Stormfulle høyder og Annes roman Agnes Grey antatt for utgivelse, mens Charlottes The Professor ble refusert. I stedet ble hennes roman Jane Eyre utgitt 29. oktober 1847 og møtt med rosende anmeldelser. Forlaget skyndte seg da å utgi også søstrenes romaner.[24]

Stormfulle høyder utkom i desember 1847, samtidig med søsteren Annes bok Agnes Grey. Boken ble først utgitt under samme psevdonym som diktene, «Ellis Bell». Da søsteren Charlotte utga ny utgave av boken i 1850, etter Emilys død, var forfatterens navn korrekt angitt i boken. Romanen ble først antatt å være skrevet av Charlotte Brontë, og den nye utgaven var ment å avkrefte dette. Hun fortsatte likevel å gjøre forandringer i senere utgaver, endringer som først nylig er fjernet, slik at boken er tilbakeført til Emilys versjon.[25]

Emily Brontë døde i 1848 av tuberkulose, som sin mor og eldre søstre. Samme år døde også Branwell; året etter døde Anne av tuberkulose, og Charlotte i 1855. Deres far som levde til 1861, hadde da mistet alle sine barn.[26]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 4258[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, oppført som Emily Bronte, GeneaStar person-ID brontee[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, oppført som Emily Bronte, Vegetti Catalog of Fantastic Literature NILF ID 10632[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ National Heritage List for England, English Heritage-nummer 1132988[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ a b Virginia Blain; Isobel Grundy; Patricia Clements (1990) (på en), The Feminist Companion to Literature in English: Women Writers from the Middle Ages to the Present, OL2727330W, Wikidata Q18328141 
  8. ^ Charles Dudley Warner, red. (1897) (på en), Library of the World's Best Literature, Wikidata Q19098835, https://www.bartleby.com/library/bios/ 
  9. ^ The Irish Times, «The Emily Bronte mystery», utgitt 4. august 1998, besøkt 18. juni 2022, «Emily Bronte never married, [...]»[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ a b c d e f g The Feminist Companion to Literature in English, side(r) 140[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb118941463; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 118941463.
  12. ^ a b http://id.loc.gov/authorities/names/n79018755.
  13. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. xxi), Oxford University Press, ISBN 978-0-19-282763-0
  14. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. liii)
  15. ^ Haworth i Penninene
  16. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. xxiii)
  17. ^ «Tabitha Ackroyd»
  18. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. xv)
  19. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. lv)
  20. ^ I'm happiest when most away
  21. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. xl-xli)
  22. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. xliii)
  23. ^ «Emily Brontë»
  24. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. lvi)
  25. ^ Farsethås, Ane (2005): Essensielt, litteraturens og filmens klassikere. Cappelen. ISBN 978-82-24713-3
  26. ^ Christine Alexander (red): The Brontës; Tales of Glass Town, Angria, and Gondal (s. lvi)

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: en:Author:Emily Brontë – originaltekst