Stormfulle høyder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Stormfulle høyder
Wuthering Hights
Stormfulle høyder
Forfatter/e Emily Brontë
Sjanger Roman
Utgitt 1847

Stormfulle høyder (engelsk Wuthering Heights) er en roman fra 1847 av den engelske forfatteren Emily Brontë (18181848). Romanen ble utgitt i 1847 under pseudonymet «Ellis Bell». Samme år romandebuterte også søstrene Charlotte Brontë og Anne Brontë. Boken er Brontës eneste roman, og regnes som en klassiker i engelsk litteratur. Boken er beskrevet som «en av viktoriatidens merkeligste romaner, en kjærlighetsroman uten en eneste helt».[1]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Emily Brontë debuterte som forfatter i 1846, med en diktsamling skrevet av henne og de to søstrene, og utgitt under mannlige psevdonym.

Gården Top Withens i West Yorkshire skal ha være en inspirasjonskilde i skildringen av herregården Wuthering Heights; ikke selve bygningen, men beliggenheten. «De ödsligt skrämmande Yorkshirehederna är mer än en effektfull bakgrund till det erotiska dramat; de spelar rentav huvudrollen»[2]

Romanens handling er lagt til en avsidesliggende herregård, i et «mørkt, dystert og isolert landskap»[1] i tråd med sjangerforventningene i gotisk litteratur. Dette i motsetning til søstrenes romaner, som foregår i «borgerlige salonginteriører»[1].

Handling[rediger | rediger kilde]

Romanen har to fortellere; Mr Lockwood er fortelleren i rammefortellingen som foregår 30 år etter hovedhandlingen. Fra fjerde kapittel fortelles imidlertid historien av hushjelpen Nelly Dean, om enn fremdeles gjennom mr Lockwoods referat.

Mr Lockwood reiser fra byen og ut på landet som den nye leietakeren på gården Thrushcross Grange, et anneks til herregården Wuthering Heights. Boken åpner med at han avlegger et besøk hos jordeieren, Mr Heathcliff, som bor på gården Wuthering Heights. Lockwood oppfatter Heathcliff som svært uhøflig og spør derfor senere hushjelpen Nelly Dean om historien bak Heathcliff og Wuthering Heights.

Handlingen hopper nå 30 år tilbake i tid, da gatebarnet Heathcliff fra Liverpool ble adoptert av godseieren Mr Earnshaw. Heathcliff og stesøsteren Catherine blir forelsket i hverandre. Når Earnshaw dør arver sønnen Hindley godset, noe som slår uheldig ut for Heathcliff. Hindley behandler ham svært dårlig. Heathcliff faller i sosial status og samtidig begynner Edgar Lintron å gjøre kur til Cathrine. Catherine bestemmer seg til slutt for å gifte seg med Edgar, ettersom et ekteskap nedover i klassene vil være uakseptabelt. Heathcliff overhører dette, og forsvinner fra godset.

Etter fem år kommer Heathcliff tilbake med en betydelig formue. Heathcliff er fast bestemt på hevn mot de som «stjal» Catherine fra ham, og overtar etterhvert godset og begynner å sabotere for Edgar. Samtidig gifter han seg med Edgars søster Isabella, noe som gjør at han vil være i posisjon til å arve godset hans. Slik blir han og Catherine gift med to søsken. Catherine død i barselseng, noe som bare gjør Heathcliff mer bitter. Like etterpå flykter Isabella, hun føder senere Heathcliffs barn Linton. Samtidig vokser Catherine (dy) opp sammen med faren Edgar.

Oversikt over personene i boken.
Boken berømmes for sin innviklede og gåtefulle intrige, «där symmetrier och sykliska namnskiften spelar en viktig roll. Så gifter sig exempelvis Catherine Earnshaw och blir Catherine Linton, och hennes dotter Catherine Linton gifter sig och blir Catherine Heathcliff för att senare gifta om sig och bli Catherine Earnshaw!»[2]

Når Isabella dør vender sønnen Linton tilbake til Heathcliff. Senere tvinger Heathcliff Linton til å gifte seg med Catherine (dy). Deretter dør både Linton og Edgar, noe som gjør at Heathcliff får full kontroll over Catherine (dy). På grunn av arvelovene i England på den tiden, faller eiendomsretten til Thrushcross Grange over i Heathcliffs hender. «Heathcliff fortsetter sine hevnaksjoner på neste generasjon, men hjemsøkes av Catherines ånd, sulter seg ihjel og forenes med henne i døden»[3], ved å begraves ved siden av henne.

Lockwood blir sjokkert når han får høre denne historien, og drar tilbake til London. Boken slutter med at Lockwood oppsøker de to gravene, uten helt å bestemme seg for hva han synes.

Tema[rediger | rediger kilde]

Romanen ble ikke godt mottatt blant kritikere i sin viktorianske samtid, som mente at boken hadde en utydelig og ambivalent moral. «I dess skildring av en mörk, vild, av otämjda naturkrafter styrd erotik bortom allt förnuft, med latenta och ibland tämligen manifesta inslag av sadism, fanns uppenbarligen någonting som tangerade gränsen för victoriansk tabuering.»[2]

Ralph Fiennes spilte Heathcliff i en film fra 1992. Heathcliff er den mest interessante av karakterene i romanen, han er «en usedvanlig mutt og tverr antihelt, tidvis beskrevet som demonisk»[1]. Han er et hittebarn i familien Earnshaw på Wutherings Heights, angivelig av sigøyneravstamning; og hans ubesvarte kjærlighet til fostersøsteren Catherine er romanens drivkraft. «Han vier sitt liv til å hevne seg på familien Earnshaw»[4]

Forholdet mellom hovedpersonene Catherine og Heathcliff fremstilles som en komplisert og ulykkelig kjærlighetshistorie. «Selv om deres kjærlighet først og fremst ytrer seg ved at de plager hverandre med å gifte seg ulykkelig på hver sin kant, bevarer de et bånd fra barndommen av og til Catherine dør - like etter klimakset i den endelige kjærlighetserklæringen»[1].

Romanens komplekse fortellerstruktur, med lag på lag av upålitelige fortellere, gjør at personenes motiver og relasjoner bare gradvis trer fram, noe som «understreker romanens perspektiv på menneskelige erfaringer og følelser som noe dulgt og privat, som bare glimtvis kan forstås av andre.»[1]

Adapsjoner[rediger | rediger kilde]

Som en av de store romanene i engelsk litteratur blir det ofte referert til romanen i annen litteratur og i populærkultur. Kate Bush utga i 1978 sangen «Wuthering Heights» som sin debutsingle. I Formørkelsen, den tredje av Stephenie Meyers romaner i Twilight-bøker, siterer hovedpersonen Belle hyppig fra Stormfulle høyder for å tolke sin egen forelskelse.

Både Bernard Herrmann (i 1943-51) og Carlisle Floyd (i 1958) har skrevet operaer over romanen. Bernard J. Taylor har skrevet en musikal i 1992 og Cliff Richard produserte og spilte i musikalen Heathcliff i 1996.

Den første filmatiseringen ble laget i 1920, den er sannsynligvis tapt.[5] En film fra 1939 hadde Merle Oberon, Laurence Olivier og David Niven i hovedrollene. Timothy Dalton spilte i en film fra 1970; mens Ralph Fiennes og Juliette Binoche spilte i Emily Brontë's Wuthering Heights (1992), og MTV-versjonen Wuthering Heights (2003) hadde Erika Christensen, Mike Vogel og Christopher Masterson i de største rollene.

Norske utgaver[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Ane Farsethås. Essensielt, litteraturens og filmens klassikere. Cappelen, 2005. ISBN 978-82-24713-3
  2. ^ a b c Bernt Olsson og Ingemar Algulin. Litteraturens historia i världen. Stockholm. Norstedts, 1990. ISBN 91-1-943422-7
  3. ^ Snorre Evensberget. Litterært leksikon. Stenersen, 2000. ISBN 82-7201-261-8
  4. ^ Hans Levander. Hvem er hvem i litteraturen. Kunnskapsforlaget, 1997. ISBN 82-573-0670-3
  5. ^ For en fullstendig liste over filmer, se en:List of Wuthering Heights adaptations
  • Claire Jones: Wuthering Heights, York Notes Advanced. York Notes 2004

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Wikisource-logo.svg Wikisource: en:Wuthering Heights – originaltekst