Hermann Emil Fischer
| Hermann Emil Fischer | |||
|---|---|---|---|
 Hermann Emil Fischer | |||
| Født | 9. okt. 1852[1][2][3][4] Euskirchen, Tyskland | ||
| Død | 15. juli 1919[1][4][5][6] (66 år) Berlin, Tyskland | ||
| Beskjeftigelse | Biokjemiker, kjemiker, universitetslærer | ||
| Akademisk grad | Professor | ||
| Utdannet ved | Rheinische Friedrich-Wilhelms-Universität Université de Strasbourg | ||
| Doktorgrads- veileder | Adolf Baeyer | ||
| Ektefelle | Agnes Gerlach | ||
| Nasjonalitet | Det tyske keiserrike | ||
| Gravlagt | Friedhof Wannsee, Lindenstraße | ||
| Medlem av | 13 oppføringer
Royal Society (1899–)
Göttingens vitenskapsakademi Kungliga Vetenskapsakademien Kungliga Fysiografiska Sällskapet i Lund American Academy of Arts and Sciences Accademia Nazionale dei Lincei Det russiske vitenskapsakademi Det prøyssiske vitenskapsakademiet Accademia Nazionale delle Scienze detta dei XL Académie nationale de médecine Bayerische Akademie der Wissenschaften National Academy of Sciences (1904–) (Foreign Associate of the National Academy of Sciences) Accademia delle Scienze di Torino (1897–)[7] | ||
| Utmerkelser | Nobelprisen i kjemi (1902) | ||
| Arbeidssted | Universitetet i München (1875-81) Universitetet i Erlangen (1881-88) Universitetet i Franken (1888-92) Universitetet i Berlin (1892-1919) | ||
| Fagfelt | Kjemi | ||
| Doktorgrads- veileder | Adolf von Baeyer | ||
| Doktorgrads- studenter | Otto Diels Julius Tafel | ||
| Kjent for | Studier av sukker og puriner | ||
|
| Nobelprisen i kjemi 1902 |
Hermann Emil Fischer (født 9. oktober 1852 i Flamersheim ved Euskirchen, død 15. juli 1919 i Berlin) var en tysk kjemiker og nobelprisvinner. Han ble tildelt Nobelprisen i kjemi i 1902 for sitt arbeid om sukker- og purinsyntesene.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Emil Fischer vokste opp i Euskirchen som de yngste barn og eneste sønn ved siden av seks døtre til Laurenz Fischer (1807–1902) og hans hustru Julie Poensgen (1819–1882), tanten til Düsseldorf-forretningsmannen Carl Poensgen.
I februar 1888 giftet han seg i Erlangen med Agnes Gerlach (ca. 1861–1895), datter av anatomiprofessor Joseph von Gerlach. Paret fikk tre barn: den senere kjemiker Hermann Fischer (1888–1960), Walter (1891–1916) og Alfred (1894–1917).[8][9]
To av hans mest kjente bøker er Untersuchungen über Aminosäuren, Polypeptide und Proteine (1906) og Anleitung zur Darstellung organischer Präparate (1887). Sammen med Jacob Volhard utgav han 1902 en biografi om August Wilhelm von Hofmann.
Fischer var medlem av vitenskapsakademiene i mange land. Han mottok Davymedaljen 1890 og Nobelprisen i kjemi i 1902.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ annuaire prosopographique: la France savante, «Emil Hermann Fischer», CTHS person-ID 119087[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.academie-medecine.fr, oppført som Emil FISCHER, National Academy of Medicine (France) member ID 1316, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Hrvatska enciklopedija, Hrvatska enciklopedija-ID 19716, oppført som Emil Herman Fischer[Hentet fra Wikidata]
- ^ Proleksis Encyclopedia, oppført som Emil Hermann Fischer, Proleksis enciklopedija-ID 1165[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som Emil Fischer, Gran Enciclopèdia Catalana-ID 0027083[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.accademiadellescienze.it, Accademia delle Scienze di Torino ID emil-fischer, besøkt 1. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ Max Bergmann (Hrsg.), Emil Fischer: Aus meinem Leben. Geschrieben in dem Unglücksjahre 1918. Berlin, Julius Springer, 1922. Onlineversjon)
- ^ Dörthe Kähler (Hrsg.), Andrea Tran-Betcke, Emil Fischer: Der Nobelpreisträger - Emil Fischer in Berlin. Eine Erkundungsreise. Verlag rainStein-Bibliothek, 2009, ISBN 978-3-940634-09-2
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Nobelprisen i kjemi 1902 hos Nobelprize.org
- (en) Hermann Emil Fischer hos Nobelprize.org i forbindelse med tildelingen av Nobelprisen i kjemi 1902