Elisabeth Bjørnestad

Legg til lenke
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Elisabeth Bjørnestad
Født1969[1]Rediger på Wikidata
BeskjeftigelseForsker Rediger på Wikidata
Utdannet vedNTNU, UiO
UtdannelseDoktor i barnehagepedagogikk
NasjonalitetNorge

Elisabeth Bjørnestad (født 1969) er en norsk barnehage- og klasseromsforsker. Hun er tilsatt som professor ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier ved Oslomet - storbyuniversitetet og som professor II ved Fakultet for lærerutdanning og kunst- og kulturfag ved Nord universitet.[2][3]

Bjørnestads forskning har særlig beskjeftiget seg med overgangen mellom barnehage og skole.

Utdanning og yrkeskarriere[rediger | rediger kilde]

Bjørnestad er utdannet førskolelærer ved Barnevernsakademiet i Oslo, og har hovedfag i pedagogikk fra Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og en doktograd i barnehagepedagogikk fra Universitetet i Oslo.[4][5] Doktoravhandlingen hadde tittelen Seksåringenes klasseromsaktiviteter. En kvalitativ studie av norske førsteklasser og svenske förskoleklasser, og ble publisert i 2009.[6] I 2008 ble Bjørnestad ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Oslo og Akershus (nå Oslomet - storbyuniversitetet).[7]

Forskningsprosjekter[rediger | rediger kilde]

Bjørnestad ledet forskningsprosjektet Gode barnehager for barn i Norge (GoBaN). GoBaN var Norges største forskningsprosjektet på barnehagefeltet, der 1200 barnehagebarn ble fulgt fra de var to år gamle og frem til skolestart. Formålet var å undersøke hvordan barnehagen påvirker barna, hva som betegner en god barnehage og hvilke faktorer som påvirker barnas trivsel og utvikling. Prosjektet var et samarbed mellom Oslomet - storbyuniversitetet, Universitetet i Stavanger, Universitetet i Sørøst-Norge og Nord universitet og ble finansiert av Kunnskapsdepartementet og Norges forskningsråd.[8][9] Prosjektet pågikk fra 2012 til 2019.

GoBaN skal fra 2020 videreføres til prosjektet Equity in Education – BeProS, der de samme barna skal følges videre inn i barneskolen. Det overordnede formålet er å undersøke utdanningsmulighetene for barn i Norge, ved å studere hvordan forholdene i tidlig barndom påvirker barnas utvikling i grunnskolen.[10][11]

Fra 2020 skal Bjørnestad lede et forskningsprosjekt som skal evaluere effekten av den såkalte Seksårsreformen - også kjent som Reform 97. Prosjektet skal pågå frem til 2023.[12]

Vitenskapelige publikasjoner[rediger | rediger kilde]

Et utvalg av Bjørnestads publikasjoner:

  • Tuastad, Svein Erik; Bjørnestad, Elisabeth; Alvestad, Marit (2019). Contested quality: the struggle over quality, play and preschooling in Norwegian early childhood education and care. Garvis, Susanne; Phillipson, Sivanes (Red.). Policification of Early Childhood Education and Care: Early Childhood Education in the 21st Century Vol III. 13. s. 154-174. Routledge.[13]
  • Becher, Aslaug Andreassen; Bjørnestad, Elisabeth; Hogsnes, Hilde Dehnæs (2019). Lek og lekende perspektiver i skolens første år. Lek i begynneropplæringen. Lekende tilnærminger til skole og SFO. Kap 1. s. 15-26. Universitetsforlaget.[14]
  • Becher, Aslaug Andreassen; Bjørnestad, Elisabeth; Hogsnes, Hilde Dehnæs (2019). Lek i begynneropplæringen. Lekende tilnærminger til skole og SFO. ISBN 9788215034133. Universitetsforlaget.[14]
  • Bjørnestad, Elisabeth; Broekhuizen, Martine Louise; Os, Ellen; Baustad, Anne Grethe (2019). Interaction Quality in Norwegian ECEC for Toddlers Measured with the Caregiver Interaction Profile (CIP) Scales. Scandinavian Journal of Educational Research.[15]
  • Bjørnestad, Elisabeth; Baustad, Anne Grethe; Alvestad, Marit (2019). To what extend does the ITERS-R address pedagogical quality as described in the Norwegian Framework plan?. Phillipson, Sivanes; Garvis, Susanne (Red.). Teachers' and Families' Perspectives in Early Childhood Education and Care Early Childhood Education in the 21st Century Vol. II, 1st Edition. 13. s. 155-171. Routledge.[16]
  • Løkken, Ingrid Midteide; Broekhuizen, Martine Louise; Barnes, Jaqueline; Moser, Thomas; Bjørnestad, Elisabeth (2018). Interaction-quality and children’s social competence in Norwegian ECEC. Varhaiskasvatuksen Tiedelehti. Vol. 7.[17]
  • Baustad, Anne Grethe; Rønning, Wenche; Bjørnestad, Elisabeth (2018). Norwegian ECEC staff’s thinking on quality of interaction. 15 s. Early Child Development and Care.[18]
  • Løkken, Ingrid Midteide; Broekhuizen, Martine; Moser, Thomas; Bjørnestad, Elisabeth; Hegna, Maren Meyer (2018). Evaluation of the Lamer social competence in preschool scale. Nordisk Barnehageforskning. Vol. 17.[19]
  • Løkken, Ingrid Midteide; Bjørnestad, Elisabeth; Broekhuizen, Martine; Moser, Thomas (2018). The relationship between structural factors and interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers. International Journal of Child Care and Education Policy. Vol. 12:9.[20]
  • Bjørnestad, Elisabeth; Os, Ellen (2018). Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R. European Early Childhood Education Research Journal. Vol. 26.[21]
  • Bjørnestad, Elisabeth; Tuastad, Svein Erik; Alvestad, Marit (2017). Kvaliteten i norske barnehagar: Eit nytt Pisa-sjokk?. Studsrød, Ingunn; Tuastad, Svein Erik (Red.). Barneomsorg på norsk: i samspill og spenning mellom hjem og stat. Kapittel 9. s. 173-190. Universitetsforlaget.[22]
  • Alvestad, Marit; Tuastad, Svein Erik; Bjørnestad, Elisabeth (2017). Barnehagen i ei brytningstid. Spenninga mellom samfunnsnytte og barndommen sin eigenverdi. Studsrød, Ingunn; Tuastad, Svein Erik (Red.). Barneomsorg på norsk: i samspill og spenning mellom hjem og stat. Kapittel 8. s. 154-172. Universitetsforlaget.[22]
  • Os, Ellen; Bjørnestad, Elisabeth (2016). Undersøkelse av støtte til samspill mellom småbarn. Et kritisk blikk på ITERS-R-skalaen. Gulpinar, Tona; Hernes, Leif; Winger, Nina (Red.). Blikk fra barnehagen. 4. s. 69-95. Fagbokforlaget.[23]

En fullstendig liste over Bjørnestads publikasjoner ligger på Oslomets ansattside.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ viaf.org[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b storbyuniversitetet, OsloMet-. «Elisabeth Bjørnestad». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 1. november 2020. 
  3. ^ «HVORDAN KAN BARNEHAGENE BLI ENDA BEDRE?». Udir-magasinet. Arkivert fra originalen 7. november 2020. Besøkt 1. november 2020. 
  4. ^ «AVLYST - STYRERKONFERANSEN - 2020 - NY DATO - AVLYST». Agder. Besøkt 1. november 2020. 
  5. ^ «PBL Lederkonferanse: Få innblikk i de viktigste funnene fra GoBaN». PBL (norsk). Besøkt 1. november 2020. 
  6. ^ ORCID. «Elisabeth Bjørnestad (0000-0003-4406-9969)». orcid.org (engelsk). Besøkt 1. november 2020. 
  7. ^ «HVORDAN KAN BARNEHAGENE BLI ENDA BEDRE?». Udir-magasinet. Arkivert fra originalen 7. november 2020. Besøkt 1. november 2020. 
  8. ^ «HVORDAN KAN BARNEHAGENE BLI ENDA BEDRE?». Udir-magasinet. Arkivert fra originalen 7. november 2020. Besøkt 1. november 2020. 
  9. ^ «PBL Lederkonferanse: Få innblikk i de viktigste funnene fra GoBaN». PBL (norsk). Besøkt 1. november 2020. 
  10. ^ S, Silje Wiken; grind (6. mai 2020). «Viderefører GoBaN-prosjektet – skal følge barna i barneskolen». www.barnehage.no (norsk). Besøkt 1. november 2020. 
  11. ^ storbyuniversitetet, OsloMet-. «Solid uttelling på forskningsmidler». www.oslomet.no (norsk). Besøkt 1. november 2020. 
  12. ^ «PBL Lederkonferanse: Få innblikk i de viktigste funnene fra GoBaN». PBL (norsk). Besøkt 1. november 2020. 
  13. ^ «Policification of Early Childhood Education and Care: Early Childhood Education in the 21st Century Vol III». Routledge & CRC Press (engelsk). Besøkt 1. november 2020. 
  14. ^ a b «Lek i begynneropplæringen». www.universitetsforlaget.no. Besøkt 1. november 2020. 
  15. ^ Bjørnestad, Elisabeth; Broekhuizen, Martine Louise; Os, Ellen; Baustad, Anne Grethe (2019). «Interaction Quality in Norwegian ECEC for Toddlers Measured with the Caregiver Interaction Profile (CIP)Scales». 20. ISSN 1470-1170. Besøkt 1. november 2020. 
  16. ^ «Teachers' and Families' Perspectives in Early Childhood Education and Care: Early Childhood Education in the 21st Century Vol. II». Routledge & CRC Press (engelsk). Besøkt 1. november 2020. 
  17. ^ Løkken, Ingrid Midteide; Broekhuizen, Martine; Barnes, Jaqueline; Moser, Thomas; Bjørnestad, Elisabeth (2018). «Interaction-quality and children’s social competence in Norwegian ECEC.». 338-361. ISSN 2323-7414. Besøkt 1. november 2020. 
  18. ^ Baustad, Anne Grethe; Rønning, Wenche; Bjørnestad, Elisabeth (2018). «Norwegian ECEC staff’s thinking on quality of interaction». 15. ISSN 1476-8275. Besøkt 1. november 2020. 
  19. ^ Løkken, Ingrid Midteide; Broekhuizen, Martine; Moser, Thomas; Bjørnestad, Elisabeth; Hegna, Maren Meyer (2018). «Evaluation of the Lamer social competence in preschool scale». 1-22. ISSN 1890-9167. doi:10.7577/nbf.2424. Besøkt 1. november 2020. 
  20. ^ Løkken, Ingrid Midteide; Bjørnestad, Elisabeth; Broekhuizen, Martine; Moser, Thomas (2018). «The relationship between structural factors and interaction quality in Norwegian ECEC for toddlers». 15. ISSN 1976-5681. doi:10.1186/s40723-018-0048-z. Besøkt 1. november 2020. 
  21. ^ Bjørnestad, Elisabeth; Os, Ellen (2. januar 2018). «Quality in Norwegian childcare for toddlers using ITERS-R». European Early Childhood Education Research Journal. 1. 26: 111–127. ISSN 1350-293X. doi:10.1080/1350293X.2018.1412051. Besøkt 1. november 2020. 
  22. ^ a b «Barneomsorg på norsk». www.universitetsforlaget.no. Besøkt 1. november 2020. 
  23. ^ «Blikk fra barnehagen | Leif Hernes mfl.». Fagbokforlaget.no. Besøkt 1. november 2020. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Elisabeth_Bjørnestad&oldid=23779778»