Edmond Y. Farhat

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Edmond Y. Farhat
Født20. mai 1933[1]Rediger på Wikidata
Libanon[2]
Død17. des. 2016[1]Rediger på Wikidata (83 år)
Roma
BeskjeftigelseUniversitetslærer, katolsk prest (1959–), diakon (1958–) Rediger på Wikidata
Embete
  • Katolsk erkebiskop (1989–)
  • titulær erkebiskop (1989–)
  • Apostolic Nuncio to Slovenia (Slovenia, 1995–)
  • Apostolic Nuncio to North Macedonia (Nord-Makedonia, 1995–)
  • Apostolic Nuncio to Turkey (Tyrkia, 2001–)
  • Apostolic Nuncio to Turkmenistan (Turkmenistan, 2001–)
  • Apostolic Nuncio to Austria (Østerrike, 2005–2009) Rediger på Wikidata
NasjonalitetLibanon[3]

Edmond Y. Farhat (født 20. mai 1933 i Ain Kfaa nær Byblos i Libanon, død 17. desember 2016 i Roma) var en maronittisk prelat, katolsk titulærerkebiskop, islamkjennere, og diplomat for Den hellige stol.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Prest[rediger | rediger kilde]

Edmond Farhat studerte teologi, filosofi og kanonisk rett i Paris og Roma. Den 28. mars 1959 ordinerte Boulos Boutros Meouchi, den maronittiske patriarken av Antiokia, ham til prest. Han tok sin doktorgrad i teologi og fra 1967 til 1989 var han assistent og undersekretær for generalsekretariatet for biskopssynoden i Roma og fra 1970 til 1989 professor i islamsk rett ved Statsuniversitetet i Sassari (Italia).

Titulærerkebiskop, delegat til Libya, nuntius til Libya og Algerie[rediger | rediger kilde]

Den 26. august 1989 ble han utnevnt til apostolisk delegat til Libya og apostolisk pro-nuntius til Tunisia og Algerie, samt titulærerkebiskop av Byblus, av pave Johannes Paul II. Den 20. oktober 1989 bispeviet paven ham personlig; medkonsekratorer var kurieerkebiskop Edward Idris Cassidy og den apostoliske nuntius til Polen, erkebiskop Francesco Colasuonno.

Nuntius tik Slovenia og til Makedonia[rediger | rediger kilde]

Den 26. juli 1995 ble han utnevnt til apostolisk nuntius i Slovenia og Makedonia. I denne egenskap var han også formidler av diplomatiske forbindelser mellom Malteserordenen og den unge republikk Makedonia, som dermed offisielt anerkjente ordenen.[4]

Nuntius til Turkmenistan og til Tyrkia[rediger | rediger kilde]

Den 11. desember 2001 ble han utnevnt til apostolisk nuntius i Turkmenistan og Tyrkia.[5] I Tyrkia førte hans engasjement for tyrkisk medlemskap i Den europeiske union til advarsler om at han ikke holdt seg innenfor tyrkisk lov om religionens begrensede rolle innen sivile anliggender.[6]

Nuntius til Østerrike[rediger | rediger kilde]

Pave Benedikt XVI utnevnte ham 26. juli 2005 til å etterfølge erkebiskop Georg Zur, som hadde trukket seg tilbake av aldersgrunner, til apostolisk nuntius i Østerrike.[7] Edmond Farhat ble sett på som en kjenner av situasjonen i Midtøsten. I løpet av sin funksjonstid i Tyrkia tok han til orde for at Tyrkia skulle bli med i EU, men advarte med skarpe ord om at religionsfriheten bør overholdes i den laisistiske tyrkiske stat. I Tyrkia var da voldshandlinger og drapstrusler mot kristne av dagens orden, og undertrykkelse av kristne intellektuelle ikke uvanlig. For å bidra til en bedring, måtte kristne i Europa gjære seg sterkere gjeldende overfor Tyrkia, mente erkebiskop Farhat.[8]

14. januar 2009 innvilget Benedikt XVI erkebiskop Farhats aldersbetingede fratreden som apostolisk nuntius til Østerrike med virkning fra 15. mars 2009.

Han ble i desember 2009 medlem av Kongregasjonen for salig- og helligkåringer.[9]

Han døde i Roma 17. desember 2016 etter lang tids sykdom.[10][11] Requiemmessen ble feiret ved Kathedra-alteret i Peterskirken den 19. desember med kardinal Angelo Comastri som hovedcelebrant.[12] Han ble begravet i Ain Kfaa. Den 15. januar 2017 feiret kardinal Pietro Parolin en høytidelig sjelemesse for ham i chiesa di San Marone i Roma; koncelebrerende var blant andre erkebiskopene Piero Marini og Agostino Marchetto og biskop François Eid.

Verker[rediger | rediger kilde]

  • Gerusalemme nei documenti Pontifici dal 1887 al 1984. Libreria Editrice Vaticana, Roma, 1987, ISBN 88-209-1664-9.
  • Quando i papi pregano, Vivereln, 1998.
  • Il Vaticano. I suoi significati e suoi monumenti. Libreria Editrice Vaticana, Roma, 2015.
  • Il mio cammino con il Sinodo dei vescovi. Ricordi e considerazioni. Libreria Editrice Vaticana, Roma, 2016.

Episkopalgenealogi[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Edmond Farhat, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id farhat-edmond, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Catalogue of the Library of the Pontifical University of the Holy Cross, Pontificia Università della Santa Croce ID 26630[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ BnFs generelle katalog, catalogue.bnf.fr, besøkt 25. mars 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ ORF: Edmond Farhat neuer Apostolischer Nuntius[død lenke] 26. juli 2005
  5. ^ «Rinunce e Nomine, 11.12.2001» (pressemelding) (italiensk). Holy See Press Office. 11. desember 2001. 
  6. ^ «Die Zukunft der Christen im Nahen Osten». kath.net. 
  7. ^ ORF: Edmond Farhat neuer Apostolischer Nuntius[død lenke] 26. juli 2005
  8. ^ Radiovaticana, 28. april 2007: http://www.oecumene.radiovaticana.org/ted/Articolo.asp?c=130863 Arkivert 10. oktober 2007 hos Wayback Machine. Österreich: Nuntius, Europa muss seinen Ursprung wiederfinden
  9. ^ Nomina di membri della Congregazione delle Cause dei Santi, i: Bollettino, 22. desember 2009.
  10. ^ Früherer Nuntius Farhat gestorben kathpress.at 19. desember 2016.
  11. ^ Noun, Fady (30. januar 2017). «In memory of Mgr Edmond Farhat, a bridge between the Vatican and the Islamic world». AsiaNews. 
  12. ^ http://www.farodiroma.it/morto-il-nunzio-libanese-edmond-farhat-il-suo-libro-testamento-sul-sinodo-dei-vescovi/. 
  13. ^ catholic-hierarchy.org farhat, lest 18. mars 2022
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Edmond_Y._Farhat&oldid=23687775»