Edward Idris Cassidy
| Edward Idris Cassidy | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Født | 5. juli 1924[1][2][3] Sydney | ||
| Død | 10. apr. 2021[4] (96 år) Newcastle[4] | ||
| Beskjeftigelse | Diplomat, katolsk prest (1949–) | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Pontificia Ecclesiastica Academia Det pavelige lateranuniversitet Parramatta High School | ||
| Nasjonalitet | Australia | ||
| Utmerkelser | Companion av Order of Australia (1990)[5] Storkors av Republikken Italias fortjenstorden (1988)[6] | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Edward Idris Cassidy (født 5. juli 1924 i Sydney i Australia, død 10. april 2021 i Newcastle i Australia) var en av Den katolske kirkes kardinaler. Han virket i det pavelige diplomati, og var 1989–2001 president for Det pavelige råd for fremme av kristen enhet.
Liv og virke
[rediger | rediger kilde]Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Edward Idris Cassidy arbeidet etter gymnaset i tre måneder ved Departementet for transport og veikontroll i New South Wales. Han valgte å fortsette utdannelsen ved presteseminaret i Springwood, hvor han begynte i februar 1943. Studiene ble fullført ved seminaret i Manly.
Prest
[rediger | rediger kilde]Han ble presteviet i 1949. Frem til 1952 arbeidet han i sognet Yende i bispedømmet Wagga Wagga. Deretter begynte han å studere ved Lateranuniversitetet i Roma. I 1955 tok han en doktorgrad i kirkerett der. I mellomtiden hadde han, i 1953, også begynt på Det pavelige kirkeakademiet, som er Pavestolens diplomatskole.
Det pavelige diplomati: Fra 1955 var han i Den hellige stols diplomatiske tjeneste. Han virket ved nuntiaturene i India (1955–1962), Irland (1962–1967), El Salvador (1967–1969) og Argentina (1969–1970).
Biskop
[rediger | rediger kilde]I 1970 ble Cassidy utnevnt til titulærbiskop av Amantia med personlig rang av erkebiskop, og pro-nuntius i Republikken Kina (det vil si på Taiwan) av pave Paul VI. Cassidy ble bispeviet den 15. november 1970 i Roma av kardinalstatssekretær Jean Villot. Medkonsekranter var kuriebiskopen Giovanni Benelli og erkebiskop Matthew Beovich, erkebiskop av Adelaide.
Folkerepublikken Kina hadde i 1951-tallet holdt den pavelige nuntius Antonio Riberi i husarrest og deretter utvist ham fra landet, og dermed flyttet han til den beseirede kinesiske regjering i Taipeh; det lå dermed ikke noe sidevalg fra Pavestolens side bak nuntiens plassering. I 1973 ble han i tillegg til stilling på Taiwan også apostolisk delegat til Burma. Deretter ble han i 1979 apostolisk delegat i Sør-Afrika og pro-nuntius i Lesotho. Hans siste diplomatiske postering var som pro-nuntius i Nederland, hvor han var fra 1984 til 1988.
Den romerske kurie
[rediger | rediger kilde]I 1988 ble han kalt til Roma, og ble sostituto (nestkommanderende) i seksjonen for alminnelige anliggender i Statssekretariatet.
I 1989 ble han president for Det pavelige rådet for fremme av kristen enhet, en stilling han hadde til han gikk av på grunn av høy alder i 2001. I 1999 var kardinal Cassidy sammen med Det lutherske verdensforbund ansvarlig for publikasjonen av Felleserklæringen om rettferdiggjørelseslæren, som ble ansett i vide kretser[hvem?] som en økomenisk milepæl mellom katolikker og lutheranere. Da han senere reflekterte på dette, sa Cassidy at dette var den ene ting han med trygghet ville fremlegge til sitt forsvar på dommedag.[7]
Kardinal
[rediger | rediger kilde]Ved konsistoriet juni 1991 ble han kreert til kardinaldiakon av pave Johannes Paul II, med Santa Maria in Via Lata som titteldiakonia. Han ble medlem av Kardinal- og bisperådet ved Statssekretariatets andre seksjon, Kongregasjonen for troslæren, Kongregasjonen for gudstjenesten og sakramentsordningen, Kongregasjonen for biskopene, Kongregasjonen for Østkirkene, Kongregasjonen for folkenes evangelisering, Det pavelige råd «Cor Unum», Det pavelige råd for interreligiøs dialog, Kontoret for administrasjonen av Den apostoliske Stols patrimonium, og Den pavelige kommisjonen for Latin-Amerika. Han var også medlem av Den pavelige komitéen for jubileumsåret 2000.
I juli 1997 besøkte han Trondheim da byen feiret sitt tusenårsjubileum. Den 28. juli 1997 var han hovedkonsekrator da Georg Müller ble bispeviet og innsatt som biskop-prelat av Trondheim katolske stift.[8]
I 2002 ble han forfremmet til kardinalprest. Han ble 80 år gammel i 2004, og hadde derfor ikke stemmerett ved konklavet 2005.
Kardinal Cassidy virket i eldre år som sjelesørger i Warabrook i New South Wales.
Verker
[rediger | rediger kilde]I 2005 publiserte han boken Rediscovering Vatican II – Ecumenism and Interreligious Dialogue, i anledning 40-årsjubileet for Andre Vatikankonsils erklæring Nostra aetate.
Episkopalgenealogi
[rediger | rediger kilde]Hans episkopalgenealogi er:
- Kardinal Scipione Rebiba (1504-1577)
- Kardinal Giulio Antonio Santori (1532-1602) * bispeviet 1566
- Kardinal Girolamo Bernerio (1540-1611) *1586
- Erkebiskop Galeazzo Sanvitale (1566-1622) *1604
- Kardinal Ludovico Ludovisi (1595-1632) *1621
- Kardinal Luigi Caetani (1595-1642) *1622
- Kardinal Ulderico Carpegna (1595-1679) *1630
- Kardinal Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni (1623-1698) *1666
- Pave Benedikt XIII (1649-1730) *1675
- Pave Benedikt XIV (1675-1758) *1724
- Pave Klemens XIII (1693-1769) *1743
- Kardinal Giovanni Francesco Albani (1720-1803) *1760
- Kardinal Carlo Rezzonico den yngre (1724-1799) *1773
- Kardinal Antonio Dugnani (1748-1818) *1785
- Erkebiskop Jean-Charles de Coucy (1746-1824) *1790
- Kardinal Gustave-Maximilien-Juste de Croÿ-Solre (1773-1844) *1820
- Biskop Charles-Auguste-Marie-Joseph Forbin-Janson (1785-1844) *1824
- Kardinal François-Auguste-Ferdinand Donnet (1795-1882) *1835
- Biskop Charles-Emile Freppel (1827-1891) *1870
- Kardinal Louis-Henri-Joseph Luçon (1842-1930) *1888
- Kardinal Charles-Henri-Joseph Binet (1869-1936) *1920
- Kardinal Maurice Feltin (1883-1975) *1928
- Kardinal Jean Villot (1905-1979) *1954
- Kardinal Edward Idris Cassidy (1924-2021) *1970[9]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Munzinger Personen, oppført som Edward Kardinal Cassidy, Munzinger IBA 00000019569, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ AlKindi, Diamond Catalog ID for persons and organisations 93515[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Edward Cassidy, SNAC Ark-ID w63904cf, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b www.catholicweekly.com.au[Hentet fra Wikidata]
- ^ Australian Honours Search Facility, honours.pmc.gov.au, Australian Honours-ID 885753[Hentet fra Wikidata]
- ^ Italias presidentembete, www.quirinale.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ «"Joint Declaration" is a 'peace document'». Lutheran World Information. 29. oktober 1999. Arkivert fra originalen 18. januar 2009. Besøkt 10. januar 2012.
- ^ Per Einar Odden: Edward Irdis Cassidy, katolsk.no, lest 21. august 2019.
- ^ www.catholic-hierarchy.org cassidye, lest 14. mars 2021
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- «Edward Kardinal Cassidy», i: Internationales Biographisches Archiv 16/1999 av 12. april 1999