Dweilorkester

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dweilorkestret Toetie

Et dweilorkester eller dweilband er en nederlandsk type musikkorps forbundet med den sør-nederlandske karnevalsfeiringen og består av blåseinstrumenter og slagverk. Musikken de spiller er ofte karnevalesk og er alltid feststemt. Ved utarming av nasjonale karnevalsslagere griper man oftere til arrangement til verdenskjente hits.

Opprinnelsen til navnet[rediger | rediger kilde]

Ordet «dweil» i dweilorkester er avledet av verbet «dweilen», som betyr å «målløst, oftest full, drive gatelangs». I den nederlandske provinsen Noord-Brabant, og i mindre grad i Limburg, var det tradisjon å vandre («dweilen») fra pub til pub under karneval, dette skjedde under ledelse av små karnevalskorps som sørget for musikken. Slik oppstod begrepet «dweilband» og «dweilorkester».

En vanlig feil forklaring av navnet «dweilorkester» er at det skal komme fra «dweilpausene» under en skøytekonkurranse, når isen blir preparert av en prepareringsmaskin (på nederlandsk «dweilmachine»), og hvor publikum ofte blir underholdt av et musikkorps. Det er et klassisk eksempel på folkeetymologi og er utbredt i Nord-Nederland, hvor karnevalstradisjonen er mindre kjent.

Kleintje Pils i aksjon under et skøytestevene i 2012

Andre betegnelser[rediger | rediger kilde]

  • Blaaskapel
  • Pretband
  • Looporkest
  • Plezierkapel
  • Boerenkapel
  • Zatte Harmonie
  • Feestorkest
  • Joekskapel (for det meste brukt i Limburg)
  • Hofkapel (brukt om et orkester som er tilknyttet en karnavalsforening)

Historie[rediger | rediger kilde]

Opprinnelsen til dweilorkestrene er nært forbundet med janitsjar- og fanfarekorpsenes opprinnelse. Ofte bestod dweilorkestrene av medlemmer fra lignende lokal musikkforening, og opptrådte kun i forbindelse med karnevalsfeiringen. En av de mange andre betegnelsene for dweilorkestre er «zatte harmonie» (fyllekorps). Den dag i dag er veldig mange dweilorkestermedlemmer, medlem av eller har vært medlem av et lignende musikkensemble. Den tidligere tradisjonen med å kun opptre under karneval ble brutt rundt midten av 1970-tallet, og i Nord-Nederland, hvor man tradisjonelt ikke feirer karneval, finnes det dweilorkestre som ikke opptrer under karnevalsfeiringen.

Besetning[rediger | rediger kilde]

I motsetning til for eksempel fanfarekorps, brassband eller janitsjarkorps, finnes det ikke noen ideal-besetning for et dweilorkester. Noen instrumenter, som trompeter, slagverk og tromboner finnes i nesten alle orkestre, mens tverrfløyter og horn, med unntak av ett orkester, aldri eller veldig sjeldent forekommer. Disse blir dessuten ikke sett på som ekte «dweilinstrumenter». Andre vanlige instrumenter er baryton, sousafon, saksofon (såvel alt som tenor) og klarinett.

Festivaler[rediger | rediger kilde]

I Nederland blir det arrangert mange forskjellige festivaler for og av dweilorkestre (kjent som «dweildag» eller «dweilbandfestival»), med «Bemmelse Dweildag» i Bemmel (Gelderland) som den største. Nord for de store nederlandske elvene (Rhinen og Maas) blir det ved slike festivaler avholdt kåringer gjort på basis av på forhånd avtalte kriterier. I opprinnelsesområdet, Noord-Brabant og Limburg, er dette uvanlig og ligger fokuset først og fremst på å ha det hyggelig og først deretter (når dette overhode er tilfellet) på konkurranse. Dette kan bli sett på som noe merkelig fordi det i den sørlige janitsjar- og fanfarekorpskulturen regelmessig er snakk om rivalitet korpsene i mellom.

Antall orkestre/statistikk[rediger | rediger kilde]

Nederlandse Plezierkapellen Site talte i 2007 totalt 1516 dweilorkestre, noe som gir et gjennomsnitt på 126 orkester per nederlandske provins. Noord-Brabant er provinsen med absolutt flest orkestre: 814. Etterfulgt av Limburg, med 236 band. Provinsen med færrest dweilorkestre er Flevoland, med kun ett eneste orkester.

Provins Friesland Friesland Groningen Groningen Drenthe Drenthe Overijssel Overijssel Gelderland Gelderland Noord-Holland Noord-Holland Zuid-Holland Zuid-Holland Flevoland Flevoland Utrecht Utrecht (provins) Noord-Brabant Noord-Brabant Limburg Limburg (Nederland) Zeeland Zeeland
Innbyggere 643.000 574.000 482.000 1.106.000 1.967.000 2.587.000 3.452.000 360.000 1.162.000 2.407.000 1.139.000 379.000
Dweilorkestre 13 10 94 96 127 45 96 1 39 814 236 33
% Dweilorkestre 0,9% 0,7% 6,2% 6,3% 8,4% 2,9% 6,3% <0,1% 2,6% 53,7% 15,6% 2,2%
Antall dweilorkestre per 100.000 innbyggere 2,0 1,7 19,5 8,7 6,5 1,7 2,8 0,3 3,4 33,8 20,7 8,7

Trivialia[rediger | rediger kilde]

Fra en rekke undersøkelser gjort av Nederlandse Plezierkapellen Site for å finne ut hvilket bilde man hadde av bestemte instrumentgrupper i et dweilorkester kom følgende fram:

  • Bassistene og trombonistene drikker visstnok flest enheter alkohol.
  • I de fleste tilfeller er den musikalskelederen en trompetist, etterfulgt av saksofonister og tombonister. Antall slagverkere som var musikalskeledere var veldig lav, som forklaring ble det meldt at mange av dem ikke kunne lese noter, og var ukjente med skalaene, noe som vanskeliggjør skriving og dirigering av musikk.
  • Mange orkestre ser deres sousafon og stortromme som deres ansikt utad, fulgt hakk i hel av slagverk generelt.
  • Trombonen blir sett på som «dweilinstrument» par excellence, etterfulgt av trompet.
  • Flere menn enn kvinner spiller i et dweilorkester.
  • Nesten alle bassister og trombonister er menn, de fleste treblåsere er kvinner og det messingblåseinstrumentet som blir spilt av fleste kvinnene er baryton/eufonium, fulgt av trompet.

Kjente dweilorkestre[rediger | rediger kilde]

  • Blauhúster Dakkapel fra Sneek i Friesland
  • Love Hendels fra Putten i Gelderland
  • Kleintje Pils fra Sassenheim i Zuid-Holland
  • Deurdweilers fra Angeren i Gelderland
  • Alarmfase 3 fra Bemmel i Gelderland

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]