Dvergjamnefamilien

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Dvergjamnefamilien
Dvergjamnefamilien
Vitenskapelig(e)
navn
:
Selaginellaceae
Norsk(e) navn: dvergjamnefamilien
Hører til: Kråkefotplanter (Lycopsida), karsporeplanter, karplanter, landplanter, planter
Antall arter:
Habitat: terrestrisk og limnisk
Utbredelse:
Delgrupper:

Dvergjamnefamilien (latin: Selaginellaceae) er en familie av relativt primitive kråkefotplanter (innenfor gruppen av karsporeplanter). De er flerårige og har gaffelformede skuddgreiner. Familien har bare én slekt, nemlig dvergjamneslekten, og gruppen har om lag 700 arter.

Karsporeplanter formerer seg gjennom generasjonsveksling, og ved sporer i stedet for frø. Den ukjønnede generasjonen er den dominerende. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet) men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.

Sporene sitter øverst i skuddet eller i egne aks. Plantene har enten bare én sporetype (homospori, som er den opprinnelige tilstanden og er bevart i kråkefotfamilien), eller både hunnlige storsporer og hannlige småsporer (heterospori, som hos brasmegras og dvergjamner). Dvergjamnefamilien har stor- og småsporer i ulike grupper.

Dvergjamnefamiliens taksonomi[rediger | rediger kilde]

Taksogrupperingen av dvergjamnefamilien er slik, med angivelse av noen arter, hvorav dvergjamne vokser i Norge:[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Bo Mossberg (red), Steinar Moen: Gyldendals store nordiske flora, 2003 (Oslo 2007), side 38.
  2. ^ Dette er ikke en anerkjent familie i nordisk botanikk, der opererer man kun med familien Lycopodiaceae.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]