Heterospori

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Heterospori er betegnelsen på formering med to type sporer hos karsporeplanter og frøplanter, det vil i Norge si hos kråkefotplanter, sneller eller bregneplanter. Heterospori betegner karsporeplanter hvor det dannes både store hunnsporer (megasporer) og små hannsporer (mikroporer), og hvor disse sitter på ulikt sted på den sporedannende planten, et godt eksempel er dvergjamne. Heterospori forekommer også hos frøplantene der mikrosporen tilsvarer pollenkornet med hanngametofytten inni, og frøemnet tilsvarer hunngametofytten innestengt i lagene som tilsvarer megasporen, megasporangiet og tilbakedannete blader.

Slike planter formerer seg ved generasjonsveksling (Sporisk haplodiplontisk livssyklus), det vil si kjønnet (gametofytten) og ukjønnet (sporofytten) formering annenhver gang. Den ukjønnede generasjonen, sporofytten, er den dominerende (men hos mosene er det omvendt). Karsporeplanter er karplanter, men de formerer seg ved sporer i stedet for ved frø. Når sporen vokser dannes det et protallium, som er en liten kjønnet mellomgenerasjon som ikke lever lenge. Fra denne vokser det opp en langt større, kjønnsløs (ukjønnet), men langtlevende generasjon av planter, som produserer nye sporer.

Det motsatte av heterospori er homospori, som betegner karsporeplanter hvor det dannes bare én type sporer, og hvor disse sitter på samme sted på den sporedannende planten, eventuelt med yngleknopper i tillegg.