Generalitetsgården

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Generalitetsgården fra Dronningens gate 15 i Oslo i «Gamlebyen» på Norsk Folkemuseum

Generalitetsgården var en bygård på Dronningens gate 15 i Oslo, oppført i 1714 for kjøpmann Tøger Eriksen Grøn. I 1737 ble den kjøpt av general Hans Jacob Arnold, som fikk innredet mange av interiørene. Staten overtok den i 1760 som embetsbolig for kommanderende general og kontor for Generalitetskollegiet. Som nabogård til Departementsgården ble den etter 1814 brukt til regjeringskontorer og huset lenge finansdepartementet. Gården ble revet i 1916 for å gi plass til Hovedpostkontoret som ble oppført i årene 1914-24 og nedlagt i 2004. I 1928 sto den ferdig gjenreist som delvis kopi i «Gamlebyen» på Norsk Folkemuseum til bruk som utstillingsbygning. Gatefasadene, trapperommet og hjørnerommene er i hovedsak originale.

Bygningen[rediger | rediger kilde]

Gården ble oppført av importert teglstein fra Nederland. På grunn av leirkvaliteten hadde hver stein overveiende gulaktig langside (løper) og rødlig kortside (kopp). Ved muring i datidens vanlige kryssforband med skifteganger, som vekslet mellom løperskift og koppskift, fikk murverket en stripeeffekt. I tiårene rundt 1700 var det moderne å forsterke effekten ved å male skiftegangene med rød og gul kalkmaling. I etasjeskillene ble bjelkene forankret til murverket ved hjelp av smidde ankerjern. De var ofte fint dekorert, eller som på denne gården formet som eiernes initialer, årstall eller fromme inskripsjoner. På Generalitetsgården danner de innskriften Ao 1714 TESG MMD (Tøger Eriksen Grøn og Margrethe Mogensdatter).

Hovedfløyen mot Dronningens gate hadde større etasjehøyder og vinduer enn sidefløyen mot Prinsens gate. Portåpningen mot Prinsens gate ble sløyfet ved gjenreisningen på Folkemuseet, og som en kan se der de vertikale mursteinene danner en videre bue rundt vinduet helt til høyre, vises konturene av den opprinnelige åpningen.

Sjøfartsmuseum og farmasihistorisk museum[rediger | rediger kilde]

Bygningen ble tilflyttet og oppført på Folkemuseet med bidrag fra Sjøfartsmuseet, som holdt til her fra 1929 til nybygget på Bygdøynes sto ferdig i 1960.

Senere ble bygningen tatt i bruk av Norsk Farmasihistorisk Museum, en egen stiftelse tilknyttet Folkemuseet. Apotekmuseet ble åpnet for publikum i 1974 og har gjenstander, inventar og litteratur som er samlet inn fra apoteker hele Norge. Offisinet fra Apoteket HjortenGrønland 10 i Oslo er rekonstruert i museet. Det viser et typisk byapotek fra 1860-årene. Bak gårdsplassen er det anlagt en apotekhage hvor medisinske urter dyrkes.