Den gamle stortingssalen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Den gamle stortingssalen i høresalen i Oslo katedralskole var i bruk fra 1814 til 1854.

Den gamle Stortingssalen lå i lokalene til Oslo katedralskole i Dronningens gate 15 på hjørnet til Tollbodgaten i Oslo (daværende Christiania). Da unionen med Sverige skulle fremforhandles, ble lokalene til Oslo katedralskole valgt som de mest representative i byen. Skolens festsal ble brukt til stortingssal og bibliotekssalen til lagtingssal.[1][2]

Stortingssalen fra 1814 er flyttet til Norsk Folkemuseum på Bygdøy i Oslo
«Den gamle Storthingssal. Det forsamlede femtende ordentlige Storthing 1857.» Illustrasjon fra En Christianiensers Erindringer fra 1850- og 60-Aarene av Yngvar Nielsen.

Skolens saler var pusset opp omtrent tyve år tidligere, men trengte en del forandringer av interiøret på grunn av den endrede bruken. Skolens bokreoler ble tildekket og galleriet ble støttet opp. Det ble laget en forhøyning til presidenstolen, anskaffet skrivebord og bygget trapp opp til galleriet. I tillegg ble kongens trone hentet fra Paléet til festsalen i anledning åpningen av Stortinget. Det ble også utført malerarbeider i begge saler.[1] Von Schubert forteller i 1817:

«das Storting, welches constituationsmäßig hier |in Christiania| zusammentritt, versammelt sich in dem großen Festivitätsaal der Kathedralschule, wo für die Zuschauer Gallerien errichtet sind. Das Gebäude ist alt, ward aber vor etwa 20 jahren erneuert, und ist jetzt eines der schönsten der Stadt.»[1] (Stortinget, som konstitusjonsmessig trer sammen her i Christiania, samler seg i den store festsal i katedralskolen som er utstyrt med tilskuergalleri. Bygningen er gammel, men ble for omkring 20 år siden fornyet og er i dag en av byens vakreste.)

I begynnelsen lånte Stortinget lokalene bare når det var samlet hvert tredje år, men fra 1823 overtok Stortinget hele bygningen og skolen måtte flytte.[1][2]

Salene ble etterhvert for små for Stortinget og fra 1854 ble mange av møtene holdt i det nye Universitetets festsal. Skolens lokaler beholdt statusen som stortingsbygning frem til Stortingets nye bygning stod ferdig i 1866.[1]

Etter at Stortinget flyttet ut disponerte Kirkedepartementet lokalene og i 1912 ble skolens auditorium og bibliotekssalen flyttet til Norsk folkemuseum.[3] Få år senere ble hele gården revet for å gi plass til et nytt posthus.[1]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b c d e f Bjerke, Ernst (2002). Bibliotheca Scholae Osloensis : Oslo katedralskoles gamle bibliotek. Oslo: Solum. s. 72, 75-77. ISBN 8256013907. 
  2. ^ a b Høigård, Einar (1942). Oslo katedralskoles historie. Oslo: I kommisjon hos Grøndahl. s. 112, 241, 245-246. 
  3. ^ STORTINGSSALENE. Norsk Folkemuseum sitt nettsted, besøkt 02.03.2014


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]