Diskusjon:Klima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kandidatartikkel Klima er kandidat til å bli god liste, anbefalt eller utmerket artikkel. Under er avstemningssiden inkludert, der kan du ytre din mening.

Klima[rediger kilde]

Grundig og ryddig artikkel om et viktig tema, oversatt fra engelsk av Frankemann (diskusjon · bidrag) for noen uker siden. M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 17:46 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 17:46 (CEST)
  2. For For Ranværing (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 01:57 (CEST)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 22:15 (CEST)
  4. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2017 kl. 00:31 (CEST)
  1. Imot Imot Haakon K (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 08:00 (CEST) Se kommentar under.

Kommentarer[rediger kilde]

Referanse nummer 48 og 49 bør formatteres så de gir mening selv om lenken dør. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 18:20 (CEST)

Fine greier, men det var også en rekke andre referanser som var defekte. Jeg skylder litt på Wikipedias oversetterverktøy. Har fikset litt på dette, men ser at det må gjøres enda mer med referansene, men tar det en annen dag (i morgen). --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Har utvidet ingress litt, basert på artikkel om klima fra Store norske leksikon. Hovedbidragsyter (og andre) får se om dette er en forbedring. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Takk for det! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Ser forresten at den tyske artikkelen Klima også har mye interessant om temaet, men at den er praktisk talt uten referanser. Ergerlig altså! Lurer allikevel på om avsnittet Klimaelemente kan tas med i vår artikkel uten referanser? --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Uten kilder (referanser)? Skulle ikke tro det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:02 (CEST)

En rekke av kildene (referansene) er rødmerket (Mal:Webarchive), det må fikses før denne kan påtegnes som anbefalt artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:04 (CEST)

Ja, men nå har jeg endelig fått fikset dette. --Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:53 (CEST)

Jeg endret litt på innledningen av ingressen, basert på artikkel om samme hos Store norske leksikon. Den artikkelen lenkes til blant annet fra Meteorologisk institutt, det betyr vel at den ansees som solid. Det hadde vært fint om hovedbidragsyter Frankemann kunne tatt en titt på den artikkelen og sammenholdt den med denne. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 20:26 (CEST)

Synes endringene som både du og GAD har gjort ser fornuftige ut. Artikkelen på snl.no hadde en del bra ting med seg, kunne jo vært greit om vår artikkel også nevner innlandsklima, kystklima, makroklima etc. Skal dra på ferie snart og blir litt opptatt med det, men kanskje noen av dere vil hente litt mer informasjon fra snl.no? Ser at den tyske artikkelen hadde en oppramsing av alt som måles når klima registreres på et sted, kanskje noe å hente over til oss, men da helst med referanser. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:53 (CEST)
Jeg kommer nok til å pusle litt mer med denne, men i rolig tempo. Så det er fint om den kan bli stående som kandidat litt lenger enn standard. God ferie, Frankemann! --GAD (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:59 (CEST)
Facebook like thumb.pngLiker Langsiktig arbeid er et gode. Keep up the good work. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 10:04 (CEST)

Det aller siste avsnittet, under seksjonen klimamodeller, synes jeg "henger litt i luften". Usikker på hvordan det skal forbedres. Som leser venter jeg på noe mer. Ellers ser det greit ut så langt, for en enkel amatør. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 22:15 (CEST)

I avsnittet om synoptisk klassifisering syns jeg det var mye rare oversettelser. Fins det ingen kilde til dette på norsk? Noen av kategoriene hadde også navn i flertall (som «maritime tropikale»), og jeg endra dette til entall, ettersom jeg ikke så logikken av at noen skulle stå i entall og andre i flertall. Haakon K (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 07:36 (CEST)

Jeg har lest gjennom denne artikkelen ganske grundig, fordi det er et viktig tema, og konklusjonen min er at språket må forbedres betraktelig før denne kan bli anbefalt. Den bærer altfor mye preg av det engelske utgangspunktet, noe som gjør at mange setninger er nærmest uforståelige. Et eksempel er denne: «Det kan være kjente feil, eller endring av deres nærmeste omgivelser over tid, som er gradvis forandret.» Denne setninga sier altså at kjente feil kan ha forandra seg gradvis, men det kan umulig være det som menes.

Et annet viktig punkt er at det ikke er benytta en eneste norskspråklig kilde for navna på kategoriene i de ulike klimaklassifiseringene, og det får meg til å lure veldig på om begrepene som brukes i artikkelen virkelig er de som benyttes av norske fagfolk. For eksempel inneholdt avsnittet «Bergeron og romlig synoptisk inndeling» kategorinavn som «maritime superior» og «maritime tropisk» (som jeg endra til entall), og det høres ikke norsk ut i det hele tatt. Her må det legges inn norskspråklige kilder som viser klart og tydelig hva disse kategoriene virkelig heter. Haakon K (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 08:00 (CEST)

Hei Haakon K, og takk for innspillene dine! Jeg har endret på avsnittet Dagens klimamålinger og utvikling av klimaet. Håper at det nå er mye klarere. Faktisk tror det det er mulig at måleinstrumenter kan ha en kjent feil som utvikler seg gradvis, slik at feilmålingen bare bli større og større. Det ser imidlertid ikke ut til å være poenget i kildeartikkelen. Det viktigste poenget her var nok endringer på grunn av urbanisering: I et område med gradvis mer asfalt, betong og bygninger fås over tid høyere gjennomsnittstemperaturer, som målestasjonen selvsagt registrerer.
Bergerons romlige synoptiske klassifiseringssystem virker til å være nokså nytt system, mulig det slettes ikke finnes norske termer for disse klassifiseringene? Ordlisten til metrologisk institutt har i alle fall ingen av disse uttrykkene, så vidt jeg kan se. Googel gir heller ikke særlig mange hint om norske termer. Hva med å sette inn en fotnote om at termene er oversatt og at norske ord ikke er kjent å eksistere?
Det samme kan nok sies om Thornthwaites klimakategoriseringssystem: Det er neppe innarbeidet noen norske termer her heller. Ikke sikkert at disse systemene er mye brukt internasjonalt heller. Jeg synes uansett det er bra at disse litt eksotiske klassifiseringssystemene er omtalt. Ser i alle fall ut til at GAD har hentet inn en del norske termer for det som er vanlig klassifiseringer hos oss.
Beklager dårlige oversettinger og rare ord. Imidlertid skjer det ofte at artikler nominert både til AA og UA har en del sleivete ord og setninger, men med konstruktivt samarbeid blir det meste som regel forbedret. Mitt inntrykk er at selv folk som skriver meget godt, allikevel ikke greier å se sine egne dårlig formulerte setninger, men at andre mye mer effektivt oppdager slike ting. For tiden har jeg ferie og ser på dette nå som det er dårlig vær. Mange har nok ferie, men vi ble enige om å la denne kandidatprosessen gå over en del tid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 13:17 (CEST)
Jeg synes denne artikkelen er grei nok. Selv har jeg flere ganger gått inn i artikler som er AA/UA og rettet/forbedret formuleringer som ikke ble sett under nominasjonen. Det kan være en prosess som synes uendelig. For under skrivingen har man fokuset på et eller annet, og evner ikke å se andre ting. Det viser bare at selv nominerte artikler ikke er en «hellig ku», men at nye ting oppdages hele tiden. Og tross alt er dette nominert som en anbefalt artikkel, og ikke en utmerket artikkel. Ranværing (d) 3. aug. 2017 kl. 14:44 (CEST)

Fint at dere jobber med artikler som dette; artikler som grunnleggende begrep. Jeg skal kommentere på et par ting om ingressen her nå. Det kan være en grei ting å utelate eksotiske opplysninger og kuriosa fra ingressen, selv om de har plass i artikkelen. Det er min mening. Det nevnes noen termer i ingressen, og jeg stusser over at termen som er mye i bruk ikke forklares der og da, mens de andre får en kort forklaring. "Det mest brukte systemet er Köppens klimaklassifisering. Et annet system, Thornthwaites klimaklassifisering, har vært i bruk siden 1948, og tar hensyn til data vedrørende evapotranspirasjon, sammen med temperatur og nedbør. Dette systemet benyttes for å studere det biologiske mangfoldet og hvordan klimaendringene påvirker det. Bergerons romlige synoptiske klassifiseringssystem har fokus på opprinnelsen til luftmassene som definerer klimaet i en region." Jeg er tenker det er litt for mye å omtale de systemene i ingressen til denne artikkelen. Fortsett med det gode arbeidet. Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 18:26 (CEST)

Bra arbeid på faglig omfattende område. Har ikke problem med AA i denne runden. Viktig tema som gjerne kan løftes videre med felles innsats. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2017 kl. 00:34 (CEST)

Om klimaklassifiseringene og prosessen[rediger kilde]

Jeg har sett på det som står om Köppen og lagt inn ny tekst om de ulike sonetypene (over linje med xxxxx). Inntil videre ligger det meste av den gamle teksten fortsatt der, under x-ene. Årsaken til nyskrivinga var at beskrivelsene i gammel tekst er ulik i innhold og oppbygning og at kildetilfanget er veldig varierende. Dette kan jo virke positivt, men jeg tenker at vi bør bestrebe oss på å ha beskrivelser fra en samlende, autorativ kilde (og eventuelt omtale vesentlige uenigheter, om noen skulle vite om slike). Jeg har valgt å bruke Ahrens: Meteorology Today fra 2013, som jeg trur kan være nokså godt som standardverk. Første spørsmål er da om det er vesentlige ting i den gamle teksten som bør beholdes.

En større sak er at denne nyskrivinga utløser et underliggende behov for endring i flere andre artikler og skriving av nye. Jeg har lagt opp til at det bør være en spesialartikkel om hver underkategori i Köppen-systemet. Noen av disse finnes. Innholdet bør der samholdes med samlebeskrivelsen. Andre artikler mangler og må skrives. Her bemerkes at vi tidligere har klart oss med å lenke for eksempel monsunklima til monsun. Det er neppe godt nok. I tillegg har vi en egen artikkel om Köppens klimaklassifisering og en navigasjonsmal mal:Köppen. Også i disse trengs det koordinering.

Jeg skal gjerne bidra, men med mitt arbeidstempo vil det nok ende opp utpå etterjulsvinteren før alt er på plass. Som flere har påpekt, er det også andre ting som trenger å pusses på i denne artikkelen. Så hva gjør vi med kandidatprosessen? Jeg vil nødig si at den er avvist. Hilsen GAD (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 20:40 (CEST)

Ut fra det GAD skriver over synes jeg det er ryddigst å trekke denne artikkelen fra kandidatprosessen nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 21:39 (CEST)
Kanskje du har rett Ulf Larsen, men om GAD vil og har lyst til å endre på teksten i denne artikkelen er det vel greit å fortsette? Jeg mener at vi ble jo enige om en litt lang kandidatprosess denne gangen. Hver av klimakategoriene som omtales her behøver jo ikke være så stort arbeid, ikke mer enn noen få setninger. Egne utfyllende artikler derimot er jo selvsagt en større sak, men som gjerne kan gjøres uavhengig. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 19:45 (CEST)
Det gjør ikke noe om artikkelen står i én måned, men om det blir over jul synes jeg det blir for lenge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 20:01 (CEST)

Hei GAD, ser at du har lagt inn en del klimatyper, men tundra, polar iskappe og ørken er vel egentlig ikke klimatyper, men snarere landskapstyper? Eller biomer? Merket du har satt inn et stykke ned, altså xxxxxxxxxx, betyr det at det var så langt du kom? Om du ikke har tid til å fortsette, har du noen veildeninger å komme med slik at jeg kan fortsette?

Ellers har jeg forsøkt å utvide litt i avsnittet Forhold som påvirker klimaet med informasjon fra snl.no som Ulf Larsen tipset om. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2017 kl. 16:21 (CEST)

Hei. Jeg trur du muligens blander «min» og andres tekst. I avsnittet om Köppen-klassene har jeg skrevet det som står over xxxxx, mens det under stod der fra før. Jeg mener det er den gamle teksten som har den uheldige sammenblandinga du peker på. Både Köppen og andre systemer er i stor grad konstruert slik at sonene viser til vegetasjonen der. Likevel er savanne og savanneklima ikke det samme. Heller ikke monsun og monsunklima osv. Min tanke har vært at alle klimatypene (i alle fall ned på underkategorier) bør ha en egen artikkel. Men det gir, som du ser, en god del røde lenker – og det medfører dermed litt arbeid.
Teksten under x-ene mener jeg vel strengt tatt kan slettes, men ei såpass massiv fjerning av andres bidrag med kilder (skjønt en del av dem ikke virker) har jeg lite lyst til å ta på egen hånd. Om Thornthwaites system har jeg skrevet to nye avsnitt (fram til note 8). Resten er en smule spesialisert og burde kanskje flyttes ut i en egen artikkel om dette systemet.
Det er mye arbeid som etter mi mening kreves for å få denne artikkelen god, men det er veldig bra at vi nå har en disposisjon og et rammeverk – og en foreløpig utgave, for dem som ikke kan vente på at vi blir ferdig.
Jeg arbeider som sagt sakte, så det er jo litt dumt at jeg har satt i gang noe omstendelig her. Hilsen GAD (diskusjon) 21. aug. 2017 kl. 19:29 (CEST)
Hei GAD, takk for oppklaringen. Jeg har funnet to flotte amerikanske lærebøker i metrologi på nettet som er gratis nedlastbare. Skal bruke disse til å gå passe grundig gjennom Köppen-klassene og fjerne det som ikke hører hjemme i kategoriene. Greit nok med egen underartikler, det er jo mulig å oversette fra engelsk. Røde lenker har jeg ikke så store problemer med. Thornthwaites system trenger kanskje også en gjennomgang. Skal stikke til fjells nå, men mulig det blir tid til mer arbeid i helgen. Takk for innspillene dine! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. aug. 2017 kl. 10:31 (CEST)

Diskusjoner angående de tidligere versjonene av artikkelen[rediger kilde]

De fire hovedklimasonene som først nevnes i artikkelen innebærer at etn stor del av Norge og den nordlige halvkule er utelatt, da det ikke er noen mellomting mellom temperert klima (med kaldeste måned varmere enn -3 gr Celsius) og Arktisk klima, med varmeste måned under 10 gr Celsius. Hva med for eksempel Oslo, som har varmeste måned på ca 17 gr C og kaldeste måned -4 gr Celsius? Man har utelatt det kaldtempererte klimaet. Stormkast 7. nov 2006 kl. 10:27 (CET)

Kaldtemperert er også temperert. Temperert klima omfatter varmtemperert og kaldtemperert klima, og fastlands-Norge (med unntak av Vardø) ligger i den kaldtempererte klimasonen. Hanno 7. nov 2006 kl. 21:32 (CET)
Enig, men hvis du klikker på temperert klima, får du vite at den kaldeste måneden må ligge mellom -3 grader og 18 grader Celsius....og dermed har man altså glemt det kaldtempererte klima, og det var mitt poeng. Det er dessuten store deler av fastlandsnorge som ikke ligger i den tempererte klimasonen, nemlig den tredjedelen som ligger over skoggrensen. Her hersker et alpint tundraklima. Stormkast 7. nov 2006 kl. 22:06 (CET)
Poenget mitt var at feilene du påpeker ikke ligger i herværende artikkel, men i artikkelen om temperert klima. Hanno 16. jan 2007 kl. 18:35 (CET)