Diskusjon:Klima

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Kandidatartikkel Klima er kandidat til å bli god liste, anbefalt eller utmerket artikkel. Under er avstemningssiden inkludert, der kan du ytre din mening.

Klima[rediger kilde]

Grundig og ryddig artikkel om et viktig tema, oversatt fra engelsk av Frankemann (diskusjon · bidrag) for noen uker siden. M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 17:46 (CEST)

Anbefalt[rediger kilde]

  1. For For M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 17:46 (CEST)
  2. For For Ranværing (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 01:57 (CEST)
  3. For For Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 22:15 (CEST)
  4. For For --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2017 kl. 00:31 (CEST)
  1. Imot Imot Haakon K (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 08:00 (CEST) Se kommentar under.

Kommentarer[rediger kilde]

Referanse nummer 48 og 49 bør formatteres så de gir mening selv om lenken dør. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 18:20 (CEST)

Fine greier, men det var også en rekke andre referanser som var defekte. Jeg skylder litt på Wikipedias oversetterverktøy. Har fikset litt på dette, men ser at det må gjøres enda mer med referansene, men tar det en annen dag (i morgen). --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Har utvidet ingress litt, basert på artikkel om klima fra Store norske leksikon. Hovedbidragsyter (og andre) får se om dette er en forbedring. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Takk for det! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Ser forresten at den tyske artikkelen Klima også har mye interessant om temaet, men at den er praktisk talt uten referanser. Ergerlig altså! Lurer allikevel på om avsnittet Klimaelemente kan tas med i vår artikkel uten referanser? --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Uten kilder (referanser)? Skulle ikke tro det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:02 (CEST)

En rekke av kildene (referansene) er rødmerket (Mal:Webarchive), det må fikses før denne kan påtegnes som anbefalt artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:04 (CEST)

Ja, men nå har jeg endelig fått fikset dette. --Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:53 (CEST)

Jeg endret litt på innledningen av ingressen, basert på artikkel om samme hos Store norske leksikon. Den artikkelen lenkes til blant annet fra Meteorologisk institutt, det betyr vel at den ansees som solid. Det hadde vært fint om hovedbidragsyter Frankemann kunne tatt en titt på den artikkelen og sammenholdt den med denne. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 20:26 (CEST)

Synes endringene som både du og GAD har gjort ser fornuftige ut. Artikkelen på snl.no hadde en del bra ting med seg, kunne jo vært greit om vår artikkel også nevner innlandsklima, kystklima, makroklima etc. Skal dra på ferie snart og blir litt opptatt med det, men kanskje noen av dere vil hente litt mer informasjon fra snl.no? Ser at den tyske artikkelen hadde en oppramsing av alt som måles når klima registreres på et sted, kanskje noe å hente over til oss, men da helst med referanser. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:53 (CEST)
Jeg kommer nok til å pusle litt mer med denne, men i rolig tempo. Så det er fint om den kan bli stående som kandidat litt lenger enn standard. God ferie, Frankemann! --GAD (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:59 (CEST)
Facebook like thumb.pngLiker Langsiktig arbeid er et gode. Keep up the good work. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 10:04 (CEST)

Det aller siste avsnittet, under seksjonen klimamodeller, synes jeg "henger litt i luften". Usikker på hvordan det skal forbedres. Som leser venter jeg på noe mer. Ellers ser det greit ut så langt, for en enkel amatør. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 22:15 (CEST)

I avsnittet om synoptisk klassifisering syns jeg det var mye rare oversettelser. Fins det ingen kilde til dette på norsk? Noen av kategoriene hadde også navn i flertall (som «maritime tropikale»), og jeg endra dette til entall, ettersom jeg ikke så logikken av at noen skulle stå i entall og andre i flertall. Haakon K (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 07:36 (CEST)

Jeg har lest gjennom denne artikkelen ganske grundig, fordi det er et viktig tema, og konklusjonen min er at språket må forbedres betraktelig før denne kan bli anbefalt. Den bærer altfor mye preg av det engelske utgangspunktet, noe som gjør at mange setninger er nærmest uforståelige. Et eksempel er denne: «Det kan være kjente feil, eller endring av deres nærmeste omgivelser over tid, som er gradvis forandret.» Denne setninga sier altså at kjente feil kan ha forandra seg gradvis, men det kan umulig være det som menes.

Et annet viktig punkt er at det ikke er benytta en eneste norskspråklig kilde for navna på kategoriene i de ulike klimaklassifiseringene, og det får meg til å lure veldig på om begrepene som brukes i artikkelen virkelig er de som benyttes av norske fagfolk. For eksempel inneholdt avsnittet «Bergeron og romlig synoptisk inndeling» kategorinavn som «maritime superior» og «maritime tropisk» (som jeg endra til entall), og det høres ikke norsk ut i det hele tatt. Her må det legges inn norskspråklige kilder som viser klart og tydelig hva disse kategoriene virkelig heter. Haakon K (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 08:00 (CEST)

Hei Haakon K, og takk for innspillene dine! Jeg har endret på avsnittet Dagens klimamålinger og utvikling av klimaet. Håper at det nå er mye klarere. Faktisk tror det det er mulig at måleinstrumenter kan ha en kjent feil som utvikler seg gradvis, slik at feilmålingen bare bli større og større. Det ser imidlertid ikke ut til å være poenget i kildeartikkelen. Det viktigste poenget her var nok endringer på grunn av urbanisering: I et område med gradvis mer asfalt, betong og bygninger fås over tid høyere gjennomsnittstemperaturer, som målestasjonen selvsagt registrerer.
Bergerons romlige synoptiske klassifiseringssystem virker til å være nokså nytt system, mulig det slettes ikke finnes norske termer for disse klassifiseringene? Ordlisten til metrologisk institutt har i alle fall ingen av disse uttrykkene, så vidt jeg kan se. Googel gir heller ikke særlig mange hint om norske termer. Hva med å sette inn en fotnote om at termene er oversatt og at norske ord ikke er kjent å eksistere?
Det samme kan nok sies om Thornthwaites klimakategoriseringssystem: Det er neppe innarbeidet noen norske termer her heller. Ikke sikkert at disse systemene er mye brukt internasjonalt heller. Jeg synes uansett det er bra at disse litt eksotiske klassifiseringssystemene er omtalt. Ser i alle fall ut til at GAD har hentet inn en del norske termer for det som er vanlig klassifiseringer hos oss.
Beklager dårlige oversettinger og rare ord. Imidlertid skjer det ofte at artikler nominert både til AA og UA har en del sleivete ord og setninger, men med konstruktivt samarbeid blir det meste som regel forbedret. Mitt inntrykk er at selv folk som skriver meget godt, allikevel ikke greier å se sine egne dårlig formulerte setninger, men at andre mye mer effektivt oppdager slike ting. For tiden har jeg ferie og ser på dette nå som det er dårlig vær. Mange har nok ferie, men vi ble enige om å la denne kandidatprosessen gå over en del tid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 13:17 (CEST)
Jeg synes denne artikkelen er grei nok. Selv har jeg flere ganger gått inn i artikler som er AA/UA og rettet/forbedret formuleringer som ikke ble sett under nominasjonen. Det kan være en prosess som synes uendelig. For under skrivingen har man fokuset på et eller annet, og evner ikke å se andre ting. Det viser bare at selv nominerte artikler ikke er en «hellig ku», men at nye ting oppdages hele tiden. Og tross alt er dette nominert som en anbefalt artikkel, og ikke en utmerket artikkel. Ranværing (d) 3. aug. 2017 kl. 14:44 (CEST)

Fint at dere jobber med artikler som dette; artikler som grunnleggende begrep. Jeg skal kommentere på et par ting om ingressen her nå. Det kan være en grei ting å utelate eksotiske opplysninger og kuriosa fra ingressen, selv om de har plass i artikkelen. Det er min mening. Det nevnes noen termer i ingressen, og jeg stusser over at termen som er mye i bruk ikke forklares der og da, mens de andre får en kort forklaring. "Det mest brukte systemet er Köppens klimaklassifisering. Et annet system, Thornthwaites klimaklassifisering, har vært i bruk siden 1948, og tar hensyn til data vedrørende evapotranspirasjon, sammen med temperatur og nedbør. Dette systemet benyttes for å studere det biologiske mangfoldet og hvordan klimaendringene påvirker det. Bergerons romlige synoptiske klassifiseringssystem har fokus på opprinnelsen til luftmassene som definerer klimaet i en region." Jeg er tenker det er litt for mye å omtale de systemene i ingressen til denne artikkelen. Fortsett med det gode arbeidet. Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 18:26 (CEST)

Bra arbeid på faglig omfattende område. Har ikke problem med AA i denne runden. Viktig tema som gjerne kan løftes videre med felles innsats. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2017 kl. 00:34 (CEST)

Ingress[rediger kilde]

Forslag til omskriving av første setning:

  • «Klima er typisk vær på et sted slik det viser over lang tid. Beskrivelse av klima er basert på statistikk over været over lang tid, vanligvis over et 30-års intervall.»

Begrunnelse: (1) Er «typisk» og «mønster» (værmønster) smør på flesk? Met.no har en side som heter «vanlig vær», det synes jeg er god folkelig definisjon på klima, om enn ikke så presis. (2) Prøver å skille klima som noe reelt og klima som tall i statistikk. (Se https://www.nasa.gov/mission_pages/noaa-n/climate/climate_weather.html) --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. aug. 2017 kl. 23:22 (CEST)

Forslag til omskriving av andre setning:

Begrunnelse: Litt tvetydig formulering, kan leses som at det dreier seg om klimaendring (variasjon over tid). --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. aug. 2017 kl. 23:26 (CEST)

I stedet for «Det måles ved å evaluere mønstre av variasjon i temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vind, nedbør, atmosfærisk partikkelmengde og andre meteorologiske variabler i et gitt område over lang tid.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. aug. 2017 kl. 16:59 (CEST)
Hei Erik d.y., er begge disse kulepunktene dine forslag til ny åpningssetning? Jeg liker den første best, bedre enn den setningen som står i artikkelen nå. Også enig i at «værmønstre» er litt smør på flesk. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. aug. 2017 kl. 16:55 (CEST)

Om klimaklassifiseringene og prosessen[rediger kilde]

Jeg har sett på det som står om Köppen og lagt inn ny tekst om de ulike sonetypene (over linje med xxxxx). Inntil videre ligger det meste av den gamle teksten fortsatt der, under x-ene. Årsaken til nyskrivinga var at beskrivelsene i gammel tekst er ulik i innhold og oppbygning og at kildetilfanget er veldig varierende. Dette kan jo virke positivt, men jeg tenker at vi bør bestrebe oss på å ha beskrivelser fra en samlende, autorativ kilde (og eventuelt omtale vesentlige uenigheter, om noen skulle vite om slike). Jeg har valgt å bruke Ahrens: Meteorology Today fra 2013, som jeg trur kan være nokså godt som standardverk. Første spørsmål er da om det er vesentlige ting i den gamle teksten som bør beholdes.

En større sak er at denne nyskrivinga utløser et underliggende behov for endring i flere andre artikler og skriving av nye. Jeg har lagt opp til at det bør være en spesialartikkel om hver underkategori i Köppen-systemet. Noen av disse finnes. Innholdet bør der samholdes med samlebeskrivelsen. Andre artikler mangler og må skrives. Her bemerkes at vi tidligere har klart oss med å lenke for eksempel monsunklima til monsun. Det er neppe godt nok. I tillegg har vi en egen artikkel om Köppens klimaklassifisering og en navigasjonsmal mal:Köppen. Også i disse trengs det koordinering.

Jeg skal gjerne bidra, men med mitt arbeidstempo vil det nok ende opp utpå etterjulsvinteren før alt er på plass. Som flere har påpekt, er det også andre ting som trenger å pusses på i denne artikkelen. Så hva gjør vi med kandidatprosessen? Jeg vil nødig si at den er avvist. Hilsen GAD (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 20:40 (CEST)

Ut fra det GAD skriver over synes jeg det er ryddigst å trekke denne artikkelen fra kandidatprosessen nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 21:39 (CEST)
Kanskje du har rett Ulf Larsen, men om GAD vil og har lyst til å endre på teksten i denne artikkelen er det vel greit å fortsette? Jeg mener at vi ble jo enige om en litt lang kandidatprosess denne gangen. Hver av klimakategoriene som omtales her behøver jo ikke være så stort arbeid, ikke mer enn noen få setninger. Egne utfyllende artikler derimot er jo selvsagt en større sak, men som gjerne kan gjøres uavhengig. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 19:45 (CEST)
Det gjør ikke noe om artikkelen står i én måned, men om det blir over jul synes jeg det blir for lenge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 20:01 (CEST)

Hei GAD, ser at du har lagt inn en del klimatyper, men tundra, polar iskappe og ørken er vel egentlig ikke klimatyper, men snarere landskapstyper? Eller biomer? Merket du har satt inn et stykke ned, altså xxxxxxxxxx, betyr det at det var så langt du kom? Om du ikke har tid til å fortsette, har du noen veildeninger å komme med slik at jeg kan fortsette?

Ellers har jeg forsøkt å utvide litt i avsnittet Forhold som påvirker klimaet med informasjon fra snl.no som Ulf Larsen tipset om. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2017 kl. 16:21 (CEST)

Hei. Jeg trur du muligens blander «min» og andres tekst. I avsnittet om Köppen-klassene har jeg skrevet det som står over xxxxx, mens det under stod der fra før. Jeg mener det er den gamle teksten som har den uheldige sammenblandinga du peker på. Både Köppen og andre systemer er i stor grad konstruert slik at sonene viser til vegetasjonen der. Likevel er savanne og savanneklima ikke det samme. Heller ikke monsun og monsunklima osv. Min tanke har vært at alle klimatypene (i alle fall ned på underkategorier) bør ha en egen artikkel. Men det gir, som du ser, en god del røde lenker – og det medfører dermed litt arbeid.
Teksten under x-ene mener jeg vel strengt tatt kan slettes, men ei såpass massiv fjerning av andres bidrag med kilder (skjønt en del av dem ikke virker) har jeg lite lyst til å ta på egen hånd. Om Thornthwaites system har jeg skrevet to nye avsnitt (fram til note 8). Resten er en smule spesialisert og burde kanskje flyttes ut i en egen artikkel om dette systemet.
Det er mye arbeid som etter mi mening kreves for å få denne artikkelen god, men det er veldig bra at vi nå har en disposisjon og et rammeverk – og en foreløpig utgave, for dem som ikke kan vente på at vi blir ferdig.
Jeg arbeider som sagt sakte, så det er jo litt dumt at jeg har satt i gang noe omstendelig her. Hilsen GAD (diskusjon) 21. aug. 2017 kl. 19:29 (CEST)
Hei GAD, takk for oppklaringen. Jeg har funnet to flotte amerikanske lærebøker i metrologi på nettet som er gratis nedlastbare. Skal bruke disse til å gå passe grundig gjennom Köppen-klassene og fjerne det som ikke hører hjemme i kategoriene. Greit nok med egen underartikler, det er jo mulig å oversette fra engelsk. Røde lenker har jeg ikke så store problemer med. Thornthwaites system trenger kanskje også en gjennomgang. Skal stikke til fjells nå, men mulig det blir tid til mer arbeid i helgen. Takk for innspillene dine! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. aug. 2017 kl. 10:31 (CEST)

Nå blir vel egentlig alt stokket om på ?[rediger kilde]

Hei GAD, ser at du har lagt inn overskrifter for andre klimasystemer. Jeg har funnet ut at noen tidligere har gått i gang med å skrive artikler om de mange klimakategoriene i Köppens system, se tabell både i avsnittet om dette og helt nederst på siden. Utarbeidelse av malen for tabellen nederst på siden har ikke jeg laget, så noen må han lagt ned mye arbeid i dette tidligere. Dermed kan det godt hende at det faktisk finnes artikler på norsk WP på de hovedklimatypene som du har laget overskrifter i fet+kursiv for.

På engelsk WP finnes denne artikkelen Köppen climate classification om som du kan se finnes de kategoriene under markeringen xxxxxxx som du satte inn. I tillegg finnes mange flere, men jeg tror ikke vi kan sette inn beskrivelse av alle disse systemene i vår artikkel. Vi får heller oversette den engelske artikkelen, slik at den interesserte leser finner hele oversikten der.

Ta forresten en titt på dette: World Maps of Köppen.

Med de store omstruktureringene av artikkelen tror jeg det blir best å gjøre som Ulf Larsen foreslår, nemlig å terminere kandidatprosessen. Du sier at du gjerne arbeider med dette, men langsomt, jeg sier at jeg heller vil konsertere meg om temaer innenfor dagens klimaendringer. Se f.eks. Tilbakekoblingsmekanisme som jeg arbeidet både før og i sommerferien min. Så tror du ikke vi skal be M O Haugen om å avslutte nå? Så får jeg takke dem som har vært med på kandidatprosessen og bare beklage at dette utviklet seg helt uforutsett. Jeg burde også ha undersøkt mer, og ikke bare stolt på at den engelske artikkelen var i god stand (den hadde neppe fått AA i dag).

Jeg er gjerne med på videre diskusjoner og utvikling av artikkelen i det tempoet som passer deg GAD. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 20:22 (CEST)

Hei, Frankemann. Jeg har ingen sterke meninger om AA-prosessen videre. Vi kan gjerne stoppe den nå. (På den andre sida: Det kan hende at jeg vil arbeide enda langsommere uten dette riset bak speilet.)
Når det er sagt: En av Wikipedias svakheter er at vi ikke har et system for innholdsmessig konsistens på tvers av artikler (på samme måte som redigerte leksikon ideelt sett har), for eksempel slik at ørkenklima defineres likt de steder der begrepet brukes. Det er nok noe vi må leve med.
Ellers er jeg blitt usikker på om det er riktig å skrive så mye om klimaklassifiseringer i denne artikkelen. Eventuelt at oversikten over dem bør flyttes bakerst i artikkelen.
Jeg beklager i grunnen litt at jeg gikk løs på dette, men gjort er gjort og spist er spist. Hilsen GAD (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 22:11 (CEST)
Hei igjen GAD, altså jeg tror at det er helt fint om forskjellige systemer for klimaklassifiseringer blir tatt med, om det er det du menter. Men kanskje ikke la det få så stor plass? Köppens system er jo imponerende nok et av de første systemen og fortsatt kanskje det viktigste. Hva tror du om alle underkategoriene til Köppens system som nå finnes? Mulig det kan skrelles vekk når vi har tabellen som viser betydningen av første, andre og tredje bokstav, samt lenker til mange av disse via tabellen?
Apropos uttalelsen «En av Wikipedias svakheter er at vi ikke har et system for innholdsmessig konsistens», så er jeg delvis enig. Men setter man seg ordentlig inn i et tema så får man oversikt. Jeg mener at jeg så langt har god oversikt over det meste som finnes om elektroteknikk og klimaendringer. Altså at jeg kjenner de fleste artiklene innenfor disse to temaene, og hva som er overordnede artikler (elektrisitet eller klimaendringer) og underordnede artikler, og underordnede artikler til disse igjen. Dette fordi jeg har brukt veldig mye tid disse på temaene. På den annen side har jeg en følelse av et nettverk mellom artiklene innenfor store temaer, så en klassifiesering i tre nivåer blir gjerne kunstig. Innenfor systematisering av klimakategorier og metrologi hadde jeg altså knapt snøring, men har fått mer oversikt de siste timene. (Pinlig, men sant.)
Uansett, jeg er tror artikkelen er såpass endret at de som har gitt stemme for AA må lese gjennom den på nytt. Og kandidatprosess over mangfoldige uker blir for utmanende, derfor tror jeg vi heller gjør et nytt forsøk om noen måneder. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 23:31 (CEST)
Støttes. GAD (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 08:18 (CEST)
Det har vært mye god vilje og mye godt arbeid, men det viser seg av og til at noen emner er store eller krevende på uforutsette måter. M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 11:41 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 11:41 (CEST)


Diskusjoner angående de tidligere versjonene av artikkelen[rediger kilde]

De fire hovedklimasonene som først nevnes i artikkelen innebærer at etn stor del av Norge og den nordlige halvkule er utelatt, da det ikke er noen mellomting mellom temperert klima (med kaldeste måned varmere enn -3 gr Celsius) og Arktisk klima, med varmeste måned under 10 gr Celsius. Hva med for eksempel Oslo, som har varmeste måned på ca 17 gr C og kaldeste måned -4 gr Celsius? Man har utelatt det kaldtempererte klimaet. Stormkast 7. nov 2006 kl. 10:27 (CET)

Kaldtemperert er også temperert. Temperert klima omfatter varmtemperert og kaldtemperert klima, og fastlands-Norge (med unntak av Vardø) ligger i den kaldtempererte klimasonen. Hanno 7. nov 2006 kl. 21:32 (CET)
Enig, men hvis du klikker på temperert klima, får du vite at den kaldeste måneden må ligge mellom -3 grader og 18 grader Celsius....og dermed har man altså glemt det kaldtempererte klima, og det var mitt poeng. Det er dessuten store deler av fastlandsnorge som ikke ligger i den tempererte klimasonen, nemlig den tredjedelen som ligger over skoggrensen. Her hersker et alpint tundraklima. Stormkast 7. nov 2006 kl. 22:06 (CET)
Poenget mitt var at feilene du påpeker ikke ligger i herværende artikkel, men i artikkelen om temperert klima. Hanno 16. jan 2007 kl. 18:35 (CET)

Tekst som er tatt ut[rediger kilde]

Nedstående tekst er tatt ut av artikkelen 15. oktober 2017. Det meste anses dekt opp ved omskriving. Noe vil bli vurdert tatt inn igjen etter som det arbeides med artikkelen. Dette gjelder særlig bilder og referanser. --GAD (diskusjon) 15. okt. 2017 kl. 11:25 (CEST)

Tropisk regnskogklima er preget av mye nedbør, defininert som minimum normal årlig nedbør mellom 1750 mm og 2000 mm. Den gjennomsnittlige månedlige temperaturen kan overstige 18 °C i løpet av alle årets måneder.[1]

Tropisk monsunklima er en sesongbasert vindretning som varer i flere måneder, og innledes i regionens regntid.[2] Regioner i Nord-Amerika, Sør-Amerika, Sub-Sahara Afrika, Australia og Øst-Asia er monsunregimer.[3]

Fremstilling av overskyede og solrike steder på jorden. Et kart fra NASA Earth Observatory laget ved hjelp av data samlet inn mellom juli 2002 og april 2015.[4]

Tropisk savanneklima er en skogløs biom med gresslette som ligger mellom steppeklima og halv fuktige klimaregioner i subtropiske og tropiske breddegrader. Tropisk savanne er karakterisert av gjennomsnittstemperaturer på, eller over, 18 °C gjennom året, og nedbør mellom 750 mm og 1270 mm. De er utbredt i Afrika, og finnes også i India, nordlige deler av Sør-Amerika, Malaysia og Australia.[5]

Skydekke måned for måned i 2014. NASA Earth Observatory.[6][7]

Fuktig subtropisk klima er karakterisert ved at vinternedbør (og noen ganger snøfall) er forbundet med sterke stormer ved vestavindsbeltet, som går fra vest til øst. Det meste av sommernedbør oppstår under tordenvær og fra sporadiske tropiske sykloner.[8] Fuktig subtropisk klima finnes på østsiden av kontinentene, omtrent mellom breddegrad 20° og 40° fra ekvator.[9]

Utbredelse av fuktig kontinentalklima i verden

Fuktig kontinentalklima er preget av variabelt vær og store sesongbaserte temperaturavvik. Steder med mer enn tre måneders gjennomsnittlige dagligtemperaturer over 10 °C og kaldeste månedstemperatur under –3 °C, og som ikke oppfyller kriteriene for en tørrt- eller steppeklima, er klassifisert som kontinentale.[10]

Et maritimt klima finnes vanligvis langs vestkysten på de midtre breddegrader på alle verdens kontinenter, og i sørøst Australia, og er kjennetegnet av rikelig nedbør året rundt.[11]

Middelhavsklima ligner klimaet over landområder i Middelhavet, deler av det vestlige Nord-Amerika, deler av Vest- og Sør-Australia, i den sørvestlige delen av Sør-Afrika og i deler av det sentrale Chile. Klimaet er preget av varme, tørre somre og kjølige, våte vintre. [12]

Steppeklima med en årlig temperatur om sommeren opp til 40 °C, og i løpet av vinteren ned til –40 °C, typisk er området karakterisert av tørt engområde.[13]

Subarktisk klima har lite nedbør[14] og månedlige temperaturer over 10 °C for én til tre måneder i året, med permafrost i store deler av området på grunn av de kalde vintrene. Vintre i områder med subarktisk klima har vanligvis opp til seks måneder med gjennomsnitttemperaturer under 0 C°.[15]

Kartskisse som viser utstrekning av arktisk tundra

Tundra klima opptrer på den nordlige halvkule, nord for taigabeltet, og innbefatter store områder av det nordlige Russland og Canada.[16]

Iskappeklima er en region på høye breddegrader på en planet eller en måne som er dekket av is. Iskapper dannes fordi områder på høye breddegrader får mindre energi i form av solstråling fra solen enn regioner ved ekvator, noe som resulterer i lavere overflatetemperaturer.[17]

En ørkenklima er et tørt klima karakterisert med svært lite nedbør. Ørkener har vanligvis store temperatursvingninger både når det gjelder døgn- og sesongvariasjoner, med høye eller lave dagtemperaturer, avhengig av beliggenhet (om sommeren opp til 45 °C, og lave nattetemperaturer (om vinteren ned til 0 °C) på grunn av ekstremt lav luftfuktighet. Mange ørkener er dannet av regnskygger, altså av fjell som blokkerer for skysystemer med fukt og nedbør.[18]

Referanser[rediger kilde]

  1. ^ Susan Woodward (29. oktober 1997). «Tropical Broadleaf Evergreen Forest: The Rainforest». Arkivert fra originalen 2008-02-25. Besøkt 26. juli 2017. 
  2. ^ «Monsoon». Glossary of Meteorology. American Meteorological Society. 
  3. ^ International Committee of the Third Workshop on Monsoons.
  4. ^ Central, Brian. «The Bright Side of 13 Years of Clouds in 1 Map». Besøkt 17. mai 2015. 
  5. ^ Susan Woodward (2. februar 2005). Arkivert fra originalen . 
  6. ^ «Cloud Fraction (1 month – Terra/MODIS) – NASA». Besøkt 18. mai 2015. 
  7. ^ Central, Brian. «The Bright Side of 13 Years of Clouds in 1 Map». Besøkt 18. mai 2015. 
  8. ^ «Humid subtropical climate». Encyclopædia Britannica. Encyclopædia Britannica Online. 2008. 
  9. ^ Ritter, Michael E. (21. juni 2007). «The Physical Environment: an Introduction to Physical Geography. The Physical Environment: an Introduction to Physical Geography. Humid Subtropical Climate». Arkivert fra originalen . 
  10. ^ «Updated world map of the Köppen-Geiger climate classification». Hydrol. Earth Syst. Sci. 11 (5): 1633–1644. 2007. ISSN 1027-5606. doi:10.5194/hess-11-1633-2007. 
  11. ^ Climate. Oceanic Climate. Retrieved on 2008-04-15.
  12. ^ Ritter, Michael E (24. desember 2008). «The Physical Environment: an Introduction to Physical Geography. Mediterranean or Dry Summer Subtropical Climate.». Arkivert fra originalen . 
  13. ^ Blue Planet Biomes. Steppe Climate. Retrieved on 2008-04-15.
  14. ^ Ritter, Michael E. (21. juni 2007). «The Physical Environment: an Introduction to Physical Geography. Subarctic Climate». Arkivert fra originalen . 
  15. ^ Susan Woodward (oktober 1996). «Taiga or Boreal Forest». Arkivert fra originalen . 
  16. ^ «The Tundra Biome». The World's Biomes. Besøkt 5. mars 2006. 
  17. ^ Ritter, Michael E. (21. juni 2007). «The Physical Environment: an Introduction to Physical Geography, Ice Cap Climate». Arkivert fra originalen . Besøkt 26. juni 2017. 
  18. ^ Batterson-Rossi, B. (12. juni 2008). «Introduction to Arid Regions: A Self-Paced Tutorial». San Diego State University. Arkivert fra originalen . 

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klima. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 11. nov. 2017 kl. 06:16 (CET)

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Klima. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 5. des. 2017 kl. 08:58 (CET)