Diskusjon:Bergen/Arkiv 1

Sideinnholdet støttes ikke på andre språk.
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Dere bør endre teksten på det bildet som er her på siden som er av 1900-talls bebyggelsen tegnet av arkitekt Kielland etter en reguleringsplan fra ca 1901. Planen var å rive hele den gamle bebyggelsen som er bygget etter 1702 brannen på Bryggen og reise lignende bygninger. Heldigvis ble det ikke gjort. Gi meg et ord om hvilke bilder dere ønsker så skal jeg ta en fototur og få dem på plass. -Nina- 11. feb 2005 kl.21:34 (UTC)

Du står helt fritt til å endre nøyaktig hva du vil i artikkelen. Etter hva jeg veit er du den eneste aktive deltakeren som har bosted i bergen. Du må gjerne ta bilde av operahuset/teaterhuset (husker ikke hva det var, men det huset som ligger mitt i bergen.) Martin 11. feb 2005 kl.22:41 (UTC)
Skal ha det i tankene en dag det er klart vær og sol. Der bør være bilder av Rådhuset, Teateret alle kulturminner og serverdigheter og gjerne av Vågen og et med utsikt over byen.-Nina- 11. feb 2005 kl.22:55 (UTC)
Vel, om du mener noen trenger å se et bilde av mursteinklossen som ligger ved smålungeren, så skal jeg ikke nekte deg, det. Men det er kanskje ikke det første jeg ville vist av Bergen. :) Mendalus 12. feb 2005 kl.18:29 (UTC)
Jeg tenkte på det gamle rådhuset. Er enig med at det nye ikke passer så godt inn der det ligger-Nina- 12. feb 2005 kl.23:10 (UTC)
Ja, heller det. :) Mendalus 7. mar 2005 kl.17:27 (UTC)

Europas største cruisehavn?[rediger kilde]

Er veldig usikker på påstanden om at Bergen er Europas største anløpshavn for cruiseskip. Ifølge www.visitbergen.com[1] og www.bergenhavn.no[2] er Bergen havn henholdsvis "Norges ledende cruisehavn" og "en av de største cruisehavnene i Europa". Men jeg tviler sterkt på at den er den største. Sjur.sundin 18/11-2005

Jeg er helt enig med deg endret til en av de største --Nina 18. nov 2005 kl.15:03 (UTC)

Offisiell målform[rediger kilde]

Ser at BjørnN har lagt inn bokmål som offisiell målform for Bergen kommune. Har Bergen gjort vedtak de siste årene som jeg ikke har fått med meg? Så vidt jeg vet er Bergen - offisielt sett - en språknøytral kommune. Finner ikke noe info om dette nå, men jeg finner en oversikt fra 1997 (klikk her), og den oppgir kommunen som språknøytral. Mendalus 7. mar 2005 kl.17:27 (UTC)

Ser at Nynorsk Wikipedia set nøytral som målform, og grunngjev det med: "Hausten 2005 gjorde Bergen bystyre eit vedtak om å vere målnøytrale, og tillate både nynorsk og bokmål i fråsegn, vedtak, utgreiingar og anna kommunikasjon" Finn ikkje ei kjelde på dette. Nokon som kan verifisera?

Navn til bilde[rediger kilde]

Bildet ved navn Bergen.5.jpg har fått beskrivelsen "Vågsallmenningen. Da jeg lastet opp bildet skrev jeg beskrivelsen; "Bergen sentrum med gamle børsen til høyre i bildet". Dette ble endret til "Vågsallmenningen". Bildet viser hovedsakelig gaten Torget med bygninger på Torgallmenningen, gamle børsen og Holbergsstatuen. Vågsallmenningen er så vidt synlig på bildt og ejg mener derfor at bildet bør ha en annen beskrivelse. --Martin253 7. des 2005 kl.21:31 (UTC)


Nedre Torgallmenningen er jo totalt missvisende, da Torgallmenningen knapt er synlig i bildet. Har endret det til "Frescohallen på Vågsallmenningen" som jo er det som er i hovedfokus. Bobby
Torgallmenningen rekker til nedre hjørne av Lido-gården (nr 1) og nedre hjørne av den gamle børsen (nr 2), faktisk har alle bygningene på bildet adresse Torgallmenningen, så det er på ingen måte misvisende å kalle bildet for Nedre Torgallmenningen. Se kart hos Bergen kommunes oppmålingsavdeling. --Eddi (Snakk) 8. des 2005 kl.18:59 (UTC)
Det er mange som ikke tenker på at den nederste delen av Torvalmenning også er en del av Torvalmenningen. På gamle bilder av Bergen kommer dette bedre frem. Det er vel Småstrandgaten som bryter opp følelsen av en sammenhengende almenning. -Kissa 9. des 2005 kl.08:31 (UTC)

Vad stammer namnet Bergen fra?[rediger kilde]

På islandsk kalles byen Bergen "Björgvin", som betyder en god venn. Stammer namnet Bergen fra de karakteriske fjellene eller stammer det fra någet annet?

Navnet stammer fra det tidligere Bjørgvin, ja, men jeg husker ikke hva det betydde. Bjørgvin er fortsatt navnet på det lokale bispedømmet. Jon Harald Søby 3. jun 2006 kl.10:20 (UTC)
Namnet tyder (vin: beitemark/grøn eng) mellom fjella (bjørg: berg). Sjå http://www.utdanningibergen.no/index.asp?id=14 --Gunnernett 3. jun 2006 kl.10:44 (UTC)

I Bergen Byleksikon står følgende: Byens navn kan ha sitt opphav i en urnordisk form «Bergawinjo» Første ledd er berg eller fjell, siste ledd vin, beitemark eller england. Dette har enten vært navnet på en gård som kan ha ligget på den skrånende sletten under Ulriken, eller det er et eldre navn på gården Hofu∂it som på 1300-tallet lå nordøst for Rotthaugen.

I norsk skrifttradisjon på 1200- og 1300-tallet ble bynavnet gjerne skrevet Biorgvin. Seinere fikk vi formen Bjargvin og Bergvin, som innen utgangen av middelalderen var endret til Bergen. (Bergen Byleksikon s.9) --Nina 3. jun 2006 kl.11:27 (UTC)

Utesteder - nei ikke akkurat, men:[rediger kilde]

Noen nevnte i utestedsdiskusjonen at «Historiske utesteder» eller «utesteder med historisk bakgrunn» kunne forsvares, med tanke på at der var minst to ( jeg teller minst fire for siste benevnelse), med henvisning og med tiden egen artikkel. I tillegg tenker jeg Børs kafe vil om kort tid gå inn i kafehistorien om de brune, hvor gamle Ugla og den på Danmarksplass peker seg ut som kandidater. Selv har jeg gode minner fra «Paletten», hvor vi unge kunne bese en del av «de store» i virksomhet, med sporadiske besøk av ikke ukjente kunstnere.Samletittel: Bergens utelivshistorie plass for nedlagte og opplagte klassikeree. Kriterium for plass: sagnomspunnet og nedlagt eller minimum minst x antall år i drift før opptak? Jeg har for lite viten og kan for lite, men jeg bidrar gjerne med minner.Bjørn som tegner 26. okt 2006 kl. 21:59 (UTC) PS: jeg har kamera og går forøvrig ut fra at noen har denne siden til overvåkning DS

"Bergen storbyområde"[rediger kilde]

Jeg fjernet referanser til et "Bergen storbyområde", visstnok understøttet av en referanse til Statistisk sentralbyrå. Lenken var imidlertid til en statistikk over økonomiske områder. At f.eks. Fedje, Austevoll og Masfjord er noen del av noe storbyområde må man lenger ut på nettopp landet med. Opplysningen var med andre ord i det hele tatt misledende. Det legges forøvrig til at det urbane Bergen har færre innbyggere enn Bergen kommune, jfr. Sentralbyrås tettstedsstatistikk, selv om denne også på sett og vis er misvisende i forhold til Bergens omfang med tanke på nærheten til Kleppestø, Knarvik, Straume mm som i praksis er en del av storbyen. --Chrmb 4. nov 2006 kl. 13:58 (UTC)

Hente inn ting fra den franske versjonen?[rediger kilde]

Noen her som kan fransk? Kanskje en idé å hente inn litt fra den franske artikkelen - flaut at vi er dårligere :l

Den franske versjonen er ekstremt utfyllende og imponerende! Noen må sørge for å få hentet over så mye fra denne som mulig til den norske versjonen også!

I mellomtiden må man linke til den franske og anbefale den på det varmeste for alle som kan fransk.

Hilsen Lexicus

Du pirker i min dårlige samvittighet. Vi bør kunne skrive mye selv også. --Nina 16. okt 2007 kl. 16:51 (CEST)

(Februar 2014 - Eg som har skrevet den på Fransk - frem til 2007 ihvertfall - takk. Har derimot ikkje rørt nokke siden då. Gud så mykkje har hendt i Bjørgvin ! :P Saty

Stilistisk redigering[rediger kilde]

Kan noen redigere siden om Bergen slik at den blir mer oversiktlig med færre mellomrom? Hilsen Lexicus

Mellomrommene kommer av forholdsvis lite tekst i forhold til listemateriale. Det er fritt fram for å skrive mer tekst! -- SLB (diskusjon) 15. okt 2007 kl. 21:31 (CEST)

Siden er låst[rediger kilde]

Den er nå så rotete at den trenger overhaling/rydding/wikifisering. Noorse 9. nov 2007 kl. 02:00 (CET)

Zaarin har sagt seg villig til å ta seg av den senere i dag (9.11.2007) Noorse 9. nov 2007 kl. 02:03 (CET)
Hei, har hentet inn bilder og tabell fra engelsk wikipedia, finnes også mange fine bilder i den franske versjonen. Jeg håper vi kan få med de beste bildene fra disse sidene, og flere avsnitt, eksempelvis om buekorps, fotball, etc. Med vennlig hilsen Lexicus 9. nov 2007 kl. 02:04 (CET)
Buekorps --Nina 9. nov 2007 kl. 02:13 (CET)
Det artikkelen trenger er en skikkelig historisk del og en del om bygninger, strøk etc. og det tar tid å skrive skikkelig. Den har mer enn nok bilder og om det kommer mer tekst er det mulig å ta alle de bildene en ønsker på fine dager. --Nina 9. nov 2007 kl. 02:16 (CET)
Artikkelen er om Bergen by. Artikler om større severdigheter i byen bør omtales i egne artikler. Det inkluderer slike ting som Sportsklubben Brann, buekorps, mm. Større omtale av strøk bør antakeligvis ut i egne artikler. — Jeblad 9. nov 2007 kl. 02:18 (CET)
Der er også en egen artikkel om politikk og jeg syns en del av det som står der nå kan flyttes dit. Når det gjelder den franske artikkelen er alt som vi har egne artikler om samlet i den ene. Den har en del kart som kunne benyttes i en historiedel som først må skrives skikkelig. Jeg er også enig i at strøkene skal få egne artikler på sikt. --Nina 9. nov 2007 kl. 02:26 (CET)
Jeg synes artikkelen heller bør gi mest mulig samlende informasjon i hovedpresentasjonen etter mønster fra den franske og engelske versjonen, og helst bytte ut noen av bildene med de beste fra disse versjonene, istedenfor å ha så mange bilder bare av bryggen. Bildet av strandgaten er forøvrig bedre på den engelske siden enn den norske. Synes også bildet med utsikten fra ulriken og fløyen på den franske siden bør legges til i avsnittet om byfjellene, og helst også bildet av Ulriken sett fra byen, og bildet med utsikten fra Fløyen og av Vågsalmenningen. Det viktige er at man får en oversikt og et inntrykk av Bergen by og hva som kjennetegner den, illustrert med bilde i de introduserende avsnitt og med henvisning til mer dyptgående artikler. Jeg synes faktsik man bør tilstrebe å gjøre artikkelen så lik den franske som mulig. Hilsen Lexicus 9. nov 2007 kl. 02:31 (CET)
Den franske er en samling av en serie oversatte artikler om fenomener i byen, det kan neppe være et eksempel til etterfølgelse. — Jeblad 9. nov 2007 kl. 02:47 (CET)
Hei, setningen "Bergen med omland omfatter forutenom Midthordland også deler av Nordhordland og Sunnhordland (region)." bør endres til "Bergen med omland omfatter forutenom Midthordland også deler av Nordhordland", ingen deler av Sunnhordland regnes med i begrepet Bergen og omland, så lenge Austevoll er medregnet i Midthordland. Ber også om hjelp til å få kartet i seksjonen om kommuner i artikkelen om Hordaland fylke flyttet til høyre slik at det kommer under kartet over distriktene. Med vennlig hilsen Lexicus 9. nov 2007 kl. 03:30 (CET)
All honnør til dem som nå har ryddet opp på siden, dette synes jeg ble veldig bra! Med vennlig hilsen Lexicus 9. nov 2007 kl. 21:38 (CET)
Jeg bør ta et bilde av det nye rådhuset som kan ligge under det gamle og muligens tinghuset som er en ganske fin bygning. Høyblokken hvor Fylkestinget holder til er ikke noen pryd for øye, så kanskje vi lar den være.--Nina 9. nov 2007 kl. 21:48 (CET)

Jeg la inn ett bilde fra Ulriken med utsikt over byen. Håper det går bra:). Bonga1

Kjøpesentre utenfor Bergen kommune[rediger kilde]

Jeg vet ikke om kjøpesentre utenfor Bergen kommune skal være med i denne artikkelen som handler om Bergen og ikke Hordaland. Disse kjøpesentrene er ikke så viktige for Bergen at jeg syns de fortjener å nevnes i artikkelen. Nina 28. okt 2008 kl. 02:27 (CET)

Hei, Sartor Storsenter er viktig for Bergen fordi svært mange bergensere handler der, og det ligger like nærmt senrtum som for eksempel Lagunen Storsenter. Jeg synes ikke man i næringslivssammenheng strengt skal følge formelle kommunegrenser når aktivitetene som beskrives i høyeste grad er komuneoverskridende og utspiller seg i en integrert region for pendling og samhandel. Askøy, Sotra, Os, Meland og Lindås må regnes som forsteder til Bergen, det eneste som skiller dem fra øvrige bydeler er formelle administrative kommunegrenser. For 36 år siden lå også Åsane, Fana, Laksevåg og Arna utenfor bygrensen, men de var like fullt funksjonelt og i praksis integrerte deler av Bergen by, om ikke formelt. Men jeg insisterer ikke hvis du finner det problematisk :-). Mvh Lexicus 28. okt 2008 kl. 02:40 (CET)
De hører hjemme i en artikkel om Næringsliv i Hordaland. Men jeg syns ikke de er viktig nok i hovedartikkelen om Bergen ganske enkelt fordi de ikke ligger i denne kommunen. Nina 28. okt 2008 kl. 02:44 (CET)
Dette hører ikke hjemme i en artikkel om Bergen. Generelt har slike artikler en tendens til å få alt for mye slikt, spesielt der det er kommersielle interesser involvert. — Jeblad 28. okt 2008 kl. 02:51 (CET)
Det holder vel med en setning eller to under kommunevekst/ Stor-Bergen el. lign at en fra Bergens side fra 1990+ har tendert til å betrakte hele området som en stor kommune. (Som bosatt i Bergen og ansatt i Askøy fikk jeg mye med slike fenomener å gjøre. Askøyværingene likte det bare sånn måtelig.) Bjørn som tegner 28. okt 2008 kl. 09:44 (CET)
Vi har artikkel om Bergensområdet (som trenger referanser), som kan passe for slik informasjon. Det er en økende tendens til å omtale omegn i kommuneartiklene og det blir mye overlapp og unøyaktighet. Bedre å plassere dette i region/fylkesartikler. Da kan det, som Bjørn sier, nevnes handelslekkasje og pekes dit eller for eksempel til Askøy· Btd 28. okt 2008 kl. 11:43 (CET)

Dette er en artikkel om Bergen[rediger kilde]

Jeg tror vi må huske på at dette er en artikkel om kommunen og byen Bergen og ikke om hele Bergensregionen. Derfor blir veldig mye av stoffet i artikkelen ikke relevant for denne artikkelen og bør flyttes ut.

Jeg er så flau av denne artikkelen at jeg råder folk til IKKE å lese den så vær så snill ikke fyll den med lenker til alt som finnes her på vestlandet. Nina 21. mar 2009 kl. 00:10 (CET)

Befolkningsfremskrivninger[rediger kilde]

Hei, SSB opererer med fire alternative fremskrivningsprognoser for befolkningsutviklingen.

Jeg siterer: "Statistisk sentralbyrå (SSB) har gjort alternative forutsetninger om de fire komponentene som inngår i framskrivingen: fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet (innenlands flytting) og nettoinnvandring. Forutsetningene har fått betegnelsene L (lav), M (mellom), H (høy), K (konstant) eller 0 (ingen flyttinger).

Hovedalternativet for framskriving av befolkningen er gitt navnet MMMM, som står for mellomnivået for henholdsvis fruktbarhet, levealder, innenlands mobilitet og nettoinnvandring. For de andre alternativene er det tilsvarende navnsetting. De to alternativene som gir lavest og høyest vekst, er henholdsvis LLML, der alle komponenter er forutsatt slik at de bidrar til lav befolkningsvekst, og HHMH, der alle komponenter bidrar til høy befolkningsvekst. Det anses som lite sannsynlig at den faktiske utviklingen på lang sikt vil følge en kombinasjon av disse ytteralternativene for alle komponenter samtidig. (Sitat slutt)"

Dersom man skal legge til prognoser om fremtidig folketall i artikkelen, bør man derfor enten a) angi hovedalternativet MMMM, eller b) legge alle fire alternativer inn i en tabell med fire kolonner supplert med forklarende tekst om det enkelte alternativ.

Videre bør prognoser legges til en egen tabell med supplerende forklarende tekst og referanse til ssbs artikkel og tabeller, nemlig http://www.ssb.no/vis/emner/02/03/folkfram/art-2008-05-08-01.html. Tabellen bør også benytte årstallene det er beregnet tall for (utenom 2008 og 2009 som det jo allerede foreligger endelige tall for), og det er 2010, 2015, 2020, 2025 og 2030. Mvh Lexicus 22. mar 2009 kl. 21:35 (CET)

Buekorps[rediger kilde]

Hei, er ikke det rene jentekorpset Vågens Bataljon nedlagt i 2008? Mvh Lexicus 3. apr 2009 kl. 18:39 (CEST)
Lungegårdens er et rent jentekorps. http://lungegaardens.com/ Det er 15 år iår, var 30 på linje 1. dag og har vært ca 27 de andre dagene i sesongen. Vågens ble nedlagt i 2008. De håper å kunne starte igjen, men det blir ikke de første årene var beskjeden jeg fikk fra dem ved sesongstart. Nina 3. apr 2009 kl. 19:58 (CEST)

Notabilitet? Bør dette inn i artikkelen om Bergen?[rediger kilde]

Lydgalleriet i Bergen

Lydgalleriet Mvh,Gallery threshold 20. jun 2009 kl. 00:23 (CEST) hilsen VTTV

Kan du ikke heller skrive en egen artikkel om Lydgalleriet i Bergen? Jeg syns absolutt at galleriet er leksikonverdig, men jeg syns det er mer enn nok stoff i artikkelen om Bergen. Ikke alt bør være i hovedartikkelen om byen. Nina 8. sep 2009 kl. 17:39 (CEST)

Mulig anbefalt artikkel?[rediger kilde]

Artikkelen er kraftig utvidet og bør vurderes for anbefalt. Samtidig virker det som noe rydding gjenstår, endel avsnitt er for lange (har delt opp noen) og noe tekst bør kanskje inn i underartikler. Flere andre språkversjoner har Bergen som anbefalt, blant annet den franske, kan kanskje være grunn til å se på den mht bilder/disposisjon osv. mvh - Ulf Larsen 8. jan 2010 kl. 10:29 (CET)

Jeg er enig i at denne langt på vei er dekkende pr nå, selv om jeg må sjekke nøyere mot stilmanual for å se om jeg savner noe. Noe omdisponering må til: både demografi og samferdsel er en del av Samfunn.
I dag er det heller et problem at artikkelen er for ordrik. F.eks. kunne avsnittet om byens folkebibliotek vært redusert til én setning, og det øvrige flyttet ut i den egne artikkelen om biblioteket. Det samme gjelder avsnittene om Statsarkivet, byens ulike aviser, musikkliv og noen til. Avsnittet om sport har et detaljnivå som er passende IMO. Lista I og fra Bergen bør også ryddes grundig (ikke minst alle ordene som allerede finnes i den løpende teksten), og muligens fjernes helt. Emner som kan lenkes naturlig i løpende tekst bør lenkes i løpende tekst, og forøvrig bør man stole på kategoriene og egne listeartikler som innfallsvinkler. Andre ting som bør ryddes: Bysangen kan tas ut og legges i egen artikkel. Tabellen som bl.a. viser at det er 416 kinesere i Bergen er unaturlig detaljert, og vitner IMO at kildetilfanget har styrt disposisjonen.
Avsnittet om Næringsliv er påfallende fraværende, ikke minst sett i lys av alle de øvrige, ordrike avsnittene. Tilsvarende er også avsnittet om trossamfunn i byen påfallende kort.
Siden dette er en gjennomgang mtp begynnende AA/UA-prosess er det også et annet emne som bør tas opp: Jeg fornemmer flere steder en patriotisk tone, hvor det regelmessig framhever kvaliteter ved byen og dens ulike aktører. (døme: «forskningsmiljøer og næringsklynger som er blant de mest komplette og avanserte i verden», « et av landets ledende kor og har høstet stor nasjonal og internasjonal anerkjennelse» og «gjort seg internasjonalt markert som hovedsete for».) Artikkelen tjener på at dette tones ned. Mvh MHaugen 8. jan 2010 kl. 12:17 (CET)

Lengde[rediger kilde]

Trenger denne artikkelen å være så så lang? Spesielt med bydelsbeskrivelsen gjør at det har blitt en veldig lang artikkel. Tror med fordel en del av avsnittene kunne legges i underartikler. Mvh Røed (d) 27. okt 2012 kl. 15:31 (CEST)

Kanskje på tide med en reorganisering? — Jeblad 27. okt 2012 kl. 16:01 (CEST)
Enig. Det er en god artikkel, men det har blitt veldig mye stoff etterhvert (tekst, bilder etc). Det er f.eks. et langt avsnitt om byens historie, samtidig som det er en utdypende artikkel. På samme måte er de utdypende omtalene av bydelene ikke særlig lenger enn avsnittet i hovedartikkelen. Avsnittene om de enkelte bydelene bør i hovedsak flyttes til utdypende artikkel. Erik den yngre (diskusjon) 27. okt 2012 kl. 19:41 (CEST)

Fjernet omtale av Bergen som hovedstad[rediger kilde]

Har fjernet omtale av Bergen som hovedstad, ifølge artikkel artikkel fra NRK har Bergen aldri vært Norges hovedstad, «Bergen har aldri vært hovedstad i Norge», NRK 31. januar 2014. Ulf Larsen (diskusjon) 31. jan. 2014 kl. 22:44 (CET)[svar]

Jeg synes det er litt drastisk å endre historieskrivingen basert på synsing fra enkelthistorikere. Mvh Lexicus (diskusjon) 31. jan. 2014 kl. 23:51 (CET)[svar]
En bedre tilnærming er å forklare at det har vært en vanlig at Bergen og etterhvert Oslo har vært omtalt som hovedstader, men at dette er det sådd tvil om da begrepet ikke fantes i middelalderen.

- Det er jo på en måte pedagogisk å si at Bergen var hovedstad i Norge i middelalderen, fordi det var den viktigste byen på det tidspunktet.

- Problemet er at vi ikke kan bruke det begrepet fordi det ikke fantes noen hovedstad i landet da. Vår idé om en hovedstad, en by med en statlig sentraladministrasjon og et fast byråkratiapparat, passer ikke inn i middelalderen. Først på 1600-tallet fikk vi en by med de institusjonene som vi forbinder med en hovedstad, og det var København.

Geir Atle Ersland, professor ved Universitetet i Bergen

http://www.bt.no/bergenpuls/--Bergen-har-aldri-vart-hovedstad-3050852.html#.UuwzqfYqS8p Dette er noe som bør drøftes i teksten og det er en altfor lettvint løsning og bare fjerne det som har vært vanlig å skrive uten drøfting og fotnoter. Jeg er ganske sikker på at det siste ordet ikke er sagt i den saken og at det vil komme flere innlegg. Jeg tror ikke en skal være så rask her. --Nina (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 00:54 (CET)[svar]

Så rask er jeg, og kommer til å fortsette å være, spesielt når det er to anerkjente professorer innenfor fagfeltet som uttaler seg. For ordens skyld så har jeg ingen faglig bakgrunn i historie. Når det gjelder siste ord i saken så er det enkelt, den som ønsker å benytte begrepet hovedstad om Bergen eller Oslo i middelalderen må bare finne en tilsvarende tung referanse på saken, så er det bare å sette det inn igjen. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 09:45 (CET)[svar]
Dette er også en tungvekter innen emnet: - Jo, Bergen var hovedstad i Norge--Nina (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 19:23 (CET)[svar]
Når en leser artikkelen så ser en at fylkesdirektør Anna Elisa Trytis påstand blir grundig avvist av Geir Atle Ersland, professor i historie, og Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk, begge ved Universitetet i Bergen. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 19:55 (CET)[svar]
Jeg vil ikke diskutere hvem som har størst tyngde innen det akademiske miljøet i Bergen. Jeg bare påpeker at endringen kom veldig raskt ut fra en artikkel i Bergens Tidende der den sto opprinnelig og at det er flere syn enn de to du refererer til slik at en ikke kan finne et svar med to streker under slik du mener å ha funnet. I slike saker bør en vente litt og se hva flere mener før en endrer en artikkel så ensidig som det er gjort i dette tilfellet. Bergen som sentrum i bispedømmet --Nina (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 20:33 (CET)[svar]
Endringen kom med gode referanser på at det ikke har mening å snakke om at Norge hadde noen hovedstad i middelalderen, dvs at det er en konstruksjon. Når vi har en svært god referanse fra tre ledende fagpersoner så er det ingen grunn til å vente og se. At en fylkesdirektør og en forhenværende ordfører i Bergen mener noe annet er ikke noe som bør vektlegges, det er synsing på linje med alle oss andre som ikke har noe inngående kunnskap om dette. Vi forsøker å bygge et leksikon på gode kilder og når slike fremkommer er det ingen grunn til å sette ned komiteer og la endringen renne ut i sanden.
Igjen, dette er slik vi arbeider og om det kommer nye relevante opplysninger med ledende fagpersoner, så er det selvfølgelig bare å gjøre nok en endring. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 20:57 (CET)[svar]
Beklager Ulf Larsen, men Anna Elisa Tryti har doktorgrad i historie og har nettopp arbeidet med den tidsepoken som er aktuell her : Tryti, Anna Elisa: Bergen bispedømme i første halvdel av det 14. århundre. Universitetet i Bergen 1987. Fag: Historie. Kommune, så hun er nok like stor tungvekter som de andre to. --Nina (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 21:10 (CET)[svar]
Hvordan ting blir omtalt endrer seg opp gjennom historien, men vi kan ikke drive hitorieomskriving som følge av at et begrep vi har idag ikke fantes på et tidligere tidspunkt. Foreslår at den tidligere teksten legges inn og så får vi se hva som som skjer videre. En historieprofessor med meninger er en enkeltperson med en mening. La oss avvente alle de andre professorene. Hvordan var nå det her ordtaket; en svale gir ingen sommer? — Jeblad 1. feb. 2014 kl. 21:15 (CET)[svar]
Hun arbeider som fylkesdirektør og har skrevet om Bergen bispedømme. De tre andre har nok betydelig større vekt i denne diskusjonen, noe deres fortsatte tilstedeværelse i det akademiske liv ikke minst viser. Når vi finner klare feil i artikler er det viktig at det korrigeres og det er hva jeg har gjort.
Igjen, jeg har ingen prestisje i dette og for min del må det gjerne endres tilbake til at Bergen og Oslo har vært hovedstad i Norge, om det kan graves frem gode referanser på det, men da må det mer til enn en fylkesdirektør og et historielag i en bydel. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 21:16 (CET)[svar]
Foreslår at Ulfs redigeringer på denne artikkelen og Osloartikkelen fjernes til de akademiske miljøene er ferdige med sine diskusjoner. Jeg tror ikke vi skal omskrive Norgeshistorien basert på påstander fra en enkelt professor. — Jeblad 1. feb. 2014 kl. 21:21 (CET)[svar]
Det er jeg enig i, vi kan ikke omskrive basert på påstander fra en professor. Her er det imidlertid ikke en, men tre. Det er ingen diskusjon i de akademiske miljøene om dette, det er fylkespolitikere, turistsjefer og lokalpatrioter som tviholder på konstruerte fakta, som nå er avvist av de som er eksperter på dette. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 21:25 (CET)[svar]

For ordens skyld vil jeg understreke at jeg holder meg til å argumentere for min opprinnelige endring her på diskusjonssiden. Jeg er ikke interessert i å gå inn i noen redigeringskrig om artikkelen så om noen ønsker å undergrave Wikipedias faglige seriøsitet ved å være håndtlangere for politikere, turistsjefer og lokale historielag så skal de få gjøre det uforstyrret av meg. Ulf Larsen (diskusjon) 1. feb. 2014 kl. 21:33 (CET)[svar]

Hovedstadsbegrepet gir ikke mening før etter 1814[rediger kilde]

Enig med Ulf at disse hovedstad-påkallelsene som vi ser både fra Bergens- og Oslohold er litt på siden og er vel mest av lokalpatriotiske og turistmessige hensyn, uten å ha noen klar forankring i hovedstadsbegrepet slik vi i hvert fall kjenner det i dag. Det virker som man vil framheve en slags viktighet. Hovedstaden (som ikke trenger å være landets viktigste by i form av å være et nav i næringsutvikling, økonomi, innovasjon, kultur m.m.) er der hvor landets styrende, politiske organer befinner seg. Dette kan være planlagte byer, anlagt med dette formål, eller kan også være delt, ved at nasjonalforsamling/lovgivende/bevilgende myndighet er et sted, og statsadministrasjonen/regjeringen sitter fysisk et annet sted, som i Nederland, eller i Sør-Afrika som fordeles dette over tre byer. Begrepet er altså knyttet til funksjoner, ikke status. Slik sett fikk ikke Norge noen hovedstad før i 1814, før dette lå hovedstadsfunksjonene for Norge i København, med en stattholder, eller en kongelig stedfortreder på Akershus festning. I 1814 kom hovedstadsfunksjonene gjennom etablering av institusjoner, som Stortinget, Høyesterett og et regjeringsapparat. På den tiden Bergen og senere Oslo angivelige var hovedsteder, var ikke landets styrende funksjoner knyttet til sted, men til kongen som person. «Hovedstaden» («hodestedet», stedet der hodet er) var altså der hvor kongen til enhver tid befant seg. Dette ble et problem for svenskene i de fem årene Karl XII var i byen Bender etter nederlaget ved Poltava, til han ble kastet ut og reiste hjem til Sverige. Om ikke annet ga dette svenskene det gode ordet «kalabalik»... Det kan diskuteres byen Bender i dagens Moldova, den gang Det osmanske rike var å regne som Sveriges hovedstad i disse årene. I praksis har ikke dette så stor betydning, utover at det viser at selv så sent som på 1700-tallet var hovedstadsfunksjonene knyttet til kongen som person.

Jeg tenker at i stedet for å bruke krefter på dette ordet (som er litt uten innhold i denne sammenheng) heller burde fokusere på Bergens viktighet, hva som gjorde den viktig, når, hvorfor og hva som førte til at den senere sank i viktighet. Dette kan styrkes i artikkelen, som kanskje fokuserer mer på resultatet av den stigende viktigheten. det kan være mer om hva som skapte Bergen til en viktig handelsby (hvorfor gikk handelen med Nord Norge over Bergen, orienteringen mot vest/De britiske øyer), og hvilke politiske overlegninger lå til grunn når Håkon V Magnusson flyttet fokus til Oslo, Viken og Kontinentet. Dette kommer fram i andre artikler her på Wikipedia og i lenkesamlingen i bunn av denne diskusjonssiden.PaulVIF (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 17:18 (CET)[svar]

Jeg ser denne diskusjonen som litt parallell til Fjord. Nyere vitenskap har redefinert og funnet at bare fjorder oppstått på et bestemt vis er vitenskapelig sett: fjorder, så våre stakkars uvitende forfedre har navnesatt alt for mye. Ingen danske og tyske Fjord og Förde er det, Oslofjorden delvis tvilsom. Varangerfjorden? Hafrsfjord sikkert ikke: den er vel mere for poll å regne. osv.
Begrepsbruken har skiftet gjennom årene, men det gir knapt god mening å hoppe på moderniseringslasset uten å lage gode overganger som skildrer dillemmaene. (Stad er vel for dansk å regne, jfr nn: «ein stad i Noreg» kan bety «ett sted i No». En skilte forøvrig mellom kjøpstad og ladested også i svensketiden.)
Det var vel noe med barn og vaskevann? --Bjørn som tegner (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 17:52 (CET)[svar]
Til Bjørn som tegner: Ut fra det som professorene Ersland og Rian skriver så er det selvfølgelig ikke noe i veien for å utvide/lage overgang med å angi at en siden 1800-tallet har benyttet hovedstadsbegrepet om Bergen og Oslo i middelalderen «for å lage en tydelig fortelling om Norges historie», som det står i artikkelen fra NRK. Ulf Larsen (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 18:35 (CET)[svar]
For de som måtte mene at hovedstadsbegrepet ikke var ibruk tidligere: «Sigurðr konungr Jorsalafari setti stól sinn ok hǫfuðstað í Konungahellu» eller i oversettelse «Kong Sigurd Jorsalfar sette kongestolen sin og hovudstaden i Konghelle». Dette er fra Morkinskinna II. Morkinskinna er antatt å være fra perioden ca. 1025 til ca. 1157. De hadde nok hverken SSB, KUD eller NRK den gangen, men likefullt hadde de en formening om hva en hǫfuðstað var. — Jeblad 3. feb. 2014 kl. 23:08 (CET)[svar]
Det er vel ingen som sier at begrepet ikke var i bruk tidligere, men at betydningen var annerledes. Det nevnte sitatet forteller ingenting om hva de la i begrepet, leser det som at det ville være hans viktigste oppholdssted, akkurat som da Håkon V Magnusson sa at riksseglet skulle forvaltes av Mariakirkens kanniker til evig tid. Høres ut som en deponering. Kjenner ikke ti at det ble benyttet ved kongens fravær til egne beslutninger? En hovedstad, som et beslutningssenter uavhengig av kongens person? Neppe. PaulVIF (diskusjon) 3. feb. 2014 kl. 23:24 (CET)[svar]
Et godt innlegg fra PaulVIF som jeg slutter meg til. Ulfs redigering gjorde artikkelen bedre.
Det ser ut til å være godt dokumentert i faglitteraturen at det gir liten mening å snakke om noen «hovedstad» i Norge i middelalderen. Jeg ser jo også at litt mer populærvitenskaplig litteratur har lav terskel for å utpeke diverse byer til tidligere hovedsteder, men det kan vi gjerne diskutere i dybden i artikkelen Norges hovedstad. Vi bør imidlertid ikke gå inn på noen diskusjon rundt dette i enkeltartikler om byer der lokalpatrioter ofte hevder slikt. Mvh. Kjetil_r 3. feb. 2014 kl. 23:43 (CET)[svar]
Med tanke på at «I sagaen om Magnussønnene framkommer det at kong Sigurd gjorde Kongshelle til sin hǫfuðstað.» så har jeg vondt for å tro at dette er er noen populærvitenskapelig nyvinning. — Jeblad 15. feb. 2014 kl. 20:11 (CET)[svar]

Personomtale[rediger kilde]

Det er ytret et ønske til OTRS om at personomtale blir holdt i korrekte former. Kort sagt forhold dere til BLP. Ref forøvrig Ticket#2014020410010541. — Jeblad 15. feb. 2014 kl. 20:17 (CET)[svar]

Bra du tar fatt i bidragsyter Lexicus' utsagn om «basert på synsing fra enkelthistorikere.» Slikt bør ikke forekomme. Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 20:30 (CET)[svar]
Tror du feiltolker. Det jeg skriver her er holdt i generelle vendinger, og på bakgrunn av innkommet ticket. Jeg vil anbefale alle å ta det til seg, da det nok ikke er lurt å omtolke dette til å gjelde andre. Forhold deg/dere til BLP, vær korrekt og faktuell, og ikke legg til blomsterspråk om andre. — Jeblad 15. feb. 2014 kl. 20:51 (CET)[svar]
Det er jo godt mulig at jeg feiltolker, jeg har jo ikke tilgang til Ticket#2014020410010541, dersom den legges frem her så er det sikkert mulig å være mer presis. Ellers ser jeg at tilsvarende melding også er lagt på siden om byen Oslo. At byene Bergen og Oslo kan ansees å være «levende person» er vel så, men ingen av de to er vel spesielt nærtagende. Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 20:56 (CET)[svar]
@Ulf Larsen: Det finnes en egen resolution om omtale av personer på diskusjonssider og BLP er basert på denne. Når du omtaler personer på diskusjonssider, uansett om de er tema for subjektsiden, så må du være påpasselig med å omtale dem på ordentelig vis. Jeg viste til BLP for å unngå å gå i detaljer om hvordan de enkelte innleggene var lite passende. — Jeblad 15. feb. 2014 kl. 21:43 (CET)[svar]
Til Jeblad: Som min gamle tante i USA pleier å si: «Now you're talking». Om du sikter til meg, så kan det vel kanskje være en ørliten fordel å si det, så ikke det dusin andre personer som har vært innom denne artikkelen føler seg rammet?
Forøvrig sier jeg til deg, lett omskrevet, som Jonas Gahr Støre sa om Siv Jensen i dagens utgave av Dagbladet: «Jeg tar gjerne en innføring fra Jeblad om negativ personomtale, for det har han greie på». Gjenstår hva jeg har sagt over i denne artikkelens diskusjonsside og samme om Oslo som ikke er «ordentelig vis». I slike saker er det faktisk ganske viktig at man får fakta på bordet så en kan diskutere konkret. Såvidt jeg kan se av diskusjonen her og tilsvarende i artikkelen om Oslo så har jeg ikke skrevet noe mer enn hva som er dekning for og har fått ganske bred støtte for at de endringene jeg gjorde er bra.
At du kommer med ett i utgangspunktet så kryptisk innlegg, så langt i ettertid, og dertil ikke irettesetter den som kan sies å ha gått over streken, nemlig bidragsyteren Lexicus, er merkelig og en kan undres om du ikke er part i det hele. Da passer det seg dårlig å samtidig trekke frem dommerkortet. Ulf Larsen (diskusjon) 15. feb. 2014 kl. 22:04 (CET)[svar]

Jeg siterer fra verket Norsk byhistorie, utgitt i 2006 av norsk komite for byhistorie, skrevet av utvalgte eksperter på byhistorie. Side 75, kapittel 3: Sitat: "Bergen ble i annen halvdel av 1100-tallet landets største og viktigste by. Byen var det naturlige valg da Håkon Håkonsson og hans rådgivere satset på å bygge ut et politisk-administrativt rikssentrum etter utløpet av borgerkrigene; den lå sentralt i det vestvendte Norgesveldet som nå tok form, og var landets eneste handelsknutepunkt av europeisk betydning. Under Håkon og hans etterfølgere ble den tidligere kongsgården på Holmen ved innløpet til Vågen ombygd til et tidsmessig og befestet anlegg i stein. Her satt kongene hyppigere og i lengre tid av gangen enn i andre byer. De fleste av høymiddelalderens politiske riksmøter kom sammen der, og ansatsene til en sentral administrasjon med kansleren i spissen ble knyttet til kongsgården. Slik ble Bergen på 1200-tallet den første byen som med en viss rett kan kalles en norsk rikshovedstad." sitat slutt. Mvh Lexicus (diskusjon) 16. feb. 2014 kl. 00:12 (CET)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 4 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 28. jun. 2017 kl. 03:38 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 14 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 27. jul. 2017 kl. 23:55 (CEST)[svar]

Splittelse[rediger kilde]

Den delen som heter Byens strøk og bydeler er lang og detaljert. Er det ikke bedre at denne skilles ut som en egen artikkel og om byens geografi og administrativ inndeling? --Vennlig hilsen Erik d.y. 19. aug. 2017 kl. 21:12 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 3 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 3. sep. 2017 kl. 07:41 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:


Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 21. sep. 2018 kl. 22:44 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 12. apr. 2019 kl. 18:11 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 7. jul. 2019 kl. 01:21 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 5 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 26. jan. 2021 kl. 05:30 (CET)[svar]

1794 - unrest in Bergen ?[rediger kilde]

Can somebody help me with what happened in Bergen in 1794? From the reference below (in Danish in Topsøe-Jensen's book).

In 1794, whilst captain of the frigate Cronborg, Poul de Løvenørn was sent to Bergen to quell some disturbances there. (The nature of the unrest, and how it was resolved, is not specified in this reference. Was it a naval mutiny, civil unrest or what?) ( .. sendt til Bergen i Anledning af nogle Uroligheder)[1]
If it can be substantiated and fleshed out, it could fit well into the article on en:Poul de Løvenørn, Norwegian wiki and others. Thanks. Svar på engelsk, dansk eller norsk - Tak Viking1808 (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 15:32 (CEST)[svar]

The case is discussed in Bergersen, Olav (1880-1973) (1966). Nøytralitet og krig: fra Nordens væpnede nøytralitets saga : en sjømilitær studie. Oslo: Tveitan. s. 239−240.  de Løvenørn was ordered to Bergen to prevent an uprising and was as such successful by the presence of the war ship. Gabriel Kielland (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 18:40 (CEST)[svar]
Mange Tak! That will keep me busy for a while Viking1808 (diskusjon) 23. mai 2021 kl. 22:04 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 17. jul. 2021 kl. 13:41 (CEST)[svar]

Omtale av saken[rediger kilde]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 2 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 16. jan. 2022 kl. 06:45 (CET)[svar]

StorBergens innbyggertall.[rediger kilde]

Under statusen for det som blir kalt for StorBergen, så står det der at folketallet i 2022 er ca. 500 000. Det kan ikke stemme, ettersom det blir nesten like mange innbyggere som i det gamle Hordaland fylke. Buskerudalge (diskusjon) 27. aug. 2022 kl. 20:18 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 6. apr. 2023 kl. 05:09 (CEST)[svar]

Endret eksterne lenker[rediger kilde]

Jeg har nettopp endret 1 ekstern(e) lenke(r) i artikkelen Bergen. Sjekk gjerne at endringen min er OK. Hvis du ønsker at jeg skal ignorere disse lenkene eller hele siden, eller hvis du har andre spørsmål, se denne spørsmålssiden. Jeg har gjort følgende endringer:

Med hilsen—InternetArchiveBot (Rapporter feil) 14. sep. 2023 kl. 19:05 (CEST)[svar]

  1. ^ Topsøe-Jensen Vol 2 page 157
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Diskusjon:Bergen/Arkiv_1&oldid=24397147»