Dialekter av nahuatl

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Dialekter av nahuatl tar for seg dialektene av det uto-aztekiske språket nahuatl, og beskriver vanskelighetene med å sette klare grenser mellom dialektene og med å avgjøre om det er snakk om dialekter av ett og samme språk eller om det er snakk om egne språk.

Nahuatl kan grovt sett deles inn i to ulike dialektkontinuum, som blir kalt sentrale og perifere dialekter. Kjernen for det sentrale området er Mexico-dalen, hvor det aztekiske riket ble grunnlagt og hvor det ekspanderte fra. Klassisk nahuatl, som ble talt av innbyggerne i den aztekiske hovedstaden Tenochtitlan, var en av dialektene fra det sentrale området. Det sentrale dialektområdet innbefatter også variantene som snakkes i Morelos, Estado de México, det sørlige Hidalgo, det nordvestlige Puebla, Tlaxcala og (kanskje) det sørlige Puebla og Orizaba-Zongolica-regionen i Veracruz. De sentrale dialektene regnes vanligvis for å være relativt innovative.

De perifere dialektene snakkes i områder som ligger lenger unna sentrum i det aztekiske riket. Det er stor variasjon blant de perifere dialektene, og det har blitt foreslått flere ulike underinndelinger av dem. Perifere dialekter snakkes i Durango, La Huasteca, Guerrero, Tabasco, Veracruz og langs den sørlige Stillehavskysten, inntil nylig så langt ned som til El Salvador.

Dialekter eller språk[rediger | rediger kilde]

Det er til dels store forskjeller mellom de ulike dialektene, og i mange tilfeller resulterer det i veldig lav innbyrdes forståelse. Ofte kan ikke talerne av en dialekt forstå eller bli forstått av talerne av en annen dialekt. Defor blir dialektene av mange sett på som egne språk.[1] ISO-inndelinga som er nevnt nedenfor tar mer hensyn til innbyrdes forståelse enn til historiske eller rekonstruksjonelle fakta. Som de andre inndelingene, er også denne omstridt.

Disse variantene er uansett tydelig i slekt med hverandre, og de er alle nærmere i slekt med hverandre enn de er til pochutekisk. Samtidig er nahuatl-variantene og pochutekisk nærmere i slekt med hverandre enn til noe annet uto-aztekisk språk (slik som cora, huichol, tepehuan, tarahumara, yaqui/maya, osv.). I undervisning blir også nahuatl behandla som ett språk med flere dialektale varianter.

På grunn av uenigheten om dialektene av nahuatl skal regnes som dialekter eller egne språk, omtales de stort sett som varianter av nahuatl på norsk Wikipedia.

Inndelinger[rediger | rediger kilde]

Haslers inndeling[rediger | rediger kilde]

1950-tallet analyserte lingvisten Juan Hasler vokabularene fra de forskjellige regionene i Mexico og Mellom-Amerika. Som et resultat av denne undersøkelsen publiserte han i 1954 og 1961 flere artikler for å informere om at nahuatl kan deles inn i fire store dialektområder:[2][3]

  • Vestlig nahuatl
  • Nordlig nahuatl
  • Sentral nahuatl
  • Østlig nahuatl

Hvert av disse områdene inneholdt flere dialekter med som skilte seg fra hverandre fonologisk, grammatisk og leksikalsk. Dessuten ble det fram til slutten av 1800-tallet snakka en dialekt i Pochutla i Oaxaca som ikke hørte til i noen av de fire store dialektområdene, og som for seg selv danna et femte område, pochutekisk nahuatl.

Lastras inndeling[rediger | rediger kilde]

Yolanda Lastra publiserte i 1986 et studium hun hadde gjort av talemålet til 93 samfunn i Mexico og Mellom-Amerika.[4] Hun var enig i at nahuatl har (sett bort fra pochutekisk) fire store dialektområder, som hun kalte vestlig periferi, østlig periferi, la Huasteca og sentral nahuatl. De tre førstnevnte fant hun ut at er underområder av et større område, såkalte perifere dialekter. Denne inndelinga brukes fortsatt i dag.

Lastras detaljerte inndeling er følgende:

  • Vestlig periferi
    • Vestkysten
    • Vestlige Estado de México
    • Durango-Nayarit
  • Østlig periferi
    • Sierra de Puebla
    • Istmus
    • Pipil
  • Huasteca
  • Sentral
    • Kjerneområdet
    • Puebla-Tlaxcala
    • Xochiltepec-Huatlatlauca
    • Sørøstlig Puebla
    • Sentral Guerrero
    • Sørlig Guerrero

Forskjeller mellom dialektene[rediger | rediger kilde]

Fonetikk[rediger | rediger kilde]

De fire dialektområdene skiller seg også fra hverandre ved at de ikke har de samme fonemene. Bruken av /tɬ͡/ og /j/} varierer sterkt. For eksempel finner man /tɬ͡/ i sentral nahuatl og i de fleste variantene av la Huasteca-nahuatl, mens dette fonemet i vestlig nahuatl uttales /l/ og i østlig nahuatl uttales /t/. Fonemet /j/ forekommer ikke i begynnelsen av ord i vestlig og østlig nahuatl.

Verbbøying[rediger | rediger kilde]

En av de viktigste karakteristikkene som skiller de fire hoveddialektene fra hverandre er verbbøyinga. I preteritum har vestlig og sentral nahuatl prefikset -o, mens de to andre ikke har det. «Han/hun gråt» sies på følgende måte i de fire hoveddialektene:

  • Vestlig: o-choka-k
  • La Huasteca: choca-k
  • Østlig: choka-k
  • Sentral: o-choka-k

Verba i gruppe 2 beholder hele rota i preteritum i vestlig og østlig nahuatl, mens de i de to andre hoveddialektene mister den siste vokalen. Suffiksene -k og -ki brukes heller ikke likt i de fire dialektområdene. Slik sier man Han/hun gikk ut:

  • Vestlig: o-kisa
  • La Huasteca: kis-ki
  • Østlig: kisa-k
  • Sentral: o-kis-ki (eller o-kis)

Suffikset -ki brukes mye i la Huasteca-nahuatl og sentral nahuatl, mens det er lite brukt i de øvrige hoveddialektene. I la Huasteca-nahuatl brukes alltid -ki for verba i gruppe 2, også for de verba som ikke tar dette suffikset i sentral nahuatl, for eksempel «han/hun kjøpte»:

  • La Huasteca: o-tla-koh-ki
  • Sentral: o-tla-koh

Sammenligner man dette verbet i de andre to hoveddialektene, ser man at rota beholdes i preteritum:

  • Vestlig: o-tla-kowa
  • Østlig: tla-kowa-k

Øvrig morfologi[rediger | rediger kilde]

I tillegg til verbbøyingene, finner man variasjoner i flertallsendelser, diminutivsendelser og direksjonalsuffikser i de ulike variantene av nahuatl.

Ordforråd[rediger | rediger kilde]

Enkelte ord er forskjellige i de ulike variantene av nahuatl. Et eksempel er «hei / god dag», som kan sies både pialli, panolti, niga og tlen, avhengig av dialekten.

Registrerte varianter[rediger | rediger kilde]

De fire hoveddialektene deles som nevnt vanligvis opp i flere dialekter eller språk:

Varianter av nahuatl i ISO 639-3[rediger | rediger kilde]

Variantene er sortert etter antall talere, og ISO 639-3-koden står i klammeparantes.

  • Østlig Huasteca [nhe] – Hidalgo, vestlige Veracruz, nordlige Puebla: ca. 450 000 talere
  • Vestlig Huasteca [nhw] – San Luis Potosí, vestlige Hidalgo: ca. 450 000
  • Guerrero [ngu] – Guerrero: ca. 200 000
  • Orizaba [nlv] – sentrale Veracruz: ca. 140 000
  • Sørøstlig Puebla [nhs] – sørøstlige Puebla: ca. 135 000
  • Høylands-Puebla [azz] – høylandet i Puebla: ca. 125 000
  • Nordlig Puebla [ncj] – nordlige Puebla: ca. 66 000
  • Sentral [nhn] – Tlaxcala, Puebla: ca. 50 000
  • Istmus-Mecayapan [nhx] – sørlige Veracruz: ca. 20 000
  • Sentral Puebla [ncx] – sentrale Puebla: ca. 18 000
  • Morelos [nhm] – Morelos: ca. 15 000
  • Nordlig Oaxaca [nhy] – nordvestlige Oaxaca, sørøstlige Puebla: ca. 10 000
  • Huaxcaleca [nhq] – Puebla: ca. 7 000
  • Istmus-Pajapan [nhp] – sørlige Veracruz: ca. 7 000
  • Istmus-Cosoleacaque [nhk] – kysten av nordvestlige Chiapas, sørlige Veracruz: ca. 5 500
  • Tetelcingo [nhg] – Morelos: ca. 3 500
  • Michoacán [ncl] – Michoacán: ca. 3 000
  • Santa María de la Alta [nhz] – nordvestlige Puebla: ca. 3 000
  • Tenango [nhi] – nordlige Puebla: ca. 2 000
  • Tlamacazapa [nuz] – Morelos: ca. 1 500
  • Coatepec [naz] – sørvestlige Estado de México, nordvestlige Guerrero: ca. 1 500
  • Durango [nln] – sørlige Durango: ca. 1 000
  • Ometepec [nht] – sørlige Guerrero, vestlige Oaxaca: ca. 500
  • Temascaltepec [nhv] – sørvestlige Estado de México: ca. 300
  • Tlalitzlipa [nhj] – Puebla: ca. 100
  • Pipil [ppl] – El Salvador: mellom 20 og 0
  • Tabasco [nhc] – Tabasco

Varianter som er godkjent av den meksikanske regjeringa[rediger | rediger kilde]

Denne lista ble publisert av den meksikanske regjeringa i Diario Oficial 14. januar 2008.[5]

  • Náhuatl de la Sierra, noreste de Puebla
  • Náhuatl del noroeste central
  • Náhuatl del Istmo
  • Mexicano de la Huasteca veracruzana
  • Náhuatl de la Huasteca potosina
  • Náhuatl de Oaxaca
  • Náhuatl de la Sierra negra, sur
  • Náhuatl de la Sierra negra, norte
  • Náhuatl central de Veracruz
  • Náhuatl de la Sierra oeste
  • Náhuatl alto del norte de Puebla
  • Náhuatl del Istmo bajo
  • Náhuatl del centro de Puebla
  • Mexicano bajo de occidente
  • Mexicano del noroeste
  • Mexicano de Guerrero
  • Mexicano de occidente
  • Mexicano central de occidente
  • Mexicano central bajo
  • Mexicano de Temixco
  • Mexicano de Puente de Ixtla
  • Mexicano de Tetela del Volcán
  • Mexicano alto de occidente
  • Mexicano del oriente
  • Mexicano del oriente central
  • Mexicano del centro bajo
  • Mexicano del centro alto
  • Mexicano del centro
  • Mexicano del oriente de Puebla
  • Mexicano de la Huasteca hidalguense

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Blant annet hos Ethnologue: http://www.ethnologue.com/show_country.asp?name=MX
  2. ^ Hasler (1955)
  3. ^ Hasler (1975)
  4. ^ Lastra de Juárez (1986)
  5. ^ Diario Oficial s. 106-133

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Boas, Franz. 1917. El dialecto mexicano de Pochutla, Oaxaca. IJAL 1. 9-44.
  • Campbell, Lyle. n.d. La dialectología pipil. Ms. : .
  • Canger, Una and DAKIN, Karen. 1985. An inconspicuous basic split in Nahuatl. IJAL 51. 358-361.
  • Canger, Una. 1980. Five studies inspired by Nahuatl verbs in -oa. Travaux du Cercle Linguistique de Copenhague 19. København:
  • Canger, Una. 1988. Nahuatl dialectology: A survey and some suggestions. IJAL 54.1. 28-72.
  • Canger, Una. 1988. Subgrupos de los dialectos nahuas. Smoke and Mist: Mesoamerican Studies in Memory of Thelma D. Sullivan. Ed. by J. Kathryn Josserand and Karen Dakin, eds.. 473-498. Oxford: BAR International Series 402. Part ii.
  • Dakin, Karen and RYESKY, Diana. 1990. Morelos Nahuatl Dialects: Hypotheses on their historical divisions. Morelos en una economia global. Proceedings of the Congress in Cocoyoc, Morelos, November 19023, 1989. Presentert i januar 1990.
  • Dakin, Karen, and SULLIVAN, Thelma D. 1980. Dialectología del náhuatl de los siglos XVI y XVI. Rutas de intercambio en Mesoamérica y el Norte de Mexico, XVI Round Table, Saltillo, 9.-15. september 1979. V. II. 291-297.
  • Dakin, Karen. 1974. Dialectología nahuatl de Morelos: Un estudio preliminar. Estudios de cultura náhuatl 11. 227-234.
  • Hasler, Juan. 1961. Tetradialectología nahua. A William Cameron Townsend en el Vigesimoquinto Aniversario del Instituto Lingüístico de Verano. 455-464. Mexico: Instituto Lingüístico de Verano.
  • Hasler, Juan. 1975. Los dialectos de la lengua nahua. América Indígena 35. 170-188.
  • Hasler, Juan. 1955. Los cuatro dialectos de la lengua nahua. Revista mexicana de estudios antropológicos xiv, 1a parte. 149-152.
  • Lastra de Juárez, Yolanda. 1979. Nahuatl dialect areas. Presentation to the Friends of Uto-Aztecan Working Conference, Instituto de Investigaciones Antropológicas, 22. juni, Mexico
  • Lastra de Juárez, Yolanda. 1981. Stress in modern Nahuatl dialects. Nahuatl Studies in Memory of Fernando Horcasitas, Texas Linguistic Forum 18.1. 19-128. Austin: The University of Texas, Department of Linguistics.
  • Lastra de Juárez, Yolanda. 1986. Las áreas dialectales del náhuatl moderno. Mexico: Instituto de Investigaciones Antropológicas, Universidad Nacional Autónoma de México.
  • Whorf, Benjamin L. 1937. The origin of Aztec tl. American Anthropologist 39. 265-274.