Den transafghanske rørledning
Den transafghanske rørledning (engelsk: Trans-Afghanistan Pipeline, TAP eller TAPI) er en foreslått naturgassrørledning som blir utviklet av Den asiatiske utviklingsbanken.[1][2][3] Rørledningen vil frakte naturgass fra Det kaspiske hav og Turkmenistan gjennom Afghanistan til Pakistan og India. Forkortelsen TAPI kommer fra de første bokstavene i disse landene. Støttespillerne til prosjektet ser det som en moderne videreføring av Silkeveien. Det er forventet at den afghanske regjeringen vil motta 8 % av prosjektets inntekter. Etter planen skal rørledningen være operativ innen 2014.[4]
Historie
[rediger | rediger kilde]Det opprinnelige prosjektet startet i mars 1995 da et innledende «memorandum of understanding» (MoU) for et rørledningsprosjekt ble underskrevet av regjeringen i Turkmenistan og Pakistan. I august 1996 ble konsortiet Central Asia Gas Pipeline Ltd (CentGas), ledet av det amerikanske oljeselskapet Unocal, opprettet for å bygge rørledningen. Den 27. oktober 1997 ble CentGas innlemmet i flere internasjonale oljeselskaper og den turkmenske regjeringen gjennom formelle signeringsseremonier i Asjkhabad i Turkmenistan. I januar 1998 signerte Taliban en avtale som tillot det planlagte prosjektet å fortsette, der de valgte CentGas fremfor den argentinske konkurrenten Bridas Corporation. I juni 1998 oppga det russiske Gazprom sin eierandel på 10 % i prosjektet. Unocal trakk seg fra konsortiet 8. desember 1998.
Den nye avtalen om rørledningen ble undertegnet 27. desember 2002 av lederne i Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan.[5] I 2005 forela Den asiatiske utviklingsbanken den endelige versjonen av en mulighetsstudie utarbeidet av det britiske selskapet Penspen. I 2005 rapporterte Forbes at siden den USA-ledede offensiven som fjernet Taliban fra makten, «har prosjektet blitt gjenopplivet og fått sterk amerikansk støtte» ettersom det vil gjøre de sentralasiatiske republikkene i stand til å eksportere energi til vestlige markeder «uten å være avhengig av russiske rørledninger.» USAs daværende ambassadør til Turkmenistan Ann Jacobsen bemerket at: «Vi ser virkelig på prosjektet, og det er fullt mulig at amerikanske selskaper vil bli med i det.»[6] På grunn av økende ustabilitet, er prosjektet i hovedsak fastlåst; byggingen av den turkmenske delen skulle etter planen starte i 2006, men generelt var det svært usannsynlig ettersom den sørlige delen av den afghanske strekningen går gjennom området som fortsetter å være under de facto Taliban-kontroll.[6]
Den 24. april 2008 undertegnet India, Pakistan og Afghanistan en rammeavtale om å kjøpe gass fra Turkmenistan.[7]
Rute
[rediger | rediger kilde]Den 1 680 km lange rørledningen vil gå i nord-sør-retning fra Dauletabad gassfelt i Turkmenistan til Afghanistan. Derfra vil den bli bygd ved siden av hovedveien som går fra Herat til Kandahar, og deretter gå via Quetta og Multan i Pakistan. Den endelige destinasjonen vil være den indiske byen Fazilka, nær grensen mellom India og Pakistan.[8]
Teknisk data
[rediger | rediger kilde]Rørledningen vil ha en diameter på 1 420 mm (56") og et arbeidstrykk på 100 standard atmosfærer (10 000 kPa).[8] Til å begynne med vil kapasiteten være 27 milliarder kubikkmeter (m³) naturgass per år, hvorav to milliarder m³ vil bli levert til Afghanistan og 12,5 milliarder m³ hver til Pakistan og India. Senere vil transportkapasiteten øke til 33 milliarder m³ naturgass per år.[9] Seks kompressorstasjoner vil bli bygget langs rørledningen.[8]
Den transafghanske rørledning vil anslagsvis koste 7,6 milliarder amerikanske dollar.[7] Prosjektet skal finansieres av Den asiatiske utviklingsbanken.[10]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Shawn McCarthy (19. juni 2008). «Pipeline opens new front in Afghan war». Globe and Mail. CTVglobemedia Publishing Inc. Arkivert fra originalen . Besøkt 7. desember 2009. «Arkivert kopi». Archived from the original on 27. juli 2011. Besøkt 27. mai 2010.
- ^ John Foster (20. august 2008). «Asia's new 'great game' is all about pipelines». Toronto Star. Besøkt 7. desember 2009.
- ^ John Foster (19. juni 2008). «A Pipeline Through a Troubled Land» (PDF). Foreign Policy Series. 3 (1). Canadian Centre for Policy Alternatives. Besøkt 7. desember 2009.
- ^ Deepak Joshi; Kamal Siddiqi (24. april 2008). «India Joins Gas Pipeline Project». Downstream Today. Besøkt 18. mai 2008.
- ^ Ian McWilliam (27. desember 2002). «Central Asia pipeline deal signed». BBC. Besøkt 18. mai 2008.
- ^ a b Nafeez Mosaddeq Ahmed (oktober 2009). «Our Terrorists». New Internationalist. Besøkt 7. desember 2009.
- ^ a b «Trio sign up for Turkmen gas». Upstream Online. 25. april 2008. Besøkt 18. mai 2008.
- ^ a b c «Gas pipeline project Turkmenistan-Afghanistan-Pakistan-India approved». Alexander's Gas & Oil Connections. 21. november 2006. Besøkt 18. mai 2008.
- ^ «Talks Over Gas Pipeline Project Kick Off In Islamabad». Downstream Today. 23. april 2008. Besøkt 18. mai 2008.
- ^ «Work on TAPI gas pipeline to be accelerated». Alexander's Gas & Oil Connections. 26. november 2006. Besøkt 18. mai 2008.