Den transafghanske rørledning

Den transafghanske rørledning (engelsk: Trans-Afghanistan Pipeline, TAP eller TAPI) er en foreslått naturgassrørledning som blir utviklet av Den asiatiske utviklingsbanken. Rørledningen vil frakte naturgass fra Det kaspiske hav og Turkmenistan gjennom Afghanistan til Pakistan og India. Forkortelsen TAPI kommer fra de første bokstavene i disse landene. Støttespillerne til prosjektet ser det som en moderne videreføring av Silkeveien. Det er forventet at den afghanske regjeringen vil motta 8 % av prosjektets inntekter. Etter planen skal rørledningen være operativ innen 2014.

Historie

Det opprinnelige prosjektet startet i mars 1995 da et innledende «memorandum of understanding» (MoU) for et rørledningsprosjekt ble underskrevet av regjeringen i Turkmenistan og Pakistan. I august 1996 ble konsortiet Central Asia Gas Pipeline Ltd (CentGas), ledet av det amerikanske oljeselskapet Unocal, opprettet for å bygge rørledningen. Den 27. oktober 1997 ble CentGas innlemmet i flere internasjonale oljeselskaper og den turkmenske regjeringen gjennom formelle signeringsseremonier i Asjkhabad i Turkmenistan. I januar 1998 signerte Taliban en avtale som tillot det planlagte prosjektet å fortsette, der de valgte CentGas fremfor den argentinske konkurrenten Bridas Corporation. I juni 1998 oppga det russiske Gazprom sin eierandel på 10 % i prosjektet. Unocal trakk seg fra konsortiet 8. desember 1998.

Den nye avtalen om rørledningen ble undertegnet 27. desember 2002 av lederne i Turkmenistan, Afghanistan og Pakistan. I 2005 forela Den asiatiske utviklingsbanken den endelige versjonen av en mulighetsstudie utarbeidet av det britiske selskapet Penspen. I 2005 rapporterte Forbes at siden den USA-ledede offensiven som fjernet Taliban fra makten, «har prosjektet blitt gjenopplivet og fått sterk amerikansk støtte» ettersom det vil gjøre de sentralasiatiske republikkene i stand til å eksportere energi til vestlige markeder «uten å være avhengig av russiske rørledninger.» USAs daværende ambassadør til Turkmenistan Ann Jacobsen bemerket at: «Vi ser virkelig på prosjektet, og det er fullt mulig at amerikanske selskaper vil bli med i det.» På grunn av økende ustabilitet, er prosjektet i hovedsak fastlåst; byggingen av den turkmenske delen skulle etter planen starte i 2006, men generelt var det svært usannsynlig ettersom den sørlige delen av den afghanske strekningen går gjennom området som fortsetter å være under de facto Taliban-kontroll.

Den 24. april 2008 undertegnet India, Pakistan og Afghanistan en rammeavtale om å kjøpe gass fra Turkmenistan.

Rute

Den 1 680 km lange rørledningen vil gå i nord-sør-retning fra Dauletabad gassfelt i Turkmenistan til Afghanistan. Derfra vil den bli bygd ved siden av hovedveien som går fra Herat til Kandahar, og deretter gå via Quetta og Multan i Pakistan. Den endelige destinasjonen vil være den indiske byen Fazilka, nær grensen mellom India og Pakistan.

Teknisk data

Rørledningen vil ha en diameter på 1 420 mm (56") og et arbeidstrykk på 100 standard atmosfærer (10 000 kPa). Til å begynne med vil kapasiteten være 27 milliarder kubikkmeter (m³) naturgass per år, hvorav to milliarder m³ vil bli levert til Afghanistan og 12,5 milliarder m³ hver til Pakistan og India. Senere vil transportkapasiteten øke til 33 milliarder m³ naturgass per år. Seks kompressorstasjoner vil bli bygget langs rørledningen.

Den transafghanske rørledning vil anslagsvis koste 7,6 milliarder amerikanske dollar. Prosjektet skal finansieres av Den asiatiske utviklingsbanken.