Den nordiske syvårskrig

Den nordiske syvårskrigen
	; Frederik II erobrer Älvsborg i 1563
Dato	1563–1570
Sted	Skandinavia
Resultat	Status quo ante bellum
	Stridende parter
Sverige	Danmark-Norge; Polen-Litauen; Lübeck
	Kommandanter og ledere
Erik XIV av Sverige; Johan III av Sverige	Frederik II av Danmark og Norge

Den nordiske syvårskrig ble utkjempet i årene 1563–1570, mellom Sverige på den ene siden, og Danmark-Norge med sine allierte i Polen og hanseatene i Lübeck på den annen side. Dette var den første nordiske krig etter at Sverige hadde brutt ut av Kalmarunionen i 1523 og begge krigførende parter gikk til krig med stor entusiasme og med forhåpninger om å bli den dominerende stat i Norden. Sverige hadde som mål å åpne sjøveien ut av Østersjøen, mens Danmark ønsket å gjenopprette Kalmarunionen.

Forløp

Krigen startet i Østersjøen 30. mai 1563, ved at en dansk flåteavdeling utenfor Bornholm skjøt varselsskudd for å få en svensk flåteenhet til å ta ned toppseilet som tegn på aksept av dansk overherredømme i Østersjøen. Det svenske admiralskipet ble truffet og dette utløste en kamp mellom de danske og svenske skipene.

I juni inngikk Danmark en allianse med hansastaden Lübeck, og i oktober sluttet de forbund med Polen. Allerede 31. juli ble danske og lübeckske krigserklæringer levert i Stockholm.

4. september 1563 kapitulerte den svenske festning Älvsborg, som lå ved Sveriges eneste tilgang til havet i vest (Kattegat), inneklemt mellom det norske Båhuslen i nord og det danske Halland i sør, men Älvsborg kontrollerte også landforbindelsen mellom de danske og norske landsdelene. Svenskekongen, Erik XIV, sendte en hær inn i Halland; men svenskene måtte trekke seg tilbake da den danske hæren rykket fram og beseiret dem ved Marekjær (Mared) nær Halmstad. Den dansk-lübeckske flåte var sterk, men greide ikke å blokkere seilas til og fra Sverige.

Kong Eriks tropper begynte på høsten i 1563 systematisk å herje i Blekinge, for å skape en forsvarssone mot deres eget land.^[klargjør] Dette førte bl.a. til en massakre på Rønnebys innbyggere 3. september 1564. Alle byens innbyggere, 2 000 barn, kvinner og menn, ble hugget ned.

20. oktober 1565 beseiret danske tropper under Daniel Rantzau en overlegen svensk styrke i slaget ved Axtorne i nærheten av den danske festningen arbjerghus. Men svenskene hadde allerede inntatt festningen og byen Varbjerg og foranstaltet et blodbad blant forsvarerne. Hele besetningen, med unntak av kommandanten Hans Holck og noen få andre adelsmenn, ble likvidert.

I januar 1566 angrep svenskene Skåne, men hovedangrepet var rettet mot Båhus, som ikke var mulig å erobre. Daniel Rantzau herjet derimot grundig i Västergötland. Til sjøs hadde svenskene framgang og drev fortolling i Øresund, uten at danskene kunne forhindre det.

Krigen i Norge

I 1564 inntok svenske styrker de norske landskapene Jemtland, Herjedalen og Trondhjems len under ledelse av den franske hærfører Claude Collart. Dette angrepet ble slått tilbake av en norsk styrke fra Bergenhus, ledet av Erik Munk, og de svenske styrkene overga seg 22. mai 1564.

1567 startet et nytt svensk angrep på det sørøstlige Norge, der Hamar ble hærtatt og deretter Akershus festning beleiret. Blant annet ble gamle Hamar domkirke sterkt herjet og brannskadet. Akershus forble urørt, ettersom de svenske styrkene ikke hadde tunge nok kanoner til å bryte ned den tykke befestningen. De sendte bud etter tyngre skyts, men det tok tid før de tunge kanonene kom. Erik Munk kom igjen til unnsetning fra Bergen og fikk ved militær innsats løftet den svenske beleiringen av Akershus. Riktignok ble resten av Oslo satt i brann av byens egne borgere, hvilket var trehusbebyggelse. Da Sarpsborg i under samme felttog ble brent av svenskene, flyttet størstedelen av byens befolkning lenger sør mot Glommas munning og den nye byen fikk navnet Fredrikstad. Byen ble herjet av brann flere ganger under syvårskrigen. Vestfold ble også herjet, og blant annet ble ladegården Auli i Sem, Skjærsnes i Stokke og Istre kapell i Tjølling satt i brann. Den første av Skiens i alt 9 bybranner legges til den nordiske 7-årskrigen.

Bønder og borgere i Norge ble også kalt ut til krigstjeneste. Men befolkningen både på norsk og svensk side av grensen var generelt imot krigen. De avtalte bondefred seg imellom, med fri handel og fritt samkvem. Jemtene gikk til og med så langt at de oppfordret til fredsforhandlinger mellom den danske og den svenske kongen før krigen brøt ut.

Kongeskifte i Sverige

Om våren 1567 brøt Eriks gryende sinnssykdom ut, noe som lammet den svenske krigføringen. Selv danskene var utmattet og igangsatte ikke noen alvorlige angrep før i oktober, da Rantzau angrep Småland og Östergötland. Han kom dit i november og brente alt han kom over. Et forsøk på å avskjære ham på tilbakeveien over Holaveden mislyktes, og i midten av februar 1568 kom han tilbake til Halland.

I 1568 ble svenskekongen Erik avsatt av sine yngre brødre Johan og Karl, og krigen roet seg også fra dansk side. Forsøk på å få til fred mellom de stridende hadde under de foregående årene ikke manglet. Både den danske enkedronningen, hertugen av Pommern, det franske sendebudet i Danmark Charles Dançay og keiserne Ferdinand I og Maximilian II hadde forgjeves forsøkt seg som meglere.

I 1569 startet krigføringen på nytt. Danskene angrep Varbjerg, som ble gjenerobret 13. november. Dette tapet ble ikke oppveid av svenskenes herjinger i Skåne. Men utmattelse på begge sider tvang snart fram nye forhandlinger.

Freden

Det ble holdt fredsmøte på den tyske keiserens initiativ 15. juli 1570 i Stettin. Møtet resulterte i freden i Stettin 13. desember samme år. Fredrik II godkjente fredsavtalen 25. januar 1571. Alle gjensidige fordringer ble oppgitt og alle erobringer skulle gis tilbake. Som pant for en krigsskadeserstatning fra Sverige, beholdt Danmark likevel festningen Älvsborg.

Se også

Dansk-Svenske kriger

Litteratur

ARNHEIM, FRITZ 1890: König Erich XIV. von Schweden als politiker i Historische Zeitschrift, bind 64.
BOËTIUS, BERTIL: Collart, Claude i SBL bind 8.
BONNEY, RICHARD 1991: The European Dynastic States 1494-1660. Oxford.
DAAE, LUDVIG 1867: En episode af den Nordiske Syvaarskrig. Lund.
DAAE, LUDVIG 1872: Krigen Nordenfjelds 1564. Christiania.
FROST, ROBERT I. 2000: The Northern Wars. War, state and society in Northeastern Europe, 1558-1721. Harlow.
HOLM, T. H. & K. ARSTAD (red.) 1997: Kriger og konger. Et streiftog i Nordens militærhistorie fra Syvårskrigen til den Skånske krig 1560-1680. Oslo.,
JENSEN, FREDE P. 1976: Svensk historietolkning i Karl XII- renæssancens tegn i Historisk tidsskrift, bd. 76.
LAVERY, JASON 2002: Germany's Northern Challenge. The Holy Roman Empire and the Scandinavian Struggle for the Baltic, 1563-1576. Boston.
SANDVIK, OLE KRISTIAN 2004: Bare en jordlapp. Kampen om Jemtland 1563-1571^{[død lenke]}, Hovedoppgave i historie, Norges Teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU), 2004.
WESTLING, G.O.F 1879-80: Det nordiska sjuårskrigets historia 1-2. Historiskt bibliotek 6-7.
WESTLUND, LARS ERIK 2017: Värmland och kriget 1563-70. Stockholm.

Se også

Liste over svensk-danske kriger