Blodbadet i Rønneby

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Inne i Helligkorskirken finnes en dør med merker etter økser og hellebarder som vitner om finske soldaters inntog i kirken hvor kvinner, barn og eldre hadde forskanset seg

Blodbadet i Rønneby var en massakre som fant sted søndag den 4. september 1564 under Den nordiske syvårskrigen i byen Rønneby (Rundeby, Rotnaby, i dag Ronneby), vest i Blekinge (dansk: Blegind) i det som den gang var det østlige Danmark.[1]

Historie[rediger | rediger kilde]

På vei inn i Blekinge ble de svenske soldatene som holdt seg bakerst i felttoget, tatt av blekingeboerne og hengt i trærne til skrekk og advarsel. Mektig irritert over disse henrettelsene befalte kong Erik XIV at mellom Lykkeby og Rønneby skulle alt slås ihjel og brennes.

Svenske tropper ankom den 3. september til Rønneby og ga beboerne to ganger mulighet til å kapitulere. Rønnebyboerne vegret seg dog i påvente av danske tropper som befant seg et par mil vestover. Byen hadde ikke noen egentlige forsvarsverker, og det var derfor en lett sak for de svenske soldatene å forsere den palisaden som var blitt satt opp som forsvar. Plyndringen kunne gå i gang, og over 2000 innbyggere ble hugget ned. Vannet i byens elv skal ha vært rødt som blod, og sivilbefolkningen ble stukket ned som ville svin.[2][3]

Slik står det skrevet i den svenske bulletinen om hendelsene i Rønneby i 1564:

Vattnet i älven (Ronnebyån) var rött av blod av de döde kroppar. Och vore fienderna så försagde, att man föge omak hade för dem, utan man stack uti dem såsom enhop vildsvin, och skonade ingen utan slog ihjäl alle varaktige, så att i staden blevo mer än tutusen man om halsen förutan någre kvinnor och barn, vilke de vamäktige finnar sloge ihjäl.

Verdt å notere er at man ikke skånet kvinner og barns liv, noe som var det vanlige.

Byene Elleholm, Sølvesborg, Avskær og Lykkeby i Blekinge samt Åhus i Skåne, ble alle plyndret og ødelagt. Målet var å deportere den del av befolkningen som hadde overlevd plyndringene via Kalmar til Stockholm, for som den svenske kongen selv uttrykte det:

Sitat...det är bättre att hafva ett öde än ett fiendeland...Sitat
http://runeberg.org/sverhist/3/0335.html

Etterspill[rediger | rediger kilde]

Blodbadet ble senere i propagandamessig ærende brukt for dét det var av begge parter. Svenskene hadde interesse i å fremstille hendelsen som en stor seier med kong Erik XIV i spissen; han ble fremstilt som den store götakongen hvis hærskarer hadde vunnet en velfortjent seier. Dette var for å styrke kampviljen hos krigsfolket.

Danskene kunne bruke historien til å vise hvor grusomme svenskene hadde vært, for på den måte å samle motstand i egne rekker.

Begge sider forstørret dermed hva som egentlig bare var en følge av gammel praksis; en inntatt by var på denne tid utlevert til angriperne.[4] Flere ledende innbyggere i byen overlevde stormingen, blant andre borgermesteren Birger Jonsson.[4]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Museumsudirektør: Sverige må ikke glemme danskermassakren i Rønneby, politiken.dk. Besøkt 6. juli 2016
  2. ^ Berättelser ur svenska historien, Projekt Runeberg
  3. ^ Larsson, Lars Olof: Erik XIV, Blekinge och Ronneby, Ale, Historisk tidskrift för Skåneland, nr. 2, 1968, Kristianstad
  4. ^ a b Larsson (2005), sid. 99

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]