Gustav Vasas opprør

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Gustav Vasas opprør
Konflikt: Svenskekrigene
The Entry of King Gustav Vasa of Sweden into Stockholm - color.jpg
Gustav Vasas inntog i Stockholm 1523
Carl Larsson, oljemaleri, 1908
Dato1521–23
StedSkandinavia
ResultatFreden i Malmö:
Casus belliStockholms blodbad
Stridende parter
Shield of arms of Sweden.svg Sverige
Flag of the Free City of Lübeck.svg Fristaden Lübeck
(fra 1522)
National Coat of arms of Denmark no crown.svg Danmark
Flag of the Kalmar Union.svg Kalmarunionen
Kommandanter og ledere
Shield of arms of Sweden.svg Gustav Vasa
Shield of arms of Sweden.svg Kristina Gyllenstierna
Shield of arms of Sweden.svg Anna Eriksdotter
National Coat of arms of Denmark no crown.svg Kong Christian II
National Coat of arms of Denmark no crown.svg Kong Frederik I
Gustav Vasa taler til dalkarna i Mora.
Johan Gustaf Sandberg, oljemaleri, 1836.

Gustav Vasas opprør, eller Den svenske frigjøringskrigen (svensk: Befrielsekriget), var et opprør og en borgerkrig mellom 1521 og 1523 i Kalmarunionen som endte med at den svenske adelsmannen Gustav Vasa avsatte den dansk-norske kongen Christian II som Kalmarunionens konge over Sverige. Krigen begynte i januar 1521 da Gustav Vasa ble gjort hövitsman over Dalarna av befolkningens representanter nord i provinsen. Etter Gustav Vasa plyndret koppergruven Kopparberg, samt byen Västerås, sluttet flere menn seg til hæren hans. I 1522 allierte den hanseatiske byen Lübeck seg med de svenske opprørerne. Etter Stockholms fall i juni 1523 kontrollerte opprørerne Sverige, og den 6. juni ble Gustav Vasa kronet konge av Sverige i byen Strängnäs. Innen september var også Österland underlagt Gustav Vasas støttespillere. Etter at freden i Malmø ble signert den 1. september 1524 løsrev Sverige seg fra Kalmarunionen.

Dalarna[rediger | rediger kilde]

I 1520 reiste den svenske adelsmannen Gustav Vasa til den svenske provinsen Dalarna. Under reisen var han forkledd som en bonde for å unngå å bli oppdaget av danske speidere. Desember samme år ankom Gustav Vasa Mora, hvor han etterspurte bondestandens hjelp i å gjøre opprør mot den danske kongen Christian II. Bondestanden nektet å hjelpe, og Gustav Vasa reiste nordover for å finne menn som ville støtte hans opprør. Kort tid etter ankom et antall flyktninger i Mora, hvor de fortalte bondestanden om Christian IIs og hans soldaters brutalitet. Moras innbyggere bestemte seg så for å finne Gustav Vasa og gi støtte til hans opprør, og sendte to erfarne skiløpere ut for å finne han. De fant ham i Sälen.

Nyttårsaften 1521 ble Gustav Vasa så tildelt tittelen «hövitsman» i Mora, en stilling gitt til ham av utsendinger fra alle sognene i Nord-Dalarna.

I februar marsjerte Gustav Vasa fra Mora med omtrent 100 menn, og kort tid etter å ha plyndret Kopparberg ble bondestanden i Bergslagen med for å støtte hans opprør. Gustav Vasas hær talte nå over 1000 mann.

Slaget ved Brunbäcks ferje[rediger | rediger kilde]

Da Christian II ble oppmerksom på det svenske opprøret sendte Christian II en styrke landsknekter for å slå ned opprøret. I april 1521 konfronterte de danske styrkene Gustav Vasas menn nær Brunnbäck ferje, og de danske styrkene ble beseiret. Denne seieren styrket svenskenes moral betraktelig.

I Dalarna ble et krisemyntverk opprettet for å produsere koppermynter nødvendig for å finansiere krigen.

Västerås[rediger | rediger kilde]

Den svenske hæren fortsatte sørover mot Västerås, en by de underla seg og plyndret. Da nyhetene om Gustav Vasas suksess spredde seg i Sverige ble Sturefamiliens støttespillere med på å støtte opprøret.

Innen slutten av april 1521 styrte Gustav Vasa Dalarna, Gästrikland, Närke og Västmanland.

Slag[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]