Hopp til innhold

Demetrios Chalkokondyles

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Demetrios Chalkokondyles
Utsnitt av freskomaleri av
Domenico Ghirlandaio, 1486-90
Født1423
Athen, Hertugdømmet Athen
Død9. januar 1511
Milano, Hertugdømmet Milano
BeskjeftigelseHumanist, oversetter, lærd, diplomat
Doktorgrads-
veileder
Theodorus Gaza (1452)[1]
BarnTheophilus Chalcondylas
NasjonalitetGresk
SpråkLatin, gresk
PeriodeDen italienske renessansen

Demetrios Chalkokondyles (gresk: Δημήτριος Χαλκοκονδύλης), latinisert som Demetrius Chalcocondyles og opptrer ulikt som Demetricocondyles, Chalcocondylas eller Chalcondyles, (født 1423[2], død 9. januar 1511) var en gresk humanist, lærd og professor som underviste i gresk i Italia i mer enn førti år; ved Padova, Perugia,[3] Milano og Firenze. Blant hans elever var Andreas Johannes Laskaris, Angelo Poliziano, pave Leo X, Giglio Gregorio Giraldi, Stefano Negri, og Giovanni Maria Cattaneo.[4] Han var assosiert med Marsilio Ficino, Angelo Poliziano, og Theodorus Gaza i gjenoppdagelsen og formidlingen av antikkens manuskripter til Vest-Europa. En av hans elever i Firenze var den berømte tyske filologen Johannes Reuchlin. Chalkokondyles publiserte de første utgivelsene av Homer (i 1488), av den antikke greske retorikeren Isokrates (i 1493), og av det bysantinske leksikonet Suda (i 1499).[5] I 1463 avleverte han en formaning for korstog og for gjenvinning og frigjøring av sitt hjemland Hellas[6] fra de invaderende muslimske osmanerne.[7] Han var en av de mest framstående greske lærde i Vesten og bidro også til italiensk renessanselitteratur og var en av de siste greske humanister som underviste i gresk litteratur ved de store universitetene under den italienske renessansen.

Demetrios Chalkokondyles ble født i Athen i 1423 av gresk opphav,[8] og tilhørte en av de gamle athenske familier. Han var fetter av Laonikos Chalkokondyles, kronikøren av Konstantinopels fall. Han flyttet snart til Peloponnes med sin familie grunnet forfølgelsen fra de florentinske hertugene. Han utvandret til Italia i 1447[9] og kom til Roma i 1449 hvor kardinal Bessarion ble hans beskytter. Han ble student av Theodorus Gaza, som ham selv greker, dessuten humanist og oversetter av Aristoteles, og en av de ledende greske lærde i restaureringen av antikkens litteratur (den paleografiske renessanse). Senere fikk han støtte fra Lorenzo de Medici og fungerte en tid som lærer til hans sønner. Chalkokondyles tilbrakte resten av sitt liv som lærer i gresk og filosofi ved Padova, Perugia, Roma, Firenze og Milano. En av hans italienske elever beskrev hans forelesninger ved Perugia i 1450:

En greker har akkurat kommet og som med stor møye har undervist meg, og jeg hører faktisk på hans presentasjoner med enormt behag ettersom han er greker, ettersom han er fra Athen, og ettersom han er Demetrios. Det synes for meg at i ham figurerer all den visdom, belevenhet, og eleganse til de så berømte og glansfulle fra antikken. Kun å se ham kan du innbille deg at du ser på Platon; langt mer når du hører ham tale.[10]

Gravsteinen til Chalkondyles i Milano, opprettet av hans elev Giangiorgio Trissino

I 1463 ble han professor ved Padova og i 1479 ved Francesco Filelfos forslag overtok han posisjonen til Ioannis Argyropoulos som overhode for departementet for gresk litteratur og ble kalt av Lorenzo de Medici til Firenze. Chalkokondyles komponerte taler og avhandlinger som mante til frigjøring av hans hjemland Hellas[6] fra hva han karakteriserte som «avskyelige, forferdende, og ugudelige barbariske tyrkere.» [11] I 1463 forsøkte Chalkokondyles å få republikken Venezia og «alle latinere» til å gi støtte til grekerne mot osmanerne, noe han identifiserte som en gjeld som hadde forfalt[11] og minnet latinerne om hvordan de bysantinske grekere en gang kom Italia med støtte mot goterne i goterkrigen (535-554).[11]

Det var i løpet av hans tjenesteforhold ved lærestedet i Firenze at Chalkokondyles redigerte Homer for utgivelse. Han assisterte Marsilio Ficino med hans latinske oversettelse av Platon. Han giftet seg i 1484 da han var 61 år og ble far til ti barn.[12] Hans utgaver av Homer, dedikert til Lorenzo, sønn av Piero de' Medici, er hans fremst prestasjon. Til sist, på invitasjon fra Ludovico Sforza, hertug av Milano,flyttet han til Milano (1491/1492) hvor han underviste fram til sin død.

Demetrios Chalkondyles, anonymt stikk

Chalkokondyles skrev på gammelgresk grammatikkhåndboken Ἐρωτήματα συνοπτικὰ τῶν ὀκτὼ τοῦ λόγου μερῶν μετὰ τινῶν κανόνων (Sammendrag av spørsmål om åtte deler av ord etter deres regler). Han oversatte den antikke legeautoriteten Galenos til latin. Som lærd utga Chalkokondyles editio princeps, hovedutgaven, av Homer; Ὁμήρου τὰ σωζόμενα, (Firenze 1488), Isokrates (Milano 1493) og det bysantinske leksikonet Suda (Σοῦδα, 1499).

  • Gresk grammatikk, redigert i 1546 av Melchior Volmar i Basel.
  • Latinsk oversettelse av Anatomiske prosedyrer av Galenos, redigert og utgitt i 1529 av Jacopo Berengario da Carpi.
  • 1488, editio princeps av Homers Iliaden og Odysseen, Poiesis Hapasa, redigert av Bernardus Nerlius og Chalkokondyles, utgitt i Firenze, ikke før 13. januar 1489, i to foliobind. Det var den første greske bok som ble trykket i Firenze. De greske skifttyper som ble benyttet i trykkingen av Homers 1488–1489-utgave er antatt å ha blitt støpt av Demetrius Damilas fra Kreta ut fra de typer som han hadde benyttet for å trykke Konstantinos Laskaris' Erotemata (Milano 1476), den første bok som ble trykket helt og holdent på gresk, basert på håndskriften til Damilas’ medskriver Michael Apostolios.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Mathematics Genealogy Project, verkets språk engelsk, Mathematics Genealogy Project-identifikator 131576, besøkt 10. august 2016[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ «Demetrius Chalcocondyles». Britannica.com: «Demetrius Chalcocondyles – born 1424, Athens [Greece] died 1511, Milan [Italy].»
  3. ^ Cubberley, Ellwood Patterson (2008): The History of Education Volume 1. BiblioBazaar, LLC. ISBN 0-554-22523-9, 9780554225234, s. 264. Sitat: «Another Greek of importance was Demetrius Chalcocondyles of Athens (1424–1511), who reached Italy in 1447. In 1450 he became professor of Greek at Perugia.»
  4. ^ Valeriano, Pierio; Gaisser, Julia Haig (1999): Pierio Valeriano on the ill fortune of learned men: a Renaissance humanist and his world. University of Michigan Press. ISBN 0-472-11055-1, 9780472110551, s. 281. Sitat: «Demetrius Chalcocondyles was a prominent Greek humanist. He taught Greek in Italy for over forty years; among his pupils were Ianus Lascaris, Poliziano, Leo X, Castaglione, Giraldi, Stefano Negri, and Giovanni Maria Cattaneo.»
  5. ^ «Demetrius Chalcocondyles». Britannica.com. Sitat: «Demetrius Chalcocondyles published the first printed editions of Homer (1488), of Isocrates (1493), and of the Suda lexicon (1499), and a Greek grammar (Erotemata) in question-and-answer form.»
  6. ^ a b Bisaha, Nancy (1997): Renaissance humanists and the Ottoman Turks. Cornell University. OCLC 44529765, s. 29. Sitat: «Given their recent troubles at the hands of the Turks, many Greek humanists composed orations and treatises calling for the liberation of their homeland. Demetrius Chalcocondyles and the already mentioned George of Trebizond and Cardinal Bessarion are just a few examples of many such scholars.»
  7. ^ Bisaha, Nancy (2006): Creating East and West: Renaissance humanists and the Ottoman Turks. University of Pennsylvania Press. ISBN 0-8122-1976-7, 9780812219760, s. 113–115. Sitat: «Drawing on a different period of ancient, yet Christian, Greek history, the Athenian-born scholar Demetrius Chalcocondyles (1423–1511) delivered an exhortation for crusade and the recovery of his homeland.»
  8. ^ Stanford University; Libraries. Dept. of Special Collections; Carolan, James M.; Watson, Robert (1984): Scholars, texts, traditions: the influence of classical antiquity in Western culture. Dept. of Special Collections, Stanford University Libraries. s. 31. OCLC 11666932. Sitat: «Greek grammar of another influential Greek immigrant, Demetrius Chalcocondyles of Athens (1424–1511), who also worked as a textual critic on a variety of Greek texts including Isocrates (1493). Chrysolaras’ text was first published in 1484 and Chalcocondyles’ in 1493. The value of these grammars cannot be over-emphasized.»
  9. ^ Beckett, William à (1834): A universal biography: including scriptual, classical and mythological memoirs, together with accounts of many eminent living characters, Volume 1. Mayhew, Isaac and Co. s. 730. OCLC 15617538. Sitat: «Chalcocondyles (Demetrius), a learned modern Greek, and a native of Athens, came over into Italy about 1447, and after a short abode at Rome.»
  10. ^ Cubberley, Ellwood Patterson (2008): The History of Education Volume 1. BiblioBazaar, LLC. ISBN 978-0-554-22523-4. s. 264
  11. ^ a b c Bisaha, Nancy (2006): Creating East and West: Renaissance humanists and the Ottoman Turks. University of Pennsylvania Press. ISBN 978-0-8122-1976-0. s. 113–115.
  12. ^ Valeriano, Pierio; Gaisser, Julia Haig (1999): Pierio Valeriano on the ill fortune of learned men: a Renaissance humanist and his world. University of Michigan Press. ISBN 978-0-472-11055-1, s. 281

Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bisaha, Nancy (2006): Creating East and West: Renaissance humanists and the Ottoman Turks, University of Pennsylvania Press, s. 113–15. ISBN 0-8122-1976-7, ISBN 978-0-8122-1976-0
  • Geanakoplos, Deno J. (1974): «The discourse of Demetrius Chalcocondyles on the inauguration of Greek studies at the University of Padua» i: Studies in the Renaissance, 21, 118-144; og i Geanakoplos, Deno J. (1976): Interaction of the ‘Sibling’ Byzantine and Western Cultures in the Middle Ages and Italian Renaissance (330-1600), New Haven and London, s. 296–304
  • Harris, Jonathan (1995): Greek Émigrés in the West, 1400-1520, Camberley: Porphyrogenitus. ISBN 1-871328-11-X
  • Petrucci, Armando (1973): «Calcondila (Calcocondila, Χαλκονδύλης Χαλκοκανδύλης), Demetrio» i: Ghisalberti, Alberto M. (red.): Dizionario Biografico degli Italiani (DBI), bind 16 (Caccianiga - Caluso), Istituto della Enciclopedia Italiana, Roma
  • Proctor, Robert (1930): The Printing of Greek in the Fifteenth-Century, London, s. 66–69.
  • Vassileiou, Fotis & Saribalidou, Barbara (2007): Short Biographical Lexicon of Byzantine Academics Immigrants to Western Europe.
  • Wilson, N.G. (1992): From Byzantium to Italy. Greek Studies in the Italian Renaissance, London. ISBN 0-7156-2418-0