David Ojstrakh

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
David Ojstrakh, Franz Konwitschny og Igor Ojstrakh
Opptreden i Deutsche Staatsoper i Berlin i 1960

David Fjodorovitsj Ojstrakh (russisk: Давид Фёдорович Ойстрах, David Fiodorovič Ojstrah; født 17. septemberjul./ 30. september 1908greg. i Odessa i Tsarrussland, død 24. oktober 1974 i Amsterdam i Nederland) var en sovjetisk fiolinist som stod for mange bemerkelsesverdige innspilninger og ble tilegnet tallrike verker for fiolin.

Innspilningene og utførelsene til Sjostakovitsj' konserter er særlig godt kjente, men han var også en utøver av klassiske konserter. Han arbeidet med orkestre i Russland, og også med musikere i Europa og USA. Oitrakhs innspilninger av Beethovens trippelkonsert med Sviatoslav Richter og Mstislav Rostropovitsj er også velkjente, og fiolinkonsertene til Aram Khatsjaturian er dedisert til ham, det er også to fiolinkonserter av Dmitrij Sjostakovitsj.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Tidlige år[rediger | rediger kilde]

Han ble født i det kosmopolitiske Russland i byen Odessa ved Svartehavet (som nå ligger i Ukraina) inn i en jødisk familie med kjøpmenn. Faren gikk under navnet Fishl Oistrakh og moren var Beyle (født Stepanovskij) [1]. Da han var fem, begynte unge David seriøst å lære fiolin og bratsj med en lokal lærer ved navn Piotr Stolyarskij. Han var Oistrakhs første og eneste lærer. Stolyarskij underviste også Nathan Milstein, som delte sin konsertopptreden med Oitrakhs første i 1914, da Milstein uteksaminerte fra konservatoriet.

Da Oistrakh gjorde sin debut i Odessa i seksårsalderen, ble han innskrevet i Odessa-konservatoriet i 1923 hvor han studerte til 1926. Her spilte han Bachs A-mollkonsert. Hans eksamenskonsert i 1926 bestod av Bachs Chaconne, Tartinis fiolinsonate i G-moll, Rubinsteins bratsjsonate og Prokofievs D-durkonsert. Som solist spilte han Glazunovs fiolinkonsert under komponistens ledelse i Kiev i 1927 – en konsert som ervervet ham en invitasjon til å spille Tsjaikovskijs fiolinkonsert i Leningrad med det filharmoniske orkesteret under Nikolai Malko det følgende år.

I Moskva[rediger | rediger kilde]

Det samme året bestemte Oistrakh seg for å flytte til Moskva hvor han gav sin første konsert og møtte sin fremtidige kone Tamara Rotareva, pianisten som han giftet seg med det følgende år. I 1931 ble deres eneste barn, Igor, født, en sønn som skulle følge sin fars fotspor og senere skulle bli hørt spille fiolin med sin far med verker som Bachs Dobbeltkonsert og Mozarts Sinfonia Concertante. Fra 1934 og videre underviste han i konservatoriet i Moskva, hvor han ble professor i 1939. Der var han blant storheter som Yuri Yankelevitsj og Boris Goldstein.David Oistrakh underviste også mange vidunderbarn, så som Gidon Kremer.

Instrumenter[rediger | rediger kilde]

David Oistrach spilte fra ca. 1935 til tidlig i 1950-årene på Jussupow-Stradivari (1736), så fra 1947 på Havemann-Stradivari (fra 1719). Så spilte han fra 1955 på Berou-Stradivari som han selv hadde anskaffet. I 1959 ervervet han en Conte de Fontana (bedre kjent under navnet Peterlongo) fra 1702, som han byttet inn syv år senere (1966) mot Marsick-stradivari (fra 1705). Denne fiolinen spilte han så med til sin død.

Hans bratsj var en Andrea Guarneri. Han foretrakk tyske buer, og spilte fra 1929 pmed en Nürnberger, skjønt satte også pris på den leipzigske buebyggere Dolling og Hermann.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Dirk Nabering: David und Igor Oistrach, (Berlin, Rembrandt Verlag, 1968)
  • Evelyn Richter: David Oistrach. Ein Arbeitsporträt. (Henschel-Verlag, Berlin 1973) Fotografien von Evelyn Richter mit einem Essay von Ernst Krause
  • Ingeborg Stiehler: David Oistrach : Begegnungen (Edition Peters, Leipzig 1989)
  • Tully Potter: David Oistrach, CD-Booklet, 1997, Edition Testament, England

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ [1]