Antonio Stradivari

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Antonio Stradivari
Antonio Stradivari inspiserer et instrument. Romantisk 1800-talls trykk

Antonio Giacomo Stradivari (også latinisert Antonius Stradivarius, ifølge nyere forskning født i 1648 på ukjent fødested men tradisjonelt antatt å være Cremona, død 18. desember 1737 i Cremona) var en italiensk fiolinbyggemester, sannsynligvis historiens mest betydingsfulle instrumentmaker. Et instrument fra ham kalles en Stradivarius.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Antonio Stradivari antas å ha blitt født i 1644 i Cremona. Det er ikke sikkert hvor han lærte seg sitt håndverk. Men allere hans første arbeider oppviser et stort talent.

Noen antar at Stradivari var elev av Nicola Amati i årene 1666 til 1679. Amati var barnebarn av den store fiolinbygger Andrea Amati. Til grunn for antagelsen an gis ordlyden i en etikett på det tidligste kjente Stradivari-arbeide: «Laget av Antonio Stradivari fra Cremona, elev av Nicolo Amati, 1666». Men dette er også den eneste (bevarte) seddel swom han betegner seg slik.

Andre teorier går ut på at Stradivari tyidl.igere kan ha vært utdannet til finsnekker, noe som kunne forklare de overordentlig utsøkte forsiringer på hans instrumenter. Opptegnelser fra en folketelling viser at han fra 1667 til 1680 bodde i et hus som tilhørte treskjæreren og kunstsnekkeren Francesco Pescaroli.

Karriere[rediger | rediger kilde]

I 1680 startet Stradivari opp for seg selv med et verksted på Piazza San Domenico i den norditalienske byen Cremona. I begynnelsen laget han modeller av sin mesters instrumenter, men bygget også varianter av disse og ekperimenterte med forskjellige tretykkelser og ulike typer lakk.

I ettertid anses hans beste instrumenter å være fra mellom 1698 og 1725. Instrumenter som er signert etter 1730 kan sønnene Omobono og Francesco ha medvirket på. Man regner med at Stradivari bygde ca. 1100 fioliner, bratsjer, celli, noen gitarer og en harpe. Totalt er rundt 650 instrumenter bevart, hvorav bare 60 celloer.

De mest kjente instrumentene har individuelle navn, ofte etter berømte musikere som eide eller trakterte dem. Et eksempel er Ole Bull fra 1687, som i dag eies av Smithsonian Institution i USA. Den høyeste prisen som er blitt betalt for en Stradivarius (eller noe annet instrument) ved offentlig auksjon, er den godt bevarte fiolinen «Lady Blunt»[1] som 20. juni 2011 ble solgt for 10 millioner pund, tilsvarende 88,6 millioner kroner. Dette er over fire ganger mer enn den tidligere auksjonsrekorden for en Stradivarius.[2]

Stradivari arbeidet etter hvert sammen med sønnene Francesco (1671–1743) og Omobono (1679–1742). De har antagelig vært delaktige i store deler av den senere produksjonen samt at de laget instrumenter helt på egen hånd. Produksjonen tatt i betraktning er det mulig det har vært flere ansatte i verkstedet, men det er usikkert hvem.

Antonio Stradivari er også kjent under den latiniserte navneversjonen Antonius Stradivarius fordi det var under det navnet han signerte instrumentene.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Lady Anne Blunt, fiolinens første kjente eier, var Lord Byrons barnebarn
  2. ^ Nrk.no kultur
personstubbDenne biografien er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. (Se stilmanual)