Dandy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Dandy er engelsk for 'spradebasse', 'laps' eller 'moteløve', altså en lett nedsettende betegnelse på en mann som har overdrevent elegante og moderne klær og gjerne er selvopptatt, blasert og ødsel. Ordbakgrunnen er usikker.

Bakgrunn og bruk i engelsk[rediger | rediger kilde]

Beau Brummell (1778–1840), britisk kongevenn og laps iført moteriktig livkjole, trange klaffebukser, overdådig kravatt og skaftestøvler med dusk ca. 1805. Han skal ha innført dandyism i Londons overklasse i Regency-epoken.
Et par dandies, motelapser, i Paris ca. 1830, iført høye flosshatter og frakk og sjakett i timeglassformet fasong.

Ordet kom til på 1700-tallet i London og Paris, med litt forskjellige fremtoninger. I London er en dandy en mann fra middelklassen som forsøker å lure sine omgivelser til å tro at han tilhører aristokratiet med sin klesstil og eleganse. En viss overdrivelse i klesstilen og i sin oppførsel ble sagt å være et typisk kjennetegn på en dandy. Dandy ble ofte benyttet synonymt med snobb.

Allerede mot slutten av 1700-tallet anslo dandyen tonen i moten. Et av de viktigste innslag i en dandys klesdrakt var den svarte jacketten og sylinderhatten (flosshatt). En genuin dandy ble karakterisert av koldblodighet, høvisk nesevishet, nonsjalanse, kald sarkasme, ironi, god smak og eleganse.

Joachim Murat (1767–1815), en marskalk som var gift med keiser Napoleon Is yngre søster Caroline Bonaparte og i 1808 ble utnevnt av Napoleon til konge av Napoli, ble i England omtalt som The Dandy King på grunn av hans forkjærlighet for pynt og dekorasjoner.[1]

På engelse har dandy også betydningen 'finfint', 'toppen'» (hverdagsspråk siden cirka 1785 ifølge Dictionary of American slang). Ordet dandy forekommer også i en populær amerikansk folkemelodi fra midten av 1700-tallet - Yankee Doodle Dandy. I 1942 vant skuespelleren James Cagney en Oscar for sine rolle i filmen med samme navn.

Noen representanter[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Barbey d'Aurevilly, Jules: Of Dandyism and of George Brummell. Translated by Douglas Ainslie. New York: PAJ Publications, 1988.
  • Carassus, Émile: Le Mythe du Dandy 1971.
  • Espartaco Carlos: Eduardo Sanguinetti: The Experience of Limits,(Ediciones de Arte Gaglianone, first published 1989) ISBN 950-9004-98-7.
  • Carlyle, Thomas: Sartor Resartus. In A Carlyle Reader: Selections from the Writings of Thomas Carlyle. Edited by G.B. Tennyson. London: Cambridge University Press, 1984.
  • Jesse, Captain William: The Life of Beau Brummell. London: The Navarre Society Limited, 1927.
  • Lytton, Edward Bulwer, Lord Lytton: Pelham or the Adventures of a Gentleman. Edited by Jerome McGann. Lincoln: University of Nebraska Press, 1972.
  • Moers, Ellen: The Dandy: Brummell to Beerbohm. London: Secker and Warburg, 1960.
  • Murray, Venetia: An Elegant Madness: High Society in Regency England. New York: Viking, 1998.
  • Nicolay, Claire: Origins and Reception of Regency Dandyism: Brummell to Baudelaire. Ph. D. diss., Loyola U of Chicago, 1998.
  • Prevost, John C.: Le Dandysme en France (1817–1839) (Geneva and Paris) 1957.
  • Rodgers, Nigel: The Dandy: Peacock or Enigma? (London) 2012
  • Stanton, Domna: The Aristocrat as Art 1980.
  • Wharton, Grace and Philip: Wits and Beaux of Society. New York: Harper and Brothers, 1861.

Se også[rediger | rediger kilde]


Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John C. Prevost; Le Dandysme en France (1817-1839), Genève og Paris (1957).

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]