Joachim Murat
| Joachim Murat | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Joachim Murat 25. mars 1767[1][2][3][4]  Labastide-Murat | ||
| Død | 13. okt. 1815[1][2][5][4] (48 år) Pizzo[6] | ||
| Beskjeftigelse | Politiker, offiser, militært personell | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Caroline Bonaparte (1800–)[7][8] | ||
| Far | Pierre Murat-Jordy | ||
| Mor | Jeanne Loubières | ||
| Barn | Achille Murat[7] Lucien Murat Luisa Rasponi Murat Letizia Murat | ||
| Nasjonalitet | Frankrike storhertugdømmet Berg Kongedømmet Napoli | ||
| Gravlagt | Père Lachaise Pizzo[9] Grave of Joachim Murat | ||
| Utmerkelser | 10 oppføringer
Storkors av Æreslegionen
Marskalker av imperiet (1804–) Ridder av Det gyldne skinns orden Marskalk av Frankrike Navn inngravert på Triumfbuen Den sorte ørns orden Admiral av Frankrike Sankt Aleksander Nevskij-ordenen Andreasordenen Storkors av Sankt Josefs orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
.svg) | |||
Joachim Murat (født 25. mars 1767 i Labastide-Fortuniere, nå Labastide-Murat, i Frankrike, død (henrettet) 13. oktober 1815 i Pizzo i Calabria i Italia) var konge av Kongedømmet Napoli fra 1808 til 1815, og var Napoléons svoger og fransk marskalk.
Bondesønnen Joachim Murat begynte sin militære karriere i 1789, under den franske revolusjon. Under Napoléon Bonapartes Italia-felttog i 1796 var han hans adjutant. Han utmerket seg i kavaleriet under Napoleons Egypt-felttog, og ble forfremmet til divisjonsgeneral i 1799, Der han også fikk sabelen til mamelukenes leder Murad Bey. Under statskuppet den 18. november 1799 støttet Murat Napoléon. Ett år senere ble han Napoleons svoger da han giftet seg med hans yngste søster, Caroline Bonaparte.
I 1804 utnevnte Napoleon ham til marskalk, i 1805 til keiserlig fyrste, og den 15. mars 1806 til hertug av Berg og Kleve. Den høyeste utmerkelsen fikk han den 15. juli 1808: Da gjorde Napoléon ham til konge av Kongedømmet Napoli.
Joachim Murat moderniserte statsforvaltningen og sosial- og rettsordningen i Napoli. Han utførte Napoleons ordrer i 1808 og 1809 da Kirkestaten ble kontrollert og senere okkupert, og pave Pius VII og flere av hans nærmeste ble tatt i forvaring og sendt i eksil. Napoléons mistanker om at Murat selv ville overta makten i Frankrike førte til brudd mellom de to i 1812, etter Russlandsfelttoget.
I 1814 forsøkte Murat først å alliere seg med Østerrike, men sluttet seg senere likevel på nytt til Napoleon. Med det napoleonske rikes undergang mistet også Joachim Murat sin makt. Hans forsøk på å berge sin trone og mobilisere befolkningen for uavhengighet, slo feil. Han ble tatt til fange, og henrettet den 13. oktober 1815 i Pizzo i Calabria.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Joachim-Murat, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Léonore database, «Joachim Murat», Léonore LH//1967/64[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Sycomore, «Joachim Murat», Sycomore-ID 13391[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Мюрат Иоахим, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
- ^ The Peerage person ID p4494.htm#i44937, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]