Dag Øistein Endsjø
| Dag Øistein Endsjø | |||
|---|---|---|---|
| Født | 11. nov. 1968 (55 år)Ann Arbor | ||
| Beskjeftigelse | Religionshistoriker, professor, menneskerettsaktivist, religionsviter | ||
| Utdannet ved | Universitetet i Bergen | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Arbeidssted | Institutt for kulturstudier og orientalske språk | ||
Dag Øistein Endsjø (født 11. november 1968 i Ann Arbor i Michigan) er en norsk religionsforsker, menneskerettighetsekspert og forfatter. Han har siden 2016 vært professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Oslo. Fra 2006 til 2017 var han professor ved Universitetet i Bergen og førsteamanuensis ved NTNU (2003). Han var leder av Menneskerettsalliansen 2004–2013 og 2017–2018. Endsjø har bidratt til å få norsk likestillingslovgivning til å inkludere og likestille alle diskrimineringsgrunnlag i overensstemmelse med menneskerettighetene.[1]
Som religionsforsker
[rediger | rediger kilde]Endsjø er Norges mest oversatte religionsforsker, utgitt på 13 språk[2] og har jobbet spesielt med udødelighetsforestillinger, antikkens religioner, tidlig kristendom, sex og religion, populærkultur og religion, samt religion og menneskerettigheter. Han er spesielt kjent for bøkene Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex som er utgitt på tolv språk og Greek resurrection beliefs and the success of Christianity som viste hvordan tradisjonelle greske forestillinger om fysisk udødelighet kan ha bidratt til kristendommens gjennombrudd.[3]
Han har også skrevet Udødelighetens historie. Fra Jesus’ oppstandelse til zombier, antioksidanter og barn i ilden (utgitt på tre språk), Primordial landscapes, incorruptible bodies, Religion og menneskerettigheter. Konflikt, balanse og idealer, Det folk vil ha. Religion og populærkultur (skrevet sammen med Liv Ingeborg Lied), samt flere hundre mediebidrag om emner som sex og religion,[4] religion og populærkultur,[5] død og udødelighetsforestillinger.[6] og religion og menneskerettigheter. Endsjø har tidligere vært redaktør for bokserien Pax Labyrint og medredaktør og medlem av redaksjonsrådet i flere tidsskrifter.
Som menneskerettighetsekspert
[rediger | rediger kilde]Som menneskerettighetsekspert har Endsjø vært spesielt opptatt av å trekke menneskerettighetene inn i den generelle norske likestillingsdebatten og for å dra paralleller mellom forskjellige diskrimineringsgrunnlag.[7] Endsjø har bidratt til å få ulike likestillingsforkjempere, politikere og den allmenne offentligheten til å se mer helhetlig på diskriminering, gjennom bl.a. ulike mediautspill og som initativtaker og leder av Menneskerettsalliansen fra oppstarten i 2004 frem til 2013 og igjen mellom 2017 og 2018, medlem av referansegruppen for Diskrimineringslovutvalget, og medlem av prosjektgruppen for EU-prosjektet «Nasjonal bevisstgjøring for å bekjempe diskriminering» i regi av Sosial- og helsedirektoratet. Endsjø initierte bl.a. prosessen for felles likestillings- og diskrimineringslov i 2001 og var gjennom Menneskerettsalliansen involvert i prosessen helt frem til endelig vedtak i 2017.[8]
Endsjø har spesielt påvirket likestillingskampen for homofile og kjønnsminoriteter ved å dreie den fra en minoritetstankegang til en generell debatt om menneskerettigheter og likestilling. Ifølge den kristenkonservative talsmannen Øivind Benestad, er han «en viktig ideolog i den norske homobevegelsen».[9] Kim Friele og Knut Olav Åmås kalte Endsjø i 2010 for «10-årets homo», bl.a. «for å ha vært den aller første til å tenke offentlig om en felles ekteskapslov og for å fremme en felles antidiskrimineringstenkning».[10]
I 2003 fikk Endsjø medhold i en sak mot Norge i EFTA-domstolen om at øremerking av stillinger for bare det ene kjønn var diskriminerende.[11]
I 2013 førte hans kritikk av utenrikstjenestens implisitte godkjennelse av statlig menneskerettighetsbrudd mot norske Marte Dalelv ved å gi henne bare konsulær bistand da hun ble arrestert, siktet og dømt i Dubai i strid med menneskerettighetenes rett til privatliv, til at norske myndigheter snudde og utenriksminister Espen Barth Eide deretter brukte Endsjøs argumenter mot myndighetene i Dubai for å få Dalelv løslatt.[12]
I 2013 fikk han formidlingsprisen ved Det humanistiske fakultet ved Universitetet i Bergen for å være «ein profilert samfunnsdebattant» og «ein usedvanleg inspirerande og provoserande formidlar.»[13]
I 2023 ble Endsjøs påpekning av at menneskerettighetenes religionsfrihet faktisk beskytter LHBT-personer mot religiøse forsøk på å diskriminere dem, lagt til grunn for denne konklusjonen i en formell rapport i FNs Menneskerettighetsråd.[14]
Endsjø har de siste årene skrevet mye om hvordan menneskerettighetene beskytter retten til natur og ledet i 2022 sammen med fen unge en anmeldelse til Diskrimineringsnemnda av staten for om aldersdiskriminering på grunn av konsekvensene av den mangelfulle natur- og klimapolitikken.[15]
Annet
[rediger | rediger kilde]Endsjø deltok i Melodi Grand Prix 1994 som tekstforfatter og medlem av gruppen SubDiva med låten «Uimotståelig». Han har også skrevet en rekke artikler om Eurovisjonen og var blant de første i Norge til å drøfte politiske, religiøse og seksuelle perspektiver i sangkonkurransen.[16] Endsjø har også laget kommunevåpenet for Fjord kommune i Møre og Romsdal.[17]
Bibliografi
[rediger | rediger kilde]- Bøker
- Religion og menneskerettigheter. Konflikt, balanse og idealer.. Oslo: Universitetsforlaget 2022. ISBN 9788215059983.
- Udødelighetens historie. Fra Jesus’ oppstandelse til zombier, antioksidanter og barn i ilden. Oslo: Cappelen Damm 2016. ISBN 9788202489113. Boken er også utgitt på engelsk[18] og latvisk.[19]
- Det folk vil ha. Religion og populærkultur (skrevet sammen med Liv Ingeborg Lied). Oslo: Universitetsforlaget 2011. ISBN 9788215017488.
- Sex og religion. Fra jomfruball til hellig homosex. Oslo: Universitetsforlaget 2009.[20] ISBN 9788215013503. Boken er også utgitt på arabisk,[21], bulgarsk,[22] engelsk,[23] italiensk,[24] kinesisk,[25] makedonsk,[26] polsk,[27] portugisisk,[28] serbisk,[29], svensk,[30] og ukrainsk.[31]
- Greek resurrection beliefs and the success of Christianity. New York: Palgrave Macmillan 2009.
- Primordial landscapes, incorruptible bodies. New York: Peter Lang 2008.
- Naturlig sex. Seksualitet og kjønn i den kristne antikken Arkivert 8. august 2014 hos Wayback Machine. (redaktør sammen med Halvor Moxnes og Jostein Børtnes). Oslo: Gyldendal Akademisk 2002.
- Lei av kjønn? Nær-kjønn-opplevelser og andre beretninger fra virkeligheten[død lenke] (redaktør sammen med Helge Svare). Oslo: Cappelen Akademisk Forlag 2001.
- Vitenskapelige artikler (utvalg)
- «The return of Alexander the Great in the third century A.D. A question of daimones and physical immortality», Classica et Mediaevalia 70 (2022): 149-79.
- «The other way around? How freedom of religion may protect LGBT rights», The International Journal of Human Rights 24:10, 2020: 1681–1700.
- «Immortal bodies, Before Christ. Bodily continuity in ancient Greece and 1 Corinthians», Journal for the Study of the New Testament 30, 2008: 417-36.
- «The queer periphery. Sexual deviancy and the cultural understanding of space», Journal of Homosexuality, vol. 54, 2008: 9-20.
- «Funksjonshemmede og rangeringssamfunnet: Hva sier menneskerettighetene om å rangere diskrimineringsvernet etter diskrimineringsgrunnlag?», Toril Heglum og Ann Kristin Krokan (red.) Med vitende og vilje. Om funksjonshemming, diskriminering og krenkelse. Oslo: Kommuneforlaget 2006: 70-82.
- «Lesbian, gay, bisexual and transgender rights and the religious relativism of human rights»[død lenke], Human Rights Review, 6:2, 2005: 102-10.
- «To control death. Sacrifice and space in classical Greece», Religion, vol. 33/4, 2003: 323-340.
- «To lock up Eleusis. A question of liminal space», Numen, vol. 47, 2000: 351-86.
- «Placing the unplaceable. The making of Apollonius’s Argonautic geography», Greek, Roman and Byzantine Studies. Vol 38. 1997: 373-85.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Dag Øistein Endsjø, Skeivopedia.
- ^ «Dag Øistein Endsjø», Store norske leksikon.
- ^ Se bl.a. Mark T. Finney Resurrection, Hell and the afterlife. Body and soul in Antiquity, Judaism and Early Christianity. Routledge 2016: 13-20; Outi Lehtipuu Debates over the resurrection of the dead. Constructing Early Christian identity. Oxford University Press 2015: 62-65; Keith D. Dyer «Paul and the embodied resurrection. Rethinking 1. Corinthians 15», K.D. Dyer og D.J. Neville (red.) Resurrection and responsibility. Pickwick 2009: 149-50; Alexey Somov Representations of the afterlife in Luke-Acts. Bloomsbury 2017: 106-7; David Cielontko «Resurrection in Early Judaism within the context of existing beliefs about the afterlife», Pavol Bargár (red.) Bible, Christianity, and culture. Karolinum Press 2023, 36-38; Paul J. Brown Bodily resurrection and ethics in 1 Cor 15. Mohr Siebeck 2014: 82, 86; John Granger Cook Empty tomb, Resurrection, Apotheosis. Mohr Siebeck 2018: 411-12, 570-71; Richard C. Miller Resurrection and reception in Early Christianity Routledge 2014:196; Jeremy Punt «Paul, body, and resurrection in an imperial setting. Considering hermeneutics and power», Neotestamentica 45 (2011): 311-30; Candida R. Moss «Heavenly healing. Eschatological cleansing and the resurrection of the dead in the Early Church», Journal of the American Academy of Religion 79 (2011): 196; Dennis P. Quinn: «Review of Greek resurrection beliefs and the success of Christianity – By Dag Øistein Endsjø», Religion & Theology 17 (2010), 461-64; Per Bilde: «Greek Resurrection beliefs and the success of Christianity. Review», Numen 58 (2011), 134-36.
- ^ Som f.eks. «Den hellige, skeive familie» Aftenposten 17. desember 2006; «Skal heterofile steines?» Dagbladet 6. juni 2009; «Når sex ikke er sex» Dagbladet 4. september 2009; «Mødrenes synder» Arkivert 17. mai 2014 hos Wayback Machine. Dagbladet 13. desember 2009; «Frelsen foran alt» Dagbladet 8. april 2010.
- ^ «Da Vinci-religionen – om den var sann» Dagbladet 6. juni 2006; «Jesus i Disney World» Ny Tid 22. juni 2007; «Det kristne blodet» Bergens Tidende 12. november 2010; «Vær snill, ellers…» Bergens Tidende 24. desember 2010; «Med Disney som religion» Dagbladet 20. januar 2011, skrevet sammen med Liv Ingeborg Lied; «Ødemarkens indirekte kall» Bergens Tidende 24. februar 2011; «Fjær – og engler som virker» Aftenposten 21. februar 2012.
- ^ Som f.eks. «Idretten som bilde på dødens grenseland» Dagbladet 4. januar 1997; «Overgangsriter på liv og død» Dagbladet 27. august 2000; «Dø og bli udødelig» Dagbladet 14. april 2001; «Evig barndom i dødens land» Dagbladet 17. januar 2005; «Dømt til udødelighet» Dagbladet 30. juli 2006; «Påske på liv og død» Dagbladet 23. april 2011; «I all evighet» Bergens Tidende 27. januar 2011.
- ^ Se bl.a. «Likestilling bare for noen?» Aftenposten 12. juni 2001; «Hykleri om likestilling». Dagsavisen 17. mars 2002; «Homosak, likestilling og menneskerettigheter» Arkivert 3. februar 2006 hos Wayback Machine. Løvetann nr. 3, 2002; «Det norske rangeringssamfunnet» Arkivert 3. februar 2006 hos Wayback Machine. VG 19. november 2002; «Likhet for loven?» Klassekampen 28. juni 2003; «Diskriminering, kjønn og kameraderi i akademia»[død lenke] Forskerforum nr. 8, 2003; «I kjønnets grenseland. Vestens relative menneskerettighetsbegrep» Arkivert 4. mai 2009 hos Wayback Machine. Mennesker og rettigheter. Nordic Journal for Human Rights, nr. 4. 2001: 81-90; «En ny homokamp». Dagbladet 14. april 2004; «Offisiell omdefinering av Holocaust» Dagbladet 27. januar 2006, intervju i NRK Dagsrevyen samme dag; «Fritt fram for diskriminering». Dagbladet 2. april 2006; «Velgerne ingen vil ha?» Arkivert 12. mai 2012 hos Wayback Machine. Dagbladet 1. juni 2007; «Stopp begrepsmonopolet» Bergens Tidende 8. mars 2008; «Mobb en blondine» Dagbladet 19. mai 2008; «Lovlig diskriminering (av prostituerte)» Dagbladet 7. november 2008; «Toleranseprinsessen» Dagbladet 19. august 2009; ; «Skal de bli på Toten?» Aftenposten 29. april 2010; «Lysbakkens homosvik» Dagbladet 20. juli 2011; «Hvorfor begrense det nye ‹vi›»? Dagbladet 31. august 2011.
- ^ Se bl.a. Dag Øistein Endsjø «Fortellingen om den nye likestillingsloven» i Aftenposten 22. juni 2017: Berit Vegheim «Ansvaret for diskriminering», Dagbladet 16. april 2004; Christian Bjørnes «Leder. Flukten fra ansvaret», Blikk nr. 5, 2004; Pål Vegard Hagesæther «Ny allianse mot diskriminering», Blikk nr. 6, 2004; Erna Solberg «Rettslig vern mot diskriminering» i Dagbladet 10. februar 2005; Solfrid Rød «Allsidig allianseleder», Handikapnytt nr. 2, 2005; Bent Høie «Vern mot diskriminering» Arkivert 11. august 2014 hos Wayback Machine. på Gaysir 25. februar 2005; Tore Rønning «Stortingets flertall inn for generelt diskrimineringsvern», Norges Blinde 21. april 2005; Innstilling fra justiskomiteen om forslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl og Olemic Thommessen om generell og overordnet lovgivning hva angår diskriminering uavhengig av grunnlag, Innst. S. nr. 54 (2006-2007); Innstilling fra justiskomiteen om lov om endringer i straffeloven 20. mai 2005 nr. 28 mv. Innst. O. nr.73 (2008–2009), 5.2 Komiteens merknader; Håkon Haugli (A) i Stortinget 9. mars 2010 om Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om endringer i arbeidsmiljøloven, likestillingsloven, diskrimineringsombudsloven og diskriminerings- og tilgjengelighetsloven (Homofile og kvinner i trossamfunn m.m.) (Innst. 158 L (2009–2010); André Oktay Dahl «Mindreverdige homofile», Klassekampen 22. april 2009; Elin Nygård «Homo10året 2000-2009», Blikk nr. 1 2010; Innstilling fra familie- og kulturkomiteen om diskrimineringslovgivning. Innst. 441 L (2012–2013), 2. Komiteens merknader, 06. juni 2013.
- ^ Øivind Benestad. «Manipulerende om homoekteskap» Aftenposten 23. september 2005.
- ^ Elin Nygård «Homo10året» Arkivert 5. januar 2011 hos Wayback Machine., Blikk nr 1, 2010.
- ^ Se bl.a. Marianne Johansen «Lovstridig om likestiling», Universitas 6. februar 2002; Kristin Straumsheim «Slutt på øremerking av kvinneprofessorater» Arkivert 2013-04-15, hos Wayback Machine. Forskning.no 29. januar 2003.
- ^ Dag Øistein Endsjø «Norsk velsignelse av menneskerettighetsbrudd» på nrk.no 18. juli 2013, 10:34, and på Radio Norge Nyheter 18. juli 2013, 14:00, Dagsnytt på NRK Radio P1-P3 18. juli 2013, 15:00 og senere, NRK Alltid Nyheter 18. juli 2013, 15:05, Dagsnytt Atten på NRK Radio P2 18. juli 2013, 18:00 og Dagsrevyen på NRK TV1, 18. juli 2013, 19:00 og 21:00; Anette Holth Hansen og Tonje Grimstad «UD tar sterk avstand fra Dubai-dommen» på nrk.no 18. juli 2013.
- ^ Ida Bergstrøm «Formidlar av lyst og plikt» i På Høyden Arkivert 10. august 2014 hos Wayback Machine. 31. januar 2013.
- ^ FNs menneskerettighetsråd Freedom of religion or belief, and freedom from violence and discrimination based on sexual orientation and gender identity: Report of the Independent Expert on protection against violence and discrimination based on sexual orientation and gender identity, 7. juni 2023, § 162; jf. Dag Øistein Endsjø «The other way around? How freedom of religion may protect LGBT rights», The International Journal of Human Rights 24:10 (2020), 1686-88.
- ^ Tor Sandberg «– Dagens unge står overfor svært alvorlige trusler», Dagsavisen 7. mars 2023; Tor Sandberg Unge får mindre rett til natur og best mulig helse»[død lenke], Dagsavisen 7. oktober 2022; Dag Øistein Endsjø [www.aftenposten.no/meninger/debatt/i/wA68a4/derfor-anmelder-vi-staten-til-diskrimineringsnemnda «Derfor anmelder vi staten til Diskrimineringsnemnda»], Aftenposten 2. september 2022.
- ^ «Homo Grand Prix». Klassekampen 13. mai 2004; «Det politiske Grand Prix»[død lenke] Klassekampen 14. mai 2004; «Ny oransje revolusjon»[død lenke]. Om politisk profilering av Melodi Grand Prix i Ukraina. Klassekampen 20. mai 2005; «La, la, la. Melodi Grand Prix og den nasjonale identiteten» Syn og segn nr. 2, 2010: 28-40; «‹Si en bønn. Wo-oh-oh!› Hvordan frelse verden med Melodi Grand Prix» i Dag Øistein Endsjø og Liv Ingeborg Lied Det folk vil ha. Religion og populærkultur. Oslo: Universitetsforlaget 2011; «Et dryss av homoglitter» Dagbladet 14. mai 2011; «Grandprixmarerittet» Dagbladet 11. mai 2012.
- ^ Fjord kommune. Kommunevåpen Arkivert 2. januar 2024 hos Wayback Machine.. 12. juni 2020.
- ^ Flesh and bones forever: A history of immortality. Apocryphile Press 2023. ISBN 1958061360.
- ^ Dāgs Eisteins Ennšē. Nemirstības vēsture. Rīga: Un Citi 2018.
- ^ Astrid Meland «Kvinner som gnikker. Alt du ikke visste om religion og sex». Dagbladet 22.5.2009
- ^ Aljins waldiyn altaealim walmahzurat fi tarikh al’adyan. Kairo: Sefsafa Publishing House 2020.
- ^ Даг Ойстейн Ендсьо. Сексът и религията. Персей/Perseus 2012.
- ^ Sex and religion. Teachings and taboos in the history of world faiths Arkivert 30. mars 2012 hos Wayback Machine.. Reaktion Books (2011).
- ^ Tra sesso e castità. Un viaggio fra dogmi e tabù nelle religioni del mondi. Odoya (2012).
- ^ 性与宗教—世界信仰史上的信条与禁忌 Social Sciences Academic Press 2014.
- ^ Даг Ејстејн Ендше. Сексот и религијата Arkivert 2015-11-19, hos Wayback Machine.. Skopje: Bata Press 2014.
- ^ Seks a religia. Od balu dziewic po święty seks homoseksualny. Czarnaowca (2011).
- ^ Sexo e religião. Do baile de virgens sexo sagrado homossexual Arkivert 22. mai 2014 hos Wayback Machine.. São Paulo: Geração Editorial 2014.
- ^ Dag Ejstejn Endše. Seks i religia. Karpos (2010).
- ^ Sex och religion. Från kyskhetsbal till heligt homosex Arkivert 1. april 2012 hos Wayback Machine.. Norstedts (2011).
- ^ Даг Ейстейн Ендшьо. Секс та релігія. Від балу цноти до благословенної гомосексуальності. Anetty Antonenko 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (no) Publikasjoner av Dag Øistein Endsjø i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
- (no) Publikasjoner av Dag Øistein Endsjø i BIBSYS
- (no) Krig og fred og religion og sånn, Endsjøs blogg