DY «Ceylon»
| Generell info | |
|---|---|
| Skipstype | dampskip |
| Bygget | 1858 ved Samuda Brothers |
| Register | Lloyd's (nr. 22173) |
| Rederi | Peninsular & Oriental Steam Navigation Company |
| Status | Opphugget i Borrowstouness, Skottland i 1907 |
| Sjøsatt | 12. juni 1858 |
| Jomfrutur | 20. oktober 1858 |
| Tekniske data[a] | |
| Lengde | 306,1 fot |
| Bredde | 40,9 fot |
| Toppfart | 13 knop |
| Ytelse | 2054 ihk |
| Tonnasje | 2 110 registertonn |
| Passasjerer | 130 (første klasse), 30 (andre klasse)[1] |
| a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |
DY «Ceylon» var en dampyacht eid av blant annet Peninsular & Oriental Steam Navigation Company. «Ceylon» ble bygget i England 1858 ved Jacob og Joseph d’Aguilar Samudas skipsverft, og regnes som historiens første cruiseskip til internasjonale reiser.
Historie
[rediger | rediger kilde]Konstruksjon og tjeneste under P&O 1858–1881
[rediger | rediger kilde]Jacob og Joseph d'Aguilars skipsverft ble etablert i 1843, og befant seg på Isle of Dogs langs Themsens slynger i det østlige London. Brødrene Samuda produserte skipsmotorer mellom 1832 og 1842, og etablerte sitt skipsverft i 1843 på Isle of Dogs. Skipsverftet bygget fra 1843 et omfattende antall dampskip til krigstjeneste, privat og kongelig eie, handel samt post- og passasjerfrakt.[2]
Skipet «Ceylon» var et barkrigget jernskip utstyrt med propelldrift, sjøsatt 12. juni 1858 og registrert under navnet «Ceylon» 26. august 1858. «Ceylon» gikk i post- og passasjerfart mellom Southampton og Alexandria via Malta fra 1858, og trafikkerte også rutene Venezia - Alexandria og Bombay - Melbourne. Skipet ble i løpet av denne tiden modernisert flere ganger. «Ceylon» ble bygget som passasjerskip, og hadde ikke lasterom til frakt.[3] Krav innført av P&O i 1880 om at samtlige skip i firmaflåten skulle kunne fungere som både frakteskip og passasjerskip førte til at skipet ble solgt i 1881.[4][5]
| Driftshistorie | |
|---|---|
| 12.06.1858 | Sjøsatt på Themsen |
| 26.08.1858 | Registrert under navnet «Ceylon» |
| 09.10.1858 | Forlot skipsverftet |
| 20.10.1858 | Jomfrutur Southampton - Alexandria |
| 17.02.1862 | Gikk på grunn i tykk tåke på vestsiden av Isle of Portland, Dorset. Mistet baugspryd og stormast |
| Januar 1863 | Rant briggen Ridesdale i senk utenfor Southampton, idet Ridesdale ble slept av slepebåten Aid. Slepebåtens pipe brakk av, og drepte losen ombord på Aid. |
| 04.03.1863 | Sprang lekk ved utenfor Ouessant i hardt vær. Returnerte til Southampton 7.03.1863 for reparasjon |
| 05.01.1864 | Tauet skipet Ellora til Malta, og fraktet dennes last og post til Alexandria |
| 1865 | Utstyrt med nye motorer fra Humphrys & Tennant |
| 22.04.1867 | Tauet skipet Pera til Malta |
| 16.01.1873 | Utstyrt med ny dampkjele og omfattende utbedringer i Southampton |
| 13.07.1875 | Gikk på grunn i Hobson's Bay, nær Port Phillip, Australia |
| 08.08.1875 | Brakk drivakselen mellom King George's Sound og Galle |
| 14.01.1881 | Siste anløp i Southampton fra Alexandria |
| 1881 | Solgt for 9235 pund til John Clark. Ombygget til luksuriøs lystfart og utstyrt med nye motorer. Nå 2021 brt[6] |
| 1881-1882 | Det første verdenscruiset i regi av Inter-Oceanic Steam Yachting Company |
| 1885 | Solgt til Michael Drury-Lavin |
| 1892 | Chartret av Polytechnic Touring Association |
| 1895 | Solgt til Robert Mitchell |
| 1896 | Solgt til Quintin Hogg/Polytechnic Touring Association |
| 1903 | Solgt til J.E.K. Studd. Nå 2186 brt |
| Desember 1907 | Solgt til skipsopphuggeri i Bo'ness(Borrowstouness) |
Cruiset 1881–1882
[rediger | rediger kilde]«Ceylon» ble solgt til selskapet Inter-Oceanic Steam Yachting Company, som i løpet av juli 1881 begynte å avertere «Ceylons» sjødyktighet, høye lugarstandard, gode kjøkken og førsteklasses skipsorkester, samt skipets dampdrevne sjalupp.[7] Skipet reiste mot øst via Suez, før det gjorde anløp på Hawaii og San Francisco. Derfra gikk ruten rundt Sør-Amerika, før «Ceylon» krysset Atlanterhavet via Kapp Verde, Kanariøyene og Madeira og avsluttet cruiset i Southampton 22. august 1882.
Prisen for å delta på cruiset var 500 pund - mer enn tre ganger en gjennomsnittlig årslønn for middelklassen i England. De totalt omkring 60 gjestene på skipet hadde derfor mulighet til å delta på hele eller deler av reisen etter eget ønske, og under 40 av disse er antatt å ha vært ombord under overseilingen fra India til Japan. Pålitelige ruteskip og kontinentale jernbaner gjorde at reisende som ikke deltok på cruiset fra England kunne stige ombord mens skipet lå til kai i Port Said 17. desember 1881, eller Suez to dager senere. Blant disse var juristen Hugh Wilkinson, som publiserte en reisedagbok fra turen der det fremkommer at han forlot England 5. desember, 38 dager etter skipet forlot Southampton. Gjester som deltok på reisens andre halvdel fra San Francisco betalte 250 eller 200 pund, avhengig om de ønsket å reise til San Francisco for egen regning.[8]
Skipets rute
[rediger | rediger kilde]«Ceylon» forlot Southampton 29. oktober 1881 med kurs for Suezkanalen, med anløp i blant annet Bordeaux via elven Garonne, Lisboa, Gibraltar, Malaga, Marseille og Malta. Skipet passerte Suez 19. desember, og krysset deretter Rødehavet med kurs for Bombay, Madras og Calcutta. Skipet ankom Penang 2. februar 1882, og passerte deretter Singapore, Johor, Manila og Hongkong. Den 3. mars forlot «Ceylon» Hongkong, og etter åtte dager ankom skipet Nagasaki. De neste 19 dagene ble tilbrakt i Setouchi, med anløp i blant annet Kobe og Yokohama. «Ceylon» forlot Yokohama-området 25. mars, og satte kursen mot Sandwichøyene. Skipet brukte 15 dager på den omkring 5600 kilometer lange strekningen, og så Oahu morgenen 8. april. Etter anløp i Honolulu og Hilo forlot skipet Sandwichøyene 17. april. Etter ti dager til sjøs ankom skipet San Francisco.
«Ceylon» satte deretter kursen sørover, med anløp i Mazatlán, Guayaquil og Callao før rundingen av Kapp Horn. Langs østkysten av Sør-Amerika gjorde skipet anløp på Falklandsøyene, i Montevideo, Buenos Aires, Rio de Janeiro og Bahia-distriktet. Skipet besøkte St. Vincent, Kanariøyene og Madeira under Atlanterhavskrysningen østover, og skipet ankom Southampton 22. august 1882. Skipets reiste i underkant av 60 000 kilometer i løpet av det ti måneder lange cruiset.[9]
Årene etter verdenscruiset
[rediger | rediger kilde]Etter verdenscruiset ble et kortere cruise til Madeira og Azorene arrangert. I 1884 ble et cruise i Middelhavet arrangert, med anløp i Lisboa, Gibraltar, Malaga, Menorca, Nice, Monte Carlo, Napoli, Capri, Korsika, Elba, Ischia, Palermo, Lipari, Stromboli, Messinastredet, Corfu, Albania, Ithaka, Kefallinia, Saroniabukta, Pireus, Malta, Tunis og Algier.[10]
Første turene til Norge
[rediger | rediger kilde]«Ceylon» gjorde to turer til Nordkapp i 1885 med 100 passasjerer. De var innom Hardanger den 13. juni, Bergen (16.), Sognefjorden (18.), Molde (21.), Tromsø (25.), Hammerfest (27.), Nordkapp (28.), Trondheim (1. juli) og tilbake til London den 5. juli. Den andre turen startet 9. juli.[11]
Det ble kjøpt av forløperen til The Polytechnic Touring Association i 1896. Quintin Hogg, foreningens grunnlegger, hadde siden 1886 arrangert reiser til Sveits og Boulogne-sur-mer, og senere reiser til Belgia og bl.a. verdensutstillingen i Paris 1889. Cruisereiser til Norge ble arrangert av foreningen allerede fra 1892, og Hogg kjøpte «Ceylon» til foreningen i 1896 for å arrangere slike jevnlig.[12] Foreningens cruise var mindre ekstravagante enn tidligere, ettersom de ikke tillot alkoholholdige varer og pengespill, og ansatte tjenestegjorde som guider ombord, noe som ble poengtert i cruisebrosjyrer fra henholdsvis 1895 og 1897:
"Concerts and entertainments will be held every evening on board, and everything will be done to make the trip the most delightful ever organised. (...) No intoxicating liquors and gambling will be permitted on board, and the regulations of the Poly on land will be applied to the Poly "on sea"."
"it's most wonderful what a wealth of sight-seeing the Polytechnic guides cram into five days"[13]
Fjordcruisene arrangert av The Polytechnic var tidlige eksempel på relativt rimelige cruisereiser med klart fokus på utdannelse. En av cruisemarkedets viktigste aktører, Thomas Cook and Son, klaget til det engelske utdanningsdepartementet året etter innkjøpet av «Ceylon» på grunn av den statlige støtten de mottok i forbindelse med reisene.[14]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ http://www.poheritage.com/Upload/Mimsy/Media/factsheet/92899CEYLON-1858pdf.pdf
- ^ https://www.gracesguide.co.uk/Joseph_d%27Aguilar_Samuda
- ^ Wilkinson, Hugh. Sunny Lands and Seas: a Voyage in the SS «Ceylon» London: John Murray, Albemarle Street. 1883
- ^ The Times. 19.11.1881 s.8
- ^ Williams, David M. «The Extent of Transport Services' Integration: SS Ceylon and the First «Round the World» Cruise, 1881–1882» i International Journal of Maritime History, XV, No. 2 (Desember 2003), 135–136
- ^ http://www.theshipslist.com/ships/lines/pando.shtml
- ^ Williams, David M. The Extent of Transport Services' Integration: SS Ceylon and the First «Round the World» Cruise, 1881–1882 i International Journal of Maritime History, XV, No. 2 (Desember 2003), 138
- ^ Williams, David M. The Extent of Transport Services' Integration: SS Ceylon and the First «Round the World» Cruise, 1881–1882 i International Journal of Maritime History, XV, No. 2 (Desember 2003), 143
- ^ Williams, David M. The Extent of Transport Services' Integration: SS Ceylon and the First «Round the World» Cruise, 1881–1882 i International Journal of Maritime History, XV, No. 2 (Desember 2003), 139
- ^ Munro, William. A Two Months' Cruise in the Mediterranean in the Steam-Yacht «Ceylon». London: Hurst and Blackett, 1884
- ^ «Engelske tilreisende». Finnmarksposten. 13. juni 1885. s. 2.
- ^ Kolltveit, Bård. Eventyret om norsk cruisefart: fra vestlandsfjorder til verdens hav. Oslo: Orfeus, 2016. s.10
- ^ Dominici, Sara (2018). «Adapting Organised Learning to a Commercial Context». Traveling Marketing and Popular Photography in Britain, 1888-1939: Reading the Travel Image. Routledge.
- ^ http://archivesearch.westminster.ac.uk/CalmView/Record.aspx?src=CalmView.Catalog&id=PTA%2f1%2f2.