Hopp til innhold

Guayaquil

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Guayaquil

Flagg

Våpen

LandEcuadors flagg Ecuador
Ligger vedRío Guayas
Guayaquilbukta
Grunnlagt15. august 1534 (Julian)
Postnummer090101 - 090158
Retningsnummer04
Areal354,48 kvadratkilometer[1]
Befolkning2 650 288[2] (2022)
Bef.tetthet7 476,55 innb./kvadratkilometer
Høyde o.h.4 meter
Nettsidewww.guayaquil.gob.ec/
Kart
Guayaquil
2°11′24″S 79°53′15″V

Malecón langs Guayaselva i Guayaquil.
Flyfoto fra 2010.
Historisk minnesmerke over møtet mellom Simón Bolívar og José de San Martín.

Guayaquil er en storby i Ecuador og er landets viktigste handels- og havneby. Den ligger nær Stillehavskysten og er hovedstad i provinsen Guayas.[3][4][5] Den har omkring 2,7 millioner innbyggere (tall i 2026) og ble i 2019 forbigått av Quito som landets største by.[6] Byen har omkring 18 % av landets befolkning og 25 % av landets BNP.[5] Byen er dels preget av slum og utbredt fattigdom.[3][4][5] I 1962 ble befolkningen anslått til 350.000.[7] Guayaquil og Quito har dominert Ecuadors historie.[8]

Guayaquil ligger vest for elva Guayas som renner ut i Guayaquil-bukta i Stillehavet. Elven danner der den største estuar (elvemunning med brakkvann) på Stillehavskystne i Sør-Amerika. Byen er for en stor del lavtliggende i et sumpaktig område, bortsett fra noen lave åser på opp mot 400 meter over havet.[5][4][8] Byen ligger nær ekvator og har tropisk klima. Humboldtstrømmen og pålandsvind gjør klimaet noe kjøligere enn det ellers ville ha vært så nær ekvator.[3] Det er små temperaturforskjeller gjennom året; mars er varmeste måned med 26⁰C i gjennomsnitt og august 13⁰C.[9] Det er stort sett høy luftfuktighet.[10] Det er mest nedbør i januar-april.[11] Ecudaros beste jordbruksland er på slettene nær kysten nord for Guayaquil.[7] Ecuador er en av verdens største produsenter av kakao og banan som for en stor del eksporters gjennom Guayaquil.[8][12][13][14] På 1950-1960-tallet utgjorde banan, kaffe og kakao 80-90 % av landets eksport; bananproduksjon begynte i 1949 da det ble satt i gang storstilt oppdyrking av plantasjer.[15]

Byen ble etablert av spanske erobrere i 25. juli 1537.[4] Den ble opprinnelig kalt Santiago de Guayaquil. På 1800-tallet var Ecudator verdens største produsent av kakao med opp mot 25% av verdensmarkedet og Guayaquil var den viktigste havnen for eksport av kakao. Seilbare elveløp gjennom byen gjorde lett å transport kakao fra plantasjene til utskipingshavnen.[16][5]

Guayaquil ble på 1800-tallet den største og rikeste byen i Ecuador og tiltrakk seg imigranter fra Italia, Spania, Libanon, Tyskland og Kina. Innvandrere fra Libanon gjorde seg særlig gjeldende innenfor handel og lokalpolitikk. Fra 1895 ble det anlagt jernbanelinje mellom Guayaquil og innlandet med Quito for å legge til rette for frakt av varer og arbeidere; linjen ble fullført i 1902 og går gjennom svært krevende terreng. I forbindelse med kakakokrisen i 1929 flyttet mange landarbeidere til Guayaquil og dannet en fattig underklasse; rask vekst overbelastet byens vann- og sanitærsystem med utbrudd av vannbårne sykdommer som kolera og tyfus.[5][17]

På 1950-tallet var det gode tider for handel med banan (over 40 % av landets eksport i 1955) og det vokste frem et forretningsstrøk i sentrum med høyhus. Da den gode banantiden var over flyttet mange landarbeidere til byen som vokste inn i mangroveskogene og estuarene. Den gamle havnen i sentrum ble forlatt og ny havn med kapasitet for større skip ble anlagt sør for byen. Mange tilflyttere på 1960-1970-tallet bygget hus på bambuspæler i brakkvannet, uten tilgang på grunnleggende vann og avløp.[5][11]

Det er jernbanelinje mellom Guayaquil og Quito.[9][18] På grunn av stor høydeforskjell ble linjen tildels lagt med hårnålsvinger langs fjellsidene. Linjen var i dårlig stand og ute av drift i flere år da den ble gjenåpnet i 2008.[19][17] Driften av linjen stanset igjen under covid-19 og ble gjennopptatt i 2025.[20]

Før spanjolene kom til Ecuador fantes det en landsby der Guayaquil nå ligger. Det er uenighet både om dato og årstall både for når byen ble grunnlagt, og hvem som gjorde det,[trenger referanse] men kolonibosetningen fikk navnet Muy Noble y Muy Leal Ciudad de Santiago de Guayaquil. Byen har valgt å markere sin etablering den 25. juli. Årstallet kan være frs 1535 til 1538, byen kan ha vært tatt tilbake av indianere før den til sist ble grunnlagt som en spansk koloniby i Quitoprovinsen.[trenger referanse]

Befolkningen vokste fra ca. 2000 mennesker i år 1600 til over 10 000 i 1700.[trenger referanse] I 1687 kom mer enn 260 engelske og franske pirater, plyndret Guayaquil, og Quito måtte betale løsepenger for å få frigitt gisler og for å komme ut av piratenes trussel om å brenne Guayaquil.[trenger referanse] Et nytt overfall kom i 1709, men denne gangen flyktet de engelske piratne fra gulfeber.

Den 19. oktober 1820 erklærte Guayaquil selvstendighet fra Spania. Frigjøringen ble ledet av Antonio Jose de Sucre, en alliert av Simón Bolívar, og han ga navn til landets valuta.[21] Uten å spille mye blod tok en gruppe sivilister ledet av José Joaquín de Olmedo kontroll over byen. De overmannet motstanden fra rojalistiske styrker og arresterte de spanske myndighetspersoner. Kuppet skjedde med støtte fra soldater fra Granaderos de Reserva, en peruansk bataljon innkvartert i Guayaquil.

Den 26. juli 1822 holdt José de San Martín og Simón Bolívar en berømt møte i Guayaquil for å planlegge søramerikansk selvstendighet fra Spania.[10]

Guayaquil ble rammet av en brann i 1896 som ødela store deler av byen. Byen fikk store skadet ved jordskjelvet i 1942.[10]

Den moderne byen

[rediger | rediger kilde]

Malecòn er en lang promenade langs elven og nær sentrum. Kafeer, spisesteder og andre fasiliteter gjør dette til et yndet sted for avslapping. Iguanaparken har mange iguaner, store men harmløse øgler.

Guayaquil er omgitt av en rekke slumbydeler, blant annet Paraíso de la flor og Isla Trinitaria. De som bor her er fattige og har ingen garanti for at hjemmene deres består lenge. Fordi de har vokst fram uten lovfestet støtte kan landeierne jevne områder med jorden.

Guayaquil fungerer som hovedby for den romersk-katolske kirke i landet og San Pedro-katedralen er hovedkirke for regionens katolikker. Majoriteten i byen er tilhørende den katolske kirke, men ettersom Ecuador har religiøs frihet har byen også bygninger tilhørende andre religionsretninger, spesielt kristne sekter.

Byens flyplass heter Aeropuerto Internacional José Joaquín de Olmedo.

Koronaviruspandemien

[rediger | rediger kilde]

I 2020 ble byen hardt rammet av COVID-19-pandemien. Dens medisinske tjenester og begravelsesbyråene og ble i den grad overveldet at det i en periode lå døde langsetter gatene.[22] Det ble registrert tusener av flere døde de to første ukene av april enn det som var gjennomsnittlig, sammenlighet med det forutående år.[23]

Guayaquils fotballag er:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. https://www.eluniverso.com/guayaquil/via-costa/el-23-del-suelo-urbano-de-guayaquil-se-concentra-en-el-sector-de-via-a-la-costa-considerado-el-nuevo-polo-de-desarrollo-donde-se-construira-el-aeropuerto-de-daular-nota/.
  2. https://app.powerbi.com/view?r=eyJrIjoiNWUzMjQwOWMtZjFhOS00NjczLTk0YTItNjcwZmRmY2YxMjkyIiwidCI6ImYxNThhMmU4LWNhZWMtNDQwNi1iMGFiLWY1ZTI1OWJkYTExMiJ9.
  3. 1 2 3 Munkeby, Maria (1981). Ecuador - eit utviklingsland. Oslo: Aschehoug. ISBN 8203119646.
  4. 1 2 3 4 Palma, Boris Aguirre (2003). Community development in the marginal urban areas of Isla Trinitaria and Paraíso de la Flor in Guayaquil, Ecuador. Stavanger: Misjonshøgskolens forlag. ISBN 8277210833.
  5. 1 2 3 4 5 6 7 Delgado, Alina (1. april 2013). «Guayaquil». Cities. 31: 515–532. ISSN 0264-2751. doi:10.1016/j.cities.2011.11.001. Besøkt 13. februar 2026.
  6. Jacobsen, Espen (24. februar 2025). «Guayaquil». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 13. februar 2026.
  7. 1 2 Bevans, M. (1962). Sør-Amerika. Oslo: Tiden.
  8. 1 2 3 Geografisk leksikon. Bind 2.. Oslo: Cappelen. 1980. s. 128. ISBN 8202044448.
  9. 1 2 Fra Karibia til Andes. Oslo: Det Beste. 1994. ISBN 8270102512.
  10. 1 2 3 Sør-Amerika. Oslo: Det beste. 2002. ISBN 8270103810.
  11. 1 2 Parsons, J. J. (1957). Bananas in Ecuador: A New Chapter in the History of Tropical Agriculture. Economic Geography, 33(3), 201–216. https://doi.org/10.2307/142308
  12. Iriarte, Alfredo; Almeida, Maria Gabriela; Villalobos, Pablo (15. februar 2014). «Carbon footprint of premium quality export bananas: Case study in Ecuador, the world's largest exporter». Science of The Total Environment. 472: 1082–1088. ISSN 0048-9697. doi:10.1016/j.scitotenv.2013.11.072. Besøkt 13. februar 2026.
  13. «CABI Digital Library». CABI Digital Library (på engelsk). doi:10.1186/s43170-024-00310-6. Besøkt 13. februar 2026.
  14. Kongor, J.E., Owusu, M. & Oduro-Yeboah, C. (2024) Cocoa production in the 2020s: challenges and solutions. CABI Agric Biosci 5, 102. https://doi.org/10.1186/s43170-024-00310-6
  15. Latinamerikansk historie. Bergen: Informasjonsgruppen i LAG-Bergen. 1987. ISBN 8299113016.
  16. Holt, Gunnar (1995). Kakao verden rundt. Trondheim: Vitenskapsmuseet, Universitetet i Trondheim.
  17. 1 2 «Ecuador: Make tracks for a South American rail renaissance». The Independent (på engelsk). 10. juni 2013. Besøkt 13. februar 2026.
  18. Stratton, Mark (7. februar 2014). «Ecuador’s spectacular Andean train rises again». CNN (på engelsk). Besøkt 13. februar 2026.
  19. Wills, Dixe; Seat 61), Mark Smith (The Man in; Man, Mark Smith (The (12. november 2016). «10 of the world's epic train journeys». The Guardian (på engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 13. februar 2026.
  20. Young, Andrew (21. august 2025). «Devil’s Nose line reopens in Ecuador». International Railway Journal (på engelsk). Besøkt 13. februar 2026.
  21. Brochmann, Helge (1998). Barn i Ecuador. Oslo: Unicef-komiteen i Norge. ISBN 8270970379.
  22. «Ecuador coronavirus: Bodies are being left in the streets in an overwhelmed city». msn.com. Besøkt 5. april 2020.
  23. «Coronavirus nightmare in Ecuador's main city Guayaquil - pictures». BBC. 17. april 2020.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]