DS «Donau»
| DS «Donau» | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Generell info | |||
| Skipstype | Lasteskip | ||
| Bygget | 1929 ved Deschimag, Vulkanwerft, Hamburg (byggenr. 214) | ||
| Flaggstat | .svg){kind=small} Weimarrepublikken Det tredje rike | ||
| Eier | Norddeutscher Lloyd | ||
| Rederi | NDL | ||
| Status | Senket med påmontert sprengladning | ||
| Sjøsatt | 25. mars 1929 | ||
| Jomfrutur | 6. juni 1929 | ||
| Forlist | 17. januar 1945 | ||
| Hugget | 1952 | ||
| Kallesignal | QMJS, etter 1934 DOBR | ||
| Tekniske data[a] | |||
| Lengde | 166,4 meter | ||
| Bredde | 19,39 meter | ||
| Dypgående | 8,5 | ||
| Toppfart | 14 Knop | ||
| Hovedmaskin | Trippel ekspansjon dampmaskin | ||
| Ytelse | 6 500 Hk (4 781 kW) | ||
| Tonnasje | 9 026 brt | ||
| Lasteevne | 12 140 dvt | ||
| Kjøretøy | Skip | ||
| Mannskap | 73 | ||
a^ Ved overlevering hvis ikke annet er angitt | |||
DS «Donau» var et lasteskip som ble brukt av den tyske Kriegsmarine mellom Tyskland og Norge under den andre verdenskrig. Skipet ble bygget i 1929 i Hamburg, og tonnasjen var 9 025 bruttoregistertonn.[1] Skipet er kjent for å ha stått for den største enkeltdeportasjonen av norske jøder under krigen. 26. november 1942 ble 532 norske jøder fraktet med «Donau» og videre til utryddelsesleiren Auschwitz. Bare ni av disse kom levende tilbake.[2]
Skipet ble også brukt for deportasjonen av Tysklandsstudentene fra Stavern til Buchenwald i 1944.
DS «Donau» var eid av rederiet Norddeutscher Lloyd i Bremen og ble rekvirert for krigstjeneste av Kriegsmarine-Dienststelle Hamburg, og ble deretter utstyrt med luftvernskyts og synkeminer. Hun ble satt i drift som troppetransport fra Østfronten via Stettin til Oslo og tilbake.
Deportasjon av de norske jødene
[rediger | rediger kilde]Utdypende artikkel: Deportasjonen av de norske jødene
26. november 1942 ble 532 jødiske fanger brakt ombord på skipet ved Utstikker 1 ved Amerikalinjens kai i Oslo[3], fordelt på 302 menn, 188 kvinner og 42 barn.[4] Skipet la ut klokken 14:55 og ankom Stettin klokken 11:10 30. november (en dag forsinket på grunn av dårlig vær).[5] I Tyskland gikk turen videre med tog til Auschwitz, og bare ni menn blant denne gruppen overlevde krigen.[6]
Skipet var under kommando av SS-Untersturmführer Klaus Grossmann og Oberleutnant Manig. Kvinner og menn ble skilt da de kom ombord og plassert i separate lasterom. De sanitære forholdene ombord var dårlige, og noen fanger ble mishandlet av soldatene.
Fotografen Georg W. Fossum fikk 26. november 1942 tips fra en bekjent i politiet om at noe foregikk på Amerikalinjens kai. Ved utstikker 1 tok han med et lite Kodak Retinette tre bilder som inkluderte «Donau». Fossums bilder av hendelser i Oslo ble vanligvis smuglet til legasjonen i Stockholm, men filmrullen som viste «Donau» ble liggende til etter krigen. I 1994 ble to bilder publisert i Aftenposten sammen med intervju av Fossum. Det siste fotografiet viser tilskuere bakfra mens «Donau» legger fra kai og er det eneste kjente fra deportasjonen. «Donau» la fra kai klokken 14:55 og Fossum var i området både litt før og etter. Fossum fortalte: «Folk hadde bare med seg litt håndbagasje som om de skulle på en kortere overnattingstur.»[5]
Senking
[rediger | rediger kilde]
På eller rett før 16. januar 1945 (natt til 16. januar ifølge Hjeltnes[7]) festet Roy Nilsen fra Milorg og Max Manus fra Kompani Linge ti tidsinnstilte limpet-miner (mine festet med magneter) under vannlinjen på skroget mens skipet lå til kai i Oslo. Meningen var at bomben skulle gå av ute i åpent hav etter at Donau hadde forlatt Oslofjorden, men fordi skipet ble forsinket gikk bomben av før det nådde Drøbak. Da skipet ikke ennå hadde nådd åpen sjø, greide den tyske kapteinen å sette skipet på grunn før hun sank helt. Det var 1500 tyske soldater og 450 hester ombord. Skipet ble stående i 40° vinkel på 40 meters dyp med akterenden ned og halve skroget under vann.[8][9]
En viktig grunn til senkingen var at skipet i denne perioden ble brukt til transport av tyske styrker fra Norge til kontinentet. Disse styrkene skulle settes inn som forsterkninger på pressede frontavsnitt, særlig på vestfronten. Det ble et viktig mål for motstandsbevegelsen i Norge å sørge for at færrest mulig av disse forsterkningene kom fram.
Syv år etter senkingen ble vraket trukket av grunnen og slept til Bremerhaven for opphugging.[10] Ifølge Hjeltnes ble vraket i mars-april 1952 registrert som «Bergensiana» og slept til dokk ved Akers Mek. Reparasjon ble vurdert, men 15. august 1952 ble skipet slept til Hamburg og hugget opp.[11] En liten skipsklokke ble tatt vare på av Lingeklubben, mens hovedskipsklokken var lenge ved Hjemmefrontmuseet før den ble overført til HL-senteret i 2014.[7][12]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ The Shipslist – Nord-deutscher Lloyd (se Donau (2) Arkivert 9. juni 2010 hos Wayback Machine. Besøkt 19. desember 2008
- ^ Harper, Christopher: Hva var kjent om jødeutryddelsene før Donau-deportasjonen? Samtiden nr 1, 2015, s.106-121.
- ^ «D/S Donau». HL-Senteret. Arkivert fra originalen 24. juli 2011. Besøkt 27. mars 2008.
- ^ Tormod Strand (26 November 2012) 70 år siden det norske holocaust NRK.
- ^ a b Mats Tangestuen: Augevitne og ei kameralinse, 26.11.1942. Dag og Tid, 25. november 2022, s. 19.
- ^ Vibeke Buan (26 November 2012) 532 jøder ble ført om bord på Donau. Bare 9 kom tilbake. Aftenposten.
- ^ a b Hjeltnes, Guri (8. april 2014). «Fangeskipet Donaus siste reis». Aftenposten.
- ^ Dahl, Hans Fredrik mfl. (red.) (1995). Norsk krigsleksikon. Oslo: Cappelen. ISBN 8202141389.
- ^ «Donau – tysk lasteskip». Store norske leksikon. Arkivert fra originalen 2. mars 2016. Besøkt 19. februar 2016.
- ^ Kristian Ottosen (1994). I slik en natt : historien om deportasjonen av jøder fra Norge. Oslo: Aschehoug. s. 72. ISBN 82-03-26049-7.
- ^ «Bergensiana til Hamburg». Aftenposten: 5. 16. august 1952.
- ^ «Hentet Donaus skipsklokke». Akershus Amtstidende. 7. februar 2014.