Hopp til innhold

Covid-19-vaksiner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Koronavaksiner er vaksiner mot SARS-CoV-2, koronaviruset som forårsaker sykdommen covid-19. Vaksiner virker ved å trene opp kroppens immunsystem til å gjenkjenne og dermed angripe tilsvarende smittestoffer senere.[1] Det vil være forskjeller mellom vaksiner i måten de virker på. Av vaksinene som benyttes i Europa, bruker noen mRNA teknologi, mens andre benytter virusvektor teknologi. Andre vaksinetyper er benyttet i andre deler av verden.[2]

Tidlig fase

[rediger | rediger kilde]

Viruset ble sekvensert i januar 2020, og firmaene som arbeidet med vaksiner mot covid-19 kunne dra fordel av det arbeidet som tidligere var gjort for å lage vaksiner mot SARS og MERS.[3][1]

Tidlig i 2020 ble det igangsatt en rekke utviklingsprosjekter for å få frem en koronavaksine. Verdens helseorganisasjon uttalte i februar at en vaksine ikke kunne bli tilgjengelig innen 18 måneder. [4] Blant andre Coalition for Epidemic Preparedness Innovations bevilget tidlig i 2020 midler for utvikling av utvalgte vaksinekandidater. I mai 2020 organiserte WHO en tv-sending for å innsamle midler fra 40 land for å støtte rask utvikling av vaksiner.

Utvikling

[rediger | rediger kilde]

I begynnelsen av august 2020 var 100–150 vaksinekandidater under utvikling, litt avhengig av hvordan man teller, hvorav 23[5] – 31[6] i kliniske forsøk. Fremst i utviklingen var AstraZenecas og University of Oxford (Jenner Institutes og Oxford Vaccine Group) med vaksinen AZD1222, med påbegynte fase 3-forsøk i juni.[5] Ytterligere et fåtall selskaper hadde vaksinekandidater i, eller med langt fremskredne forberedelser av, fase 3-forsøk, for eksempel Pfizer/BioNTechs BNT162-vaksine og Moderna.[1][7]

Russiske Gamalejainstituttet for epidemiologi og mikrobiologi fikk godkjent sin vaksine Gam-COVID-Vac, også kalt Sputnik V (V for vaksine), av russiske myndigheter den 11. august 2020. Da var vaksinen utprøvd på bare 76 mennesker.[8]

Den 9. november 2020 kunngjorde Pfizer at de kliniske testene viste at deres og BioNTechs vaksine Pfizer/BioNTech: BNT162 er 90 % effektiv.[9]

Den 11. september 2020 gikk russiske myndigheter ut med informasjon om at Sputnik V er 92 % effektiv.[10][11]

November 2021 ble det kjent fra nyhetene at Pfizers store fase-3 studie, som lå til grunn for godkjenningen Pfizers vaksine, hadde en rekke uregelmessigheter, og at FDA skulle ha vært kjent med dette. Implikasjonen er dermed at FDA har sviktet i sin rolle som tilsynsmyndighet.[12] Nyhetssaken baserer seg på en artikkel i BMJ skrevet av en undersøkende journalist.[13] Til tross for de tabloide overskriftene i mange medier, er det enda ikke klart om noen av disse avvikene er av en slik art eller omfang at det vil få konsekvenser for validiteten til studien. Det finnes uansett uavhengige studier som bekrefter at vaksinen gir god beskyttelse mot sykdom som følge av smitte.[14]

Vaksinering begynner

[rediger | rediger kilde]

Den 12. oktober 2020 vedtok regjeringen i Norge at «vaksinasjon mot covid-19 skal tilbys som en del av det nasjonale vaksinasjonsprogrammet».[15] Staten finansierer vaksinasjonsprogrammet, og kommunene plikter å tilby vaksine når det er mulig.

Den 2. desember 2020 hastegodkjente britiske helsemyndigheter en vaksine fra Pfizer og BioNTech. [16][17] Denne vaksinen må oppbevares ved «ultralave temperaturer»,[18] som vil si kaldere enn –70°C. [19] 21. desember 2020 ble vaksinen godkjent i EU. 6. januar 2021 ble vaksinen fra Moderna godkjent i EU. [20] Vaksinen fra AstraZeneca ble godkjent 29. januar, [21], og er den vaksinen som, ifølge NrK radio, flest nordmenn ventes å få.[22] AstraZeneca hadde i fase 3 ingen dødsfall eller sykehusinnleggelser blant de vaksinerte, [23] men for få over 65 år i testgruppen gjorde at en rekke land ikke anbefalte vaksinen for folk over 65 år. [24][25]

Den 8. desember 2020 ble 90 år gamle Margaret Keenan vaksinert mot covid-19, som den første i Storbritannia.[26][27] 27. desember 2020 fikk Svein Andersen på Ellingsrudhjemmet i Oslo den første vaksinedosen som del av massevaksineringen i Norge.[28]

I januar 2021 var 2 vaksiner (Pfizer/BioNTech og Moderna) godkjent, åtte var hastegodkjent, 20 var i fase 3 og 63 vaksiner var under utvikling. Kun ett utviklingsprosjekt var forkastet, en vaksine fra University of Queensland, hvor vaksinen kan ha forårsaket falskt positive resultater på HIV-tester. Utviklingen av vaksinen ble avsluttet i fase 1. [7]

Da mai 2021 kom var det gitt minst 1.164.045.714 vaksinedoser [29] til mer enn 604 millioner mennesker. [30] I USA var over 104 millioner fullvaksinert, og Joe Biden kunne på sin 100. dag som president si at over 200 millioner vaksinasjoner var gjort. [31][32]

Effekten av vaksinering

[rediger | rediger kilde]

To studier fra februar 2021 (før delta-mutasjonen) viste at vaksinene fra Pfizer og Moderna så ut til å redusere risikoen for å bli smittet og syk med rundt 86 til 94 prosent [33], mens vaksinen fra AstraZeneca ser ut til å redusere risikoen for å bli smittet og syk med rundt 60 prosent; tallene gjelder for personer som har fått to doser av vaksine, en uke eller senere etter at siste dose ble satt. [34]

Når det gjelder minoriteten av personer som likevel blir smittet og syk til tross for vaksinering, ser alle vaksinene ut til å gi et mye mildere sykdomsforløp.

Vaksinene har også en positiv effekt etter bare en dose, men med lavere grad av beskyttelse.

Noen personer kan bli smittet av koronavirus uten å utvikle symptomer på sykdom. Det ser ut til at vaksinene har sterk virkning også her: Vaksinene fra Moderna og Pfizer ser ut til å redusere risikoen for dette med rundt 80 prosent.

Israel er kommet langt i vaksineringen av befolkningen; Israel får vaksine tidlig i bytte mot å følge opp de vaksinerte svært tett, slik at man kan samle erfaringer og oppdage eventuelle problemer. Der faller både antall nysmittede per dag og antall døde per dag raskt etter hvert som vaksineringen skjer.[35]

Ved starten av pandemien hadde man forhåpninger om å oppnå flokkimmunitet, dvs. å utrydde Covid-19, men de fleste eksperter tror per november 2021 at viruset vil bli endemisk på samme måte som influensa og at vi dermed aldri vil bli kvitt viruset.[36]

Varigheten av immunitet etter vaksinering er usikker, siden vaksinene ikke har vært testet i lang tid. Men erfaringene tilsier at for de aller fleste vil immuniteten vare i hvert fall godt over 6 måneder. Hvis immuniteten skulle vise seg å avta etter lengre tid enn dette, kan det eventuelt bli aktuelt med en oppfriskingsdose.

August 2021 ble det kjent at mRNA vaksinene er mindre effektive mot mutasjoner av SARS-Cov-2. Pfizer sin vaksine er bare 42% effektiv mot Delta-mutasjonen, mens Moderna vaksinen er 76% effektiv. Vaksinen beskytter imidlertid godt mot sykdom som følge av smitte, med 85% og 92% henholdsvis. Disse tallene gjelder for personer som nylig har blitt fullvaksinert, siden effekten avtar over tid.[37]

Israel var tidlig ute med å vaksinere sin befolkning med mRNA vaksiner og har hatt en oppblomstring av smitte fra Delta-mutasjonen. De har også hatt en økning i sykehusinnleggelser blant vaksinerte, noe som tyder på at effekten av vaksineringen ikke er langvarig, og at eldre eller andre med komorbiditeter nok må belage seg på å ta oppfriskningsvaksiner.[38][39]

Bieffekter av vaksinering

[rediger | rediger kilde]

De fleste vil oppleve ubehagelige bivirkninger, som smerter og hevelse på stikkstedet, trøtthet, hodepine, frysninger, kvalme/brekninger, feber, muskel- og leddsmerter, de første dagene etter vaksinasjon, og så går det over. [40]

Noen svært få (Omtrent en person per 100 000) får et allergisjokk etter vaksinering. Dette kommer innen 20 minutter etter vaksineringen, derfor bør de som vaksineres holdes under oppsyn minst 20 minutter etter vaksinering slik at riktig behandling kan gis ved behov og problemet blir løst.

11. mars 2021 valgte den danske Sundhedsstyrelsen å pause all vaksinering med AstraZeneca-vaksinen etter en rapport om blodpropp og dødsfall hos en vaksinert person.[41] Sundhedsstyrelsen skrev at: ”Det er viktig å understreke, at vi ikke har valgt bort AstraZeneca vaksinen, men at vi setter den på pause. Der er god dokumentasjon for, at vaksinen er både sikker og effektiv. Men både vi og Lægemiddelstyrelsen er nødt til at reagere på rapporter om mulige alvorlige bivirkninger, både fra Danmark og andre europeiske land. Det viser, at overvåkningssystemet virker.” [42] Norge pauset vaksineringen samme dag, og det ble 15. mars kjent at tre helsearbeidere ble innlagt etter å ha blitt vaksinert og en døde. [43] Den 15. mars hadde flere land pauset vaksineringen med AstraZeneca til EU har undersøkt dødsfallene Danmark og Norge. [44] 17 millioner hadde da fått vaksinen, og 37 stykker fikk blodpropp i tiden etter, noe som er lavere enn man kunne vente uavhengig av vaksine.[45] [46] Tilfellene i Norge har likevel vært spesielle, med lave blodplatenivåer og blodpropp, og derfor valgte man å ta pause i vaksineringen. Danmark stanset bruken av Vaksinen til AstraZeneca, kalt Vaxzevria, i april, mens Sverige valgte å fortsette å bruke den.[47][48] Direktør i den danske Sundhedsstyrelsen, Søren Brostrøm, sa i april 2021 at det er ca. 1 av 40 000 vaksinerte som opplever de sjeldne bivirkningene, kalt VITT (vaksineindusert immun trombotisk trombocytopeni. også kalt TTS)[49][50] I Norge, hvor dødeligheten av covid-19 var lav og nesten alle over 65 år da var vaksinert, vurderte FHI at faren for yngre personer å dø av vaksinen som større enn faren for å dø av covid-19.[51]

13. april 2021 ble vaksinen fra Johnson & Johnson satt på pause av amerikanske helsemyndigheter etter at 6 tilfeller av blodpropp var oppdaget blant ca 6,8 millioner satte vaksinedoser.[52][53] De seks pasientene hadde lignende symptomer som de som reagerte på Vaxzevria. Det presiseres at risikoen forbundet med covid-19 er mye større enn risikoen forbundet med vaksinen.[53] Utprøvingen av vaksinen ble gjort på 40 000 frivillige, noe som ikke var mange nok til å identifisere den sjeldne bivirkingen. [54] I mai valgte Danmark å avslutte sin vaksinering med Johnson & Johnson vaksinen. [55]

En in vivo studie fra august 2021 fant en sammenheng mellom manglende aspirasjon og forekomst av myoperkarditt. Det var på tidspunktet kjent at hjerteposebetennelse var en mulig sjelden bivirkning av mRNA vaksinene fra Moderna og Pfizer. Kort forklart så anbefaler fabrikantene at injeksjonene skal settes intramuskulært (noe som betyr at man må aspirere). Til tross for dette anbefaler både WHO og CDC at man ikke gjør dette, noe som betyr at enkelte får satt injeksjonen intravaskulært og risikerer dermed hjerteposebetennelse helt unødvendig. [56][57] Tilsvarende fant en annen in vivo og in vitro studie at det også ved bruk av Oxford/AstraZenecas adenovektor-vaksine er sammenheng mellom manglende aspirasjon og forekomst av den sjeldne men farlige bivirkningen VITT (TTS).[58] I Norge har FHI de samme anbefalingene ved korona-vaksinasjon som ved øvrig vaksinering, å ikke aspirere forutsatt at vaksinen settes på rett sted. Det skal dermed være lav (men ikke ubetydelig) fare for å treffe blodårer. [59] Det kan tenkes at noen personer på bakgrunn av informasjonen i nevnte studie om aspirasjon, kan være fristet til å be personen som setter Covid-19 vaksinen om å aspirere. Det du da bør være klar over er at dersom personen enten ikke har fått opplæring i dette eller grunnet manglende praktisk erfaring ikke føler seg komfortabel med å gjøre dette, vil det være mer hensiktsmessig å la personen sette sprøyten uten aspirering likevel. Rasjonalet er at selv om perikarditt er en ganske ubehagelig bivirkning så er den tross alt ganske sjelden og kan lett behandles på sykehus. Risikoen med feilaktig metode for å sette vaksine kan derimot være forbundet med betydelig helserisiko. [60]

I mai 2022 ble det klart at 80 barn av de 340000 vaksinerte hadde fått alvorlige bivirkninger, og to 14 åringer søkte om pasientskadeerstating. Legemiddelverket uttalte at det er liten grunn til bekymring ettersom faren for bivirkninger er liten, og bivirkningene normalt er milde og kortvarige. [61]

Godkjente vaksiner

[rediger | rediger kilde]

Det finnes varierende grad av godkjenninger for vaksiner etter hvor godt testet de er, her listes kun vaksiner som er godkjent for allmenn bruk.

Europa

[rediger | rediger kilde]

Følgende vaksiner har full godkjenning av Det europeiske legemiddelbyrået (EMA) hvis ikke annet er angitt. Enkelte europeiske land kan ha strengere praksis. I Norge anbefaler man kun Pfizer og Moderna vaksinene, AstraZeneca har blitt tatt ut av programmet og selv om man kan la seg vaksinere med Janssen vaksinen på frivillig basis, vil det være vanskelig uten en god grunn.[62][63]

Land utenfor Europa

[rediger | rediger kilde]

Se også

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Slik virker koronavaksinene: Utnytter kroppens eget maskineri. (Teknisk Ukeblad)
  2. ^ «Hvordan virker de ulike koronavaksinene?». Statens legemiddelverk. 22.10.2020. Arkivert fra originalen 13. juli 2021. Besøkt 13. juli 2021. 
  3. ^ Michael S Diamond; Theodore C Pierson (1. mai 2020). «The Challenges of Vaccine Development against a New Virus during a Pandemic». Cell Host & Microbe. 27 (5): 699-703. PMC 7219397 Åpent tilgjengelig. PMID 32407708. doi:10.1016/J.CHOM.2020.04.021. Wikidata Q94679998. 
  4. ^ Staff, Reuters (11. februar 2020). «Vaccine for new coronavirus 'COVID-19' could be ready in 18 months: WHO». Reuters (på engelsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  5. ^ a b Richard Bergström i «Svenskar kan bli testpiloter när vaccinstudier går in slutfasen» i Dagens Nyheter den 21. juli, side 6
  6. ^ Covid-19 Vaccine & Therapeutics Tracker på www.biorender.com, lest den 20. juli 2020
  7. ^ a b Zimmer, Carl; Corum, Jonathan; Wee, Sui-Lee (10. juni 2020). «Coronavirus Vaccine Tracker». The New York Times (på engelsk). ISSN 0362-4331. Besøkt 19. januar 2021. 
  8. ^ Russia’s approval of a COVID-19 vaccine is less than meets the press release. sciencemag.no. Besøkt 14. november 2020.
  9. ^ Pfizer og BioNTech: Koronavaksine er 90 prosent effektiv. forskning.no. Besøkt 14. november 2020.
  10. ^ Sputnik V Covid vaccine is 92% effective, Russia claims independent.co.uk. Besøkt 14. november 2020.
  11. ^ «Clinical Trials | Official website vaccine against COVID-19 Sputnik V.». sputnikvaccine.com. Besøkt 2. desember 2020. 
  12. ^ «Avslører rystende Pfizer-skandale». 7. november 2021. 
  13. ^ Paul D Thacker (2. november 2021). «Covid-19: Researcher blows the whistle on data integrity issues in Pfizer’s vaccine trial». The BMJ. doi:10.1136/BMJ.N2635. Wikidata Q109466457. 
  14. ^ «Pfizer’s COVID vaccine may be much less effective against the Delta variant. Should you worry if you got it?». fortune. 11. august 2021. 
  15. ^ regjeringen.no (18. januar 2021). «Vaksiner mot covid-19 - koronavaksine». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  16. ^ «Covid-19: Pfizer/BioNTech vaccine judged safe for use in UK from next week». BBC News (på engelsk). 2. desember 2020. Besøkt 2. desember 2020. 
  17. ^ Aanensen, Kristian (2. desember 2020). «Vil begynne å korona-vaksinere neste uke». NRK. Besøkt 2. desember 2020. 
  18. ^ Pfizer Inc. «PFIZER AND BIONTECH ANNOUNCE VACCINE CANDIDATE AGAINST COVID-19 ACHIEVED SUCCESS IN FIRST INTERIM ANALYSIS FROM PHASE 3 STUDY». Besøkt 2. desember 2020. 
  19. ^ Irfan, Umair (16. november 2020). «Why staying cold is so important to a Covid-19 vaccine». Vox (på engelsk). Besøkt 2. desember 2020. 
  20. ^ «Press corner». European Commission - European Commission (på engelsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  21. ^ «COVID-19 Vaccine AstraZeneca recommended for use in the EU». www.astrazeneca.com (på engelsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  22. ^ «Anbefaling om AstraZeneca-vaksine kan komme 29. januar». Dagens Medicin (på norsk). Besøkt 20. januar 2021. 
  23. ^ «COVID-19 Vaccine AstraZeneca confirms 100% protection against severe disease, hospitalisation and death in the primary analysis of Phase III trials». www.astrazeneca.com (på engelsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  24. ^ «COVID: Poland decides against giving elderly AstraZeneca vaccine». www.aljazeera.com (på engelsk). Besøkt 3. februar 2021. 
  25. ^ «Covid: France restricts AstraZeneca vaccine to under-65s». BBC News (på engelsk). 2. februar 2021. Besøkt 3. februar 2021. 
  26. ^ Her får den første briten vaksine. VG. Besøkt 30. desember 2020.
  27. ^ «Covid-19 vaccine: First person receives Pfizer jab in UK». BBC News (på engelsk). 8. desember 2020. Besøkt 19. januar 2021. 
  28. ^ omsorgsdepartementet, Helse-og (27. desember 2020). «Svein Andersen (67) fikk første vaksine i Norge». Regjeringen.no (på norsk). Besøkt 19. januar 2021. 
  29. ^ «Covid-19 vaccine tracker: the global race to vaccinate». ig.ft.com (på engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  30. ^ «Coronavirus (COVID-19) Vaccinations - Statistics and Research». Our World in Data. Besøkt 3. mai 2021. 
  31. ^ CDC (28. mars 2020). «COVID Data Tracker». Centers for Disease Control and Prevention (på engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  32. ^ «'We did it': Biden celebrates U.S. hitting milestone of 200 million doses in his first 100 days». NBC News (på engelsk). Besøkt 3. mai 2021. 
  33. ^ "The growing evidence that the Covid-19 vaccines can reduce transmission, explained", Vox (engelsk), 23. februar 2021
  34. ^ "Koronavirus - Beskyttelse og immunitet", HelseNorge (besøkt 24. februar 2021)
  35. ^ "It works: 0 deaths, only 4 severe cases among 523,000 fully vaccinated Israelis", Nathan Jeffay, Times Of Israel (engelsk), 11. februar 2021
  36. ^ «What Will Change When COVID Becomes Endemic?». healthline. 17. november 2021. 
  37. ^ «Pfizer’s COVID vaccine may be much less effective against the Delta variant. Should you worry if you got it?». fortune. 11. august 2021. 
  38. ^ Barak Mizrahi; Roni Lotan; Nir Kalkstein m. fl.. (31. juli 2021) (på en), Correlation of SARS-CoV-2 Breakthrough Infections to Time-from-vaccine; Preliminary Study, Wikidata Q108361046, http://medrxiv.org/lookup/doi/10.1101/2021.07.29.21261317 
  39. ^ Wadman, Meredith (16. august 2021). «A grim warning from Israel: Vaccination blunts, but does not defeat Delta». Science. doi:10.1126/science.abl9630. 
  40. ^ "Koronavaksine - Bivirkninger", HelseNorge (besøkt 24. februar 2021)
  41. ^ «Danmark setter AstraZeneca-vaksine på vent». www.vg.no. Besøkt 15. mars 2021. 
  42. ^ «Vaccination med COVID-19 vaccinen fra AstraZeneca sættes på pause indtil videre». www.sst.dk (på dansk). Besøkt 15. mars 2021. 
  43. ^ Kinn, Erlend (15. mars 2021). «Legemiddelverket: En av de innlagte helsearbeiderne er død». NRK. Besøkt 15. mars 2021. 
  44. ^ «Covid-19: Netherlands suspends use of AstraZeneca vaccine». BBC News (på engelsk). 15. mars 2021. Besøkt 15. mars 2021. 
  45. ^ «AstraZeneca vaccine: Safety experts to review jab». BBC News (på engelsk). 16. mars 2021. Besøkt 16. mars 2021. 
  46. ^ «Covid: What is the Oxford-AstraZeneca vaccine?». BBC News (på engelsk). 15. mars 2021. Besøkt 15. mars 2021. 
  47. ^ Tjoflot, Eirin (14. april 2021). «No kjem Danmark med sin konklusjon om AstraZeneca-vaksinen». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 16. april 2021. 
  48. ^ «Nyhetsstudio - Lettelser for vaksinerte i Sverige». www.dagbladet.no. 16. april 2021. Besøkt 16. april 2021. 
  49. ^ Larsen, Kristine (15. april 2021). «Dansk professor: - Vi har fått en ny, dødelig sykdom». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 16. april 2021. 
  50. ^ «AstraZeneca’s COVID-19 vaccine: EMA finds possible link to very rare cases of unusual blood clots with low blood platelets». European Medicines Agency. 07.04.2021. 
  51. ^ «FHIs anbefaling om Astra Zeneca». Folkehelseinstituttet (på norsk). Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 16. april 2021. 
  52. ^ «Johnson & Johnson Vaccine And Blood Clots: What You Need To Know». NPR.org (på engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  53. ^ a b CNN, Sandee LaMotte. «If you've recently had the J&J vaccine, watch for these rare symptoms, CDC says». CNN. Besøkt 14. april 2021. 
  54. ^ «J&J says cutting enrollment for COVID-19 vaccine trial by 20,000 as cases rise». Reuters (på engelsk). Besøkt 14. april 2021. 
  55. ^ Leonhard, Anders (3. mai 2021). «B.T. erfarer: Brostrøm dropper endnu en coronavaccine». www.bt.dk (på dansk). Besøkt 3. mai 2021. 
  56. ^ Can Li; Yanxia Chen; Yan Zhao; m.fl. (18. august 2021). «Intravenous Injection of Coronavirus Disease 2019 (COVID-19) mRNA Vaccine Can Induce Acute Myopericarditis in Mouse Model». Clinical Infectious Diseases. PMC 8436386 Åpent tilgjengelig. doi:10.1093/CID/CIAB707. Wikidata Q108784208. 
  57. ^ Biykem Bozkurt; Ishan Kamat; Peter J. Hotez (10. august 2021). «Myocarditis With COVID-19 mRNA Vaccines». Circulation. 144 (6): 471-484. PMC 8340726 Åpent tilgjengelig. doi:10.1161/CIRCULATIONAHA.121.056135. Wikidata Q109442299. 
  58. ^ Leo Nicolai; Alexander Leunig; Kami Pekayvaz m. fl.. (29. juni 2021) (på en), Thrombocytopenia and splenic platelet directed immune responses after intravenous ChAdOx1 nCov-19 administration, DOI:10.1101/2021.06.29.450356, Wikidata Q108898216, http://biorxiv.org/lookup/doi/10.1101/2021.06.29.450356 
  59. ^ «Koronavaksine - informasjon til helsepersonell». FHI. 2. desember 2020. 
  60. ^ Colin J McCarthy; Sasan Behravesh; Sailendra G Naidu; Rahmi Oklu (31. oktober 2016). «Air Embolism: Practical Tips for Prevention and Treatment». Journal of Clinical Medicine. 5 (11). PMC 5126790 Åpent tilgjengelig. PMID 27809224. doi:10.3390/JCM5110093. Wikidata Q28078648. 
  61. ^ Sundby, Jens Christian (9. mai 2022). «80 barn kan ha fått alvorlige bivirkninger av koronavaksine». NRK. Besøkt 9. mai 2022. 
  62. ^ Saue, Ole Alexander; Dommerud, Tine (8. juni 2021). «Vil du ta Janssen-vaksinen? Da bør du ha en svært god grunn.»Betalt abonnement kreves. Aftenposten. 
  63. ^ «FHIs anbefaling om Astra Zeneca». Folkehelseinstituttet (på norsk). Arkivert fra originalen 12. mai 2021. Besøkt 23. april 2021. 
  64. ^ Eurpoean Medicines Agency. «Comirnaty». Besøkt 24. august 2021. 
  65. ^ European Medicines Agency. «Spikevax». Besøkt 24. august 2021. 
  66. ^ «Press corner». European Commission - European Commission (på engelsk). Besøkt 15. mars 2021. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Covid-19-vaksiner&oldid=24187762»