Christian Rakovskij

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Christian Rakovskij
Christian Rakovsky 1920s.jpg
Født1. august 1873
Kotel
Død11. september 1941[1][2] (68 år)
Orjol
Beskjeftigelse
7 oppføringer
Parti Q20674962, Sovjetunionens kommunistiske parti (19181941)
Nasjonalitet Kongedømmet Romania, Den russiske sovjetiske føderative sosialistrepublikk, Sovjetunionen
Medlem av Sentralkomiteen i det sovjetiske kommunistpartiet
Utmerkelser Røde fane-ordenen
Signatur
Christian Rakovskijs signatur

Christian Georgijevitj Rakovskij (russisk: Христиан Георгиевич Раковский; bulgarsk: Кръстьо Раковски, Krastjo Rakovski, rumensk: Cristian Racovschi; født 13. august 1873 i Kotel i Bulgaria, henrettet 11. september 1941 i Orjol oblast i Sovjetunionen) var en bulgarsk-sovjetisk kommunist.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Rakovskij vokste opp flerspråklig i en velstående familie i Kotel i Øst-Rumelia. I ung alder ble han som revolusjonær utvist fra gymnaset i Grabovo og nektet adgang til offentlige utdannelsesinstitusjoner.[trenger referanse] Han var da 15 år gammel.

Han dro så til Sveits, Tyskland og Russland og slo seg i 1907 ned i Romania, hvorfra han imidlertid ble utvist flere ganger. Han hadde effektivt bistått ved organiseringen av det sosialdemokratiske parti i Romania og representerte dette i Den andre internasjonale.[trenger referanse]

Kommunistisk politiker[rediger | rediger kilde]

Under første verdenskrig undertegnet Rakovskij 1915 i Zimmerwaldmanifestet, ble arrestert i 1916 i Romania og satt i fangenskap i Iași til mai 1917, da han ble befridd av russiske soldater. Han begav seg deretter til Russland, og sluttet seg der til kommunistene. Han skal en kort tid ha vært i Sverige og kom tilbake til Russland etter oktoberrevolusjonen i 1917.

I januar 1918 ble han sendt av sovjetregjeringen til Odessa som kommissær for rumenske anliggender, ble benyttet til forhandlinger med den ukrainske regjering i Kiev og var fra oktober 1918 til januar 1919 med i sovjetlegasjonen i Berlin. Han ble deretter ordførende i folkekommissærenes råd i Ukraina og var ett av Russlands ombud ved Genovakonferansen i 1922.

Diplomat[rediger | rediger kilde]

Han var sovjetrepresentant i Storbritannia 1923–25 og i Frankrike 1925–27. Fra sistnevnte land ble han utvist på grunn av sin aktive virksomhet i Den tredje internasjonale.[trenger referanse]

Rakovskij tilhørte opposisjonen mot Josef Stalin og ble i 1927 ekskludert fra Sovjetunionens kommunistiske parti og forvist til Astrakhan. Han var i indre eksil i seks år. Han var en av de siste ledende trotskister som brøt med denne retning og vendte tilbake til Stalin.[trenger referanse] Han fikk lov til å reise tilbake til Moskva.

Han ble i høsten 1934 sovjetisk ambassadør i Japan og gjenopptatt i partiet i 1935.[trenger referanse]

Den 21. august 1936 ba han om unnskyldning for sine politiske feil i et brev til Pravda.[trenger referanse] Under tittelen Det skal ikke gis nåde beskyldte han Trotskij og hans støttespillere for å være agenter for Gestapo.[trenger referanse]

Han ble igjen arrestert i 1938 og ble dømt under Moskvaprosessene samme år til 20 års straffarbeid.

Han ble henrettet av NKVD den 11. september 1941.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ data.bnf.fr, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb13736937p
  2. ^ SNAC, 9. okt. 2017, Christian Rakovsky, w6dr53zt

Kilder[rediger | rediger kilde]