Hopp til innhold

Cesare Pavese

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Cesare Pavese
Født9. sep. 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Santo Stefano Belbo (Kongedømmet Italia)[3][5][6]
Død27. aug. 1950[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (41 år)
Torino (Italia)[7][3][8][6]
BeskjeftigelseLingvist, skribent,[9][10][11][12] oversetter,[9][12] litteraturredaktør, manusforfatter,[10] litteraturkritiker,[10] journalist,[10] biograf, lyriker,[10][11] librettist[12]
Utdannet vedUniversitetet i Torino (1926–1930; studieretning: engelsk, akademisk grad: lisensiat)
Liceo Classico Massimo D'Azeglio
Sociale
NasjonalitetItalia (1946–)[13]
Kongedømmet Italia (–1946)
GravlagtSanto Stefano Belbo
SpråkItaliensk,[14][15][16] engelsk[15]
UtmerkelserPremio Strega (1950)
SjangerPoesi
Viktige verkDialogues with Leucò, The Moon and the Bonfires
IMDbIMDb
Signatur
Cesare Paveses signatur

Cesare Pavese (1909–1950) var en italiensk forfatter, kritiker og oversetter. Pavese, Italo Calvino (1923–1985) og Elio Vittorini (1908–1966) ble ansett for å være nyrealismens ledende forfattere i Italia.[17]

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Pavese tilbragte det meste av ungdomsårene i Torino, der han avla eksamen ved Liceo Massimo d’Azeglio. Ved lyceet møtte han Augusto Monti, hans lærer og tidligere venn. Ved denne kontakten kom han inn i antifascistiske kretser og ble kjent med blant annet Leone Ginzburg og Piero Gobetti. I Torino begynte han å studere litteraturhistorie i 1927.

Hans interesse for engelskspråklig litteraturhistorie trådte allerede frem i hans avhandling i 1930 om den amerikanske dikter Walt Whitman (1819-92) ved Universitetet i Torino. Han oversatte også flere viktige engelske verker til italiensk.

Han ble i 1935 arrestert og dømt for å være i besittelse av et brev fra en politisk fange. Han ble sendt til det sørlige Italia i åtte måneder, til Brancaleone i Calabria. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget Einaudi. Der arbeidet også Natalia Ginzburg.

Pavese bodde i Roma da han ble innkalt til militærtjeneste, men på grunn av sin astma tilbragte han seks måneder i et militærhospital.[trenger referanse] Da han vendte tilbake til Torino okkuperte tyske soldatene gatene, og de fleste av hans venner hadde stukket avsted for å kjempe som partisaner.[trenger referanse] Selv kjempet han ikke i motstandskampene der nord.

I 1945 ble han medlem av Italias kommunistiske parti og begynte å skrive for partiavisa.

De fleste av hans verker ble til i denne etterkrigstiden. Til tross for stor suksess som dikter og en vel tilrettelagt tilværelse i alt det ytre, gled han stadig dypere ned i melankolien, og manglet i stadig større grad kraft til å engasjere seg menneskelig og politisk.[trenger referanse] Ensomhet er hovedtemaet både i hans lyrikk og realistiske romaner. Han var ateist.[18] Giuseppe Molinari hevder imidlertid at en søken mot Gud kan finnes i hans skrifter.[19]

Han vant Premio Strega i 1950 for La bella estate, som bestod av tre noveller: 'La tenda', skrevet i 1940, 'Il diavolo sulle colline'(1948) og 'Tra donne sole' (1949).

Han ble deprimert, blant annet som følge av den kalde krigen,[trenger referanse] og døde ved selvmord.

Bibliografi (utvalg)

[rediger | rediger kilde]
  • 1936: Lavorare stanca (diktsamling)
  • 1940: La bella estate (den første av tre kortromaner som utgjør en trilogi)
  • 1947: Dialoghi con Leucò (norsk: Samtaler mellom guder og slikt)
  • 1948: La casa in collina (norsk: "Huset på høyden"; om motstandskampen)
  • 1948: Il carcere; skrevet i 1939
  • 1948: La bella estate II : Il diavolo sulla colline (kortroman)
  • 1949: La bella estate III : Tra donne sole (kortroman)
  • 1950: La luna e i falò - utgitt på norsk med tittelen Månen og bålene, oversatt av Tryggve Norum; temaet er motstandskampen
  • 1952: Il mestiere di vivere - dagbok, utgitt posthumt

Filmatisering

[rediger | rediger kilde]

Paveses kortroman Tra donne sole fra 1949 ble filmatisert av regissøren Michelangelo Antonioni, som hadde premiere i 1955 med filmen Le amiche, norsk tittel: Venninnene.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Cesare-Pavese, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. 1 2 Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118592289, besøkt 14. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
  3. 1 2 3 4 Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Cesare_Pavese, besøkt 17. oktober 2026[Hentet fra Wikidata]
  4. 1 2 Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000009068, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ↑ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi opera-ID 12701, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  6. 1 2 Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), avsnitt, vers eller paragraf Павезе Чезаре, besøkt 28. september 2015[Hentet fra Wikidata]
  7. ↑ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  8. ↑ Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12701, besøkt 3. desember 2020[Hentet fra Wikidata]
  9. 1 2 Archivio Storico Ricordi, Archivio Storico Ricordi person-ID 12701, Wikidata Q3621644, http://www.archivioricordi.com
  10. 1 2 3 4 5 BeWeb, BeWeB person-ID 1201, Wikidata Q77541206, https://beweb.chiesacattolica.it
  11. 1 2 Archive of Fine Arts, abART person-ID 33874, Wikidata Q10855166, http://www.artarchiv.cz/
  12. 1 2 3 Deutsche Nationalbibliothek; Staatsbibliothek zu Berlin; Bayerische Staatsbibliothek; Østerrikes nasjonalbibliotek (på de), Gemeinsame Normdatei, GND-ID 118592289, Wikidata Q36578, https://gnd.network/
  13. ↑ LIBRIS, Libris-URI vs68bjpd3wfkpf6, utgitt 15. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  14. ↑ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 11918852f, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/
  15. 1 2 Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn19990006410, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
  16. ↑ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 32466787, Wikidata Q16744133
  17. ↑ (no) «Cesare Pavese» i Store norske leksikon
  18. ↑ Paloni, Piermassimo, Il giornalismo di Cesare Pavese, Landoni, 1977, p. 11.
  19. ↑ Molinari G.: «O tu, abbi pietà»: la ricerca religiosa di Cesare Pavese. Milano: Àncora, 2006.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]