Cesare Pavese

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Cesare Pavese
Cesare pavese.jpg
Født9. september 1908[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Santo Stefano Belbo[5]Rediger på Wikidata
Død27. august 1950[1][2][3][6]Rediger på Wikidata (41 år)
Torino[7][5]Rediger på Wikidata
Gravlagt Santo Stefano BelboRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Torino (19261930)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Lingvist, skribent, oversetter, forlagsredaktør, manusforfatter, litteraturkritiker, journalist, biografRediger på Wikidata
Nasjonalitet Italia (19461950), Kongedømmet Italia (19081946)Rediger på Wikidata
SpråkItaliensk[8]
Utmerkelser Premio Strega (1950)Rediger på Wikidata
Sjangerpoesi, roman
IMDbIMDb
Signatur
Cesare Paveses signatur

Cesare Pavese (født 9. september 1909 i Santo Stefano Belbo i Langhe i Piemonte i Italia, død 27. august 1950 i Torino) var en italiensk forfatter, kritiker og oversetter, ansett for å sammen med Italo Calvino (1923-85) og Elio Vittorini (1908-66), være blant nyrealismens ledende i hjemlandet der han kom fra utenfor Cuneo i Italia.[9]

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Pavese tilbragte det meste av ungdomsårene i Torino, der han avla eksamen ved Liceo Massimo d’Azeglio. Ved lyceet møtte han Augusto Monti, hans lærer og tidligere venn. Ved denne kontakten kom han inn i antifascistiske kretser og ble kjent med blant annet Leone Ginzburg og Piero Gobetti. I Torino begynte han å studere litteraturhistorie i 1927.

Karriere[rediger | rediger kilde]

Hans interesse for engelskspråklig litteraturhistorie trådte allerede frem i hans avhandling i 1930 om den amerikanske dikter Walt Whitman (1819-92) ved Universitetet i Torino. Han oversatte også flere viktige engelske verker til italiensk.

Han ble i 1935 arrestert og dømt for å være i besittelse av et brev fra en politisk fange. Han ble sendt til det sørlige Italia i åtte måneder, til Brancaleone i Calabria. Tilbake i Torino ble Pavese redaktør og skribent for venstre-forlaget Einaudi. Der arbeidet også Natalia Ginzburg.

Pavese bodde i Roma da han ble innkalt til militærtjeneste, men på grunn av sin astma tilbragte han seks måneder i et militærhospital.[trenger referanse] Da han vendte tilbake til Torino okkuperte tyske soldatene gatene, og de fleste av hans venner hadde stukket avsted for å kjempe som partisaner.[trenger referanse] Selv kjempet han ikke i motstandskampene der nord.

Han ble i 1945 med i Italias kommunistiske parti og skrev for partiavisa.

De fleste av hans verker ble til i denne etterkrigstiden. Til tross for stor fremgang som dikter og en vel tilrettelagt tilværelse i alt det ytre led han an den stadig dypere melankoli og en manglende kraft til å engasjere seg menneskelig og politisk.[trenger referanse] Ensomhet er hovedtemaet både i hans lyrikk og realistiske romaner. Han var ateist.[10] Giuseppe Molinari hevder imidlertid at en søken mot Gud kan finnes i hans skrifter.[11]

Han vant Premio Strega i 1950 for La bella estate, som bestod av tre noveller: 'La tenda', skrevet i 1940, 'Il diavolo sulle colline'(1948) og 'Tra donne sole' (1949).

Han ble deprimert, av blant annet den kalde krigen,[trenger referanse] og døde ved selvmord.

Noen utgivelser[rediger | rediger kilde]

  • Cesare Pavese (1936). Lavorare stanca.  [Dikt, ikke oversatt til norsk]
  • Cesare Pavese (1947). Dialoghi con Leucò.  [Samtaler mellom guder og slikt]
  • Cesare Pavese (1948). La casa in collina.  [Om motstandskampen]
  • Cesare Pavese (1948). Il carcere.  [Skrevet i 1939]
  • Cesare Pavese (1950). La luna e i falò.  165 s. [Om motstandskampen. Oversatt av Tryggve Norum til Månen og bålene i 1967]
  • Cesare Pavese (1949). La bella estate. 
  • Cesare Pavese (1952). Il mestiere di vivere.  [Dagbok utgitt posthumt]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, 9. okt. 2017, Cesare Pavese, biography/Cesare-Pavese
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 14. okt. 2015, 118592289
  3. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11918852f
  4. ^ Vegetti Catalog of Fantastic Literature, Cesare Pavese, 16326
  5. ^ a b Store sovjetiske encyklopedi (1969–1978), Павезе Чезаре, 28. sep. 2015
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Cesare Pavese, pavese-cesare
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, 30. des. 2014
  8. ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb11918852f; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015; BNF-ID: 11918852f.
  9. ^ Cesare Pavese i Store norske leksikon
  10. ^ Paloni, Piermassimo, Il giornalismo di Cesare Pavese, Landoni, 1977, p. 11.
  11. ^ Molinari G.: «O tu, abbi pietà»: la ricerca religiosa di Cesare Pavese. Milano: Àncora, 2006.