Elio Vittorini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Elio Vittorini
ElioVittorini.jpg
Født23. juli 1908
Siracusa
Død12. februar 1966 (57 år)
Milano
Yrke Språkforsker, skribent, oversetter, journalist
NasjonalitetItalia

Elio Vittorini (født 23. juli 1908 i SiracusaSicilia, død 12. februar 1966 i Milano) var en italiensk forfatter, kjent for antifascisme og for å ha startet modernismen og nyrealismen sammen med Cesare Pavese (1908–50), som han også oversatte flere engelskspråklige verker til italiensk sammen med.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Elio Vittorini ble flst i Sieracusa på Sicilia, der faren arbeidet i jernbanen. Faren ble forflyttet rundst omkring på øya, og familien fulfte med og bodde således flere steder der mens Elio var barn. Etter grunnskolen gikk han på handelsskole men uten å ha noen interesse for den utdannelsen. Etter noen forsåk på oppbrudd, dro han til slutt i 1924 Sicilia for gost.

For en tis arbeidet han som bokholder i et byggselskap i Friuli-Venezia Giulia.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Han debuterte litterært i i 1927. I 1930 flyttet han til Firenze, der han ble korrekturleser ved avisen La Nazione.

Han ble utstøtt av fascistpartiet i Italia i 1937 fordi han skrev rosende om den republikanske siden i den spanske borgerkrigen.

Etter flytting til Milano skrev Vittorini nedsettende om Mussolini og måtte i fengsel i 1942. Til norsk ble han først oversatt i 1954 av Tryggve Norum, det var om Den røde nellik og handler om en ung mann som forelsker seg i Giovanna. Hun gir ham en rød nellik. Fordi boken som han skrev i 1933 og fikk inn i ei avis som føljetong, også beskriver hvordan Mussolini-regimet tok knekken på dens motstander Giacomo Matteotti (1885-1924), ble den beslaglagt. Ikke før i 1947 fikk han den utgitt.

Boken Nome e Lagrime begynte som føljetong i 1938-29. Den var opprinnelig utgitt i 1941, men ble beslaglagt i 1942 fordi den antydet at en sicilianer som vendte hjem til øya, var misfornøyd med tilstanden og oppgitt. Hans Uomini e no fra 1945 er en skildring av partistridene i Milano som lignet noe på Ernest Hemingways beskrivelse om noe i samme gate,[1]. Den er ikke blitt oversatt til norsk.

Etter den andre verdenskrig var han redaktør for blant annet Il Menabò med Italo Calvino, men skrev ikke mere selv etter oppstanden i Ungarn i 1956.

I 2002 ble hans Nome e Lagrime, «Navn og tårer», oversatt til norsk.

Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Elio Vittorini (1948). Den røde nellik (Il garofano rosso).  [Oversatt av Tryggve Norum (Gyldendal, 1954)]
  • Elio Vittorini (1941). Samtaler på Sicilia (Conversazioni in Sicilia).  [Oversatt av Tommy Watz (Solum forlag, 2002)]

Referanser[rediger | rediger kilde]