Elio Vittorini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Elio Vittorini (født 23. juli 1908 i SiracusaSicilia, død 12. februar 1966) var en italiensk forfatter, kjent for antifascisme og for å ha startet modernismen og nyrealismen sammen med Cesare Pavese (1908–50), som han også oversatte flere engelsk-språklige verker til italiensk med.

Han debuterte i 1927, ble utstøtt av fascistpartiet i Italia i 1937 fordi han skrev rosende om den republikanske siden i den spanske borgerkrigen. Etter flytting til Milano skrev Vittorini nedsettende om Mussolini og måtte i fengsel i 1942. Til norsk ble han først oversatt i 1954 av Tryggve Norum, det var om Den røde nellik og handler om en ung mann som forelsker seg i Giovanna. Hun gir ham en rød nellik. Fordi boken som han skrev i 1933 og fikk inn i ei avis som føljetong, også beskriver hvordan Mussolini-regimet tok knekken på deres motstander Giacomo Matteotti (1885-1924), ble den beslaglagt. Ikke før i 1947 fikk han den utgitt. I 2002 fikk han oversatt Nome e Lagrime, «altså navn og tårer», til norsk som han skrev og fikk utgitt som føljetong også den, 1938-39. Den var opprinnelig utgitt i 1941 og beslaglagt i 1942 fordi den antydet at en sicilianer som vendte hjem til øya, var misfornøyd med tilstanden og oppgitt. Hans Uomini e no fra 1945 er en skildring av partinstridene i Milano som lignet Ernest Hemingway,[1] men ikke ble oversatt til norsk.

Etter den andre verdenskrig var han redaktør for blant andre , Il Menabò med Italo Calvino, og skrev ikke mere selv etter oppstanden i Ungarn i 1956.

Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Elio Vittorini (1948). Den røde nellik (Il garofano rosso). uten stedsangivelse [Oversatt av Tryggve Norum (Gyldendal, 1954)].
  • Elio Vittorini (1941). Samtaler på Sicilia (Conversazioni in Sicilia). uten stedsangivelse [Oversatt av Tommy Watz (Solum forlag, 2002)].

Referanser[rediger | rediger kilde]