Elio Vittorini

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Elio Vittorini
ElioVittorini.jpg
Født23. juli 1908
Siracusa
Død12. februar 1966 (57 år)
Milano
Beskjeftigelse Språkforsker, skribent, oversetter, redaktør
Nasjonalitet Italia

Elio Vittorini (født 23. juli 1908 i SiracusaSicilia, død 12. februar 1966 i Milano) var en italiensk forfatter, kjent for antifascisme og for å ha startet modernismen og nyrealismen sammen med Cesare Pavese (1908–50), som han også oversatte flere engelskspråklige verker til italiensk sammen med.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Elio Vittorini ble flst i Sieracusa på Sicilia, der faren arbeidet i jernbanen. Faren ble forflyttet rundst omkring på øya, og familien fulfte med og bodde således flere steder der mens Elio var barn. Etter grunnskolen gikk han på handelsskole men uten å ha noen interesse for den utdannelsen. Etter noen forsåk på oppbrudd, dro han til slutt i 1924 Sicilia for gost.

For en tis arbeidet han som bokholder i et byggselskap i Friuli-Venezia Giulia.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Han debuterte litterært i i 1927. I 1930 flyttet han til Firenze, der han ble korrekturleser ved avisen La Nazione.

Han ble utstøtt av fascistpartiet i Italia i 1937 fordi han skrev rosende om den republikanske siden i den spanske borgerkrigen.

Etter flytting til Milano skrev Vittorini nedsettende om Mussolini og måtte i fengsel i 1942. Til norsk ble han først oversatt i 1954 av Tryggve Norum, det var om Den røde nellik og handler om en ung mann som forelsker seg i Giovanna. Hun gir ham en rød nellik. Fordi boken som han skrev i 1933 og fikk inn i ei avis som føljetong, også beskriver hvordan Mussolini-regimet tok knekken på dens motstander Giacomo Matteotti (1885-1924), ble den beslaglagt. Ikke før i 1947 fikk han den utgitt.

Boken Nome e Lagrime begynte som føljetong i 1938-29. Den var opprinnelig utgitt i 1941, men ble beslaglagt i 1942 fordi den antydet at en sicilianer som vendte hjem til øya, var misfornøyd med tilstanden og oppgitt. Hans Uomini e no fra 1945 er en skildring av partistridene i Milano som lignet noe på Ernest Hemingways beskrivelse om noe i samme gate,[1]. Den er ikke blitt oversatt til norsk.

Etter den andre verdenskrig var han redaktør for blant annet Il Menabò med Italo Calvino, men skrev ikke mere selv etter oppstanden i Ungarn i 1956.

I 2002 ble hans Nome e Lagrime, «Navn og tårer», oversatt til norsk.

Utgivelser på norsk[rediger | rediger kilde]

  • Elio Vittorini (1948). Den røde nellik (Il garofano rosso).  [Oversatt av Tryggve Norum (Gyldendal, 1954)]
  • Elio Vittorini (1941). Samtaler på Sicilia (Conversazioni in Sicilia).  [Oversatt av Tommy Watz (Solum forlag, 2002)]

Referanser[rediger | rediger kilde]