Hopp til innhold

Carl Wilson

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Carl Wilson
Født21. des. 1946[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Hawthorne
Død6. feb. 1998[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (51 år)
Los Angeles
BeskjeftigelseGitarist, plateprodusent, komponist, låtskriver, sanger Rediger på Wikidata
Utdannet vedHawthorne High School
Hollywood Professional School
FarMurry Wilson
MorAudree Wilson
SøskenBrian Wilson
Dennis Wilson
NasjonalitetUSA
GravlagtWestwood Village Memorial Park Cemetery (Los Angeles)
Medlem avAmerican Society of Composers, Authors, and Publishers
The Beach Boys
Musikalsk karriere
SjangerPoprock
InstrumentGitar
Aktive år1961–1998
PlateselskapCapitol Records
IMDbIMDb
Carl Wilson på Commons

Carl Dean Wilson (født 21. desember 1946 i Hawthorne, California, død 6. februar 1998 i Los Angeles) var en rockemusiker fra USA, best kjent som et av de opprinnelige medlemmene av The Beach Boys, der han spilte gitar og sang. Han var bror av Brian og Dennis Wilson i samme gruppe.[5] Han var også medlem av Kenny & the Cadets og Beckley-Lamm-Wilson.

På gruppas første plater kan en høre Wilson spille gitar på en svært Chuck Berry-inspirert måte.[6] Etter hvert sang han også hovedstemmen på en del låter, med «Girl Don't Tell Me» fra 1965 som den første.[7] Fra midten av 1960-årene hadde Beach Boys en praksis med å erstatte gruppemedlemmene med studiomusikere på plateinnspillinger. Carl fortsatte imidlertid å spille sjøl.[8] På denne tida blei det også stadig vanligere at han sang hovedstemmen, blant annet på hitlåter som «Good Vibrations», «God Only Knows», «Darlin'», «Wild Honey» og «I Can Hear Music».[6][7]

Etter at eldstebror Brian trakk seg tilbake fra sceneopptredender i 1965, var Carl gruppas de facto leder i slike sammenhenger.[5][6] Etter hvert blei han også leder i studiosammenheng, og han produserte blant annet deler av albuma 20/20 og Carl and the Passions - «So Tough» (et navn som i seg sjøl honorerer Carls lederskap).[9][10]

Carl Wilson var aldri den store låtskriveren. Han komponerte imidlertid noen sanger, blant annet «Long Promised Road», som har gitt tittelen til en biografi over ham, som kom ut i 2015 og er skrevet av Kent Crowley.[11][12]

I 1970-årene var Carl også produsent for andre artister, blant annet den sørafrikanske gruppa The Flame, og fra denne gruppa kom de seinere to nye Beach Boys-medlemmene Blondie Chaplin og Ricky Fataar.[13] Han var også bakgrunnssanger på andres plater, blant annet for Chicago, Elton John og David Lee Roth.[14]

I 1981 trakk Wilson seg ut av Beach Boys. Han gav ut soloalbumet Carl Wilson, som ikke vakte særlig oppsikt. Heller ikke det neste, Youngblood, kom inn på listene som album.[7] Da Youngblood kom ut i 1983, var Wilson tilbake i The Beach Boys, som han fortsatte å spille med like inntil han døde av lungekreft i 1998.[6]

I 1988 blei The Beach Boys innvalgt i Rock and Roll Hall of Fame.[15]

I 1967 vakte det oppsikt da Wilson av samvittighetsgrunner nekta å utføre militærtjeneste under Vietnamkrigen.[5][16]

Solodiskografi

[rediger | rediger kilde]

Se også The Beach Boys' diskografi.

Studioalbum

  • Carl Wilson (1981)
  • Youngblood (1983)
  • Like a Brother (med Gerry Beckley og Robert Lamm) (2000)

Singler

  • «Hold Me» / «Hurry Love» (mars 1981)
  • «Heaven» / «Hurry Love» (juni 1980)
  • «What You Do To Me» / «Time» (mars 1983)
  • «Givin' You Up» / «It's Too Early to Tell» (juli 1983)
  • «This Is Elvis» (september 2015)

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Carl-Wilson, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Roglo, Roglo person ID p=carl;n=wilson;oc=2[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b GeneaStar, GeneaStar person-ID carldeanwilsonc[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ a b Find a Grave, Find a Grave-ID 2491, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ a b c Nekrolog i Nick Talevski: Rock Obituaries – Knocking On Heaven's Door, Omnibus Press 2010, ISBN 9780857121172, side 720 f.
  6. ^ a b c d Jon Pareles: «Carl Wilson, A Beach Boys Founder, 51», nekrolog i New York Times 9. februar 1998; besøkt 14. januar 2016.
  7. ^ a b c Chris Morris: «Carl Wilson, 51, Played Key Beach Boys Role», nekrolog i Billboard 21. februar 1998.
  8. ^ Moskowitz, side 42–43.
  9. ^ Carl and the Passions var også et tidlig navn på Wilson-brødrenes gruppe, humoristisk valgt av broren Brian for å lokke Carl med (jf. nekrologen i Billboard).
  10. ^ Carl Wilsons diskografi som produsent på nettstedet discogs.com; besøkt 14. januar 2016.
  11. ^ Catalog of Copyright Entries: Third series, 1972, side 454.
  12. ^ Omtale av Crowleys biografi på Google Books; besøkt 14. januar 2016.
  13. ^ Schinder og Schwartz, side 122.
  14. ^ Carl Wilsons diskografi som vokalist på nettstedet discogs.com; besøkt 14. januar 2016.
  15. ^ Omtale på nettstedet til Rock and Roll Hall of Fame; besøkt 14. januar 2016.
  16. ^ Moskowitz, side 45.

Kilder

[rediger | rediger kilde]
  • Scott Schinder og Andy Schwartz: Icons of Rock. An Encyclopedia of the Legends Who Changed Music Forever, ABC-Clio 2007, ISBN 9780313338458.
  • David V Moskowitz: The 100 Greatest Bands of All Time. A Guide to the Legends Who Rocked the World, ABC-Clio 2015, ISBN 9781440803406.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Carl_Wilson&oldid=23035143»