Carl Hartmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Carl Hartmann
Født 3. juli 1880
Kongsberg
Død 1957
Yrke Politiker, jurist
Parti Venstre
Nasjonalitet Norge
Stortingsrepresentant
1931–1933
Valgkrets Kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder fylker
Skiens ordfører
1928–1930
Forgjenger Jørgen Bøhle
Etterfølger Jørgen Bøhle

Carl Wilhelm Hartmann (født 3. juli 1880, død 1957) var en norsk jurist og politiker (V).

Etter at Hartmann tok cand.jur.-graden i 1902 arbeidet han som fullmektig hos byfogden i Bodø og statsadvokaten for Nordland. I 1907 ble han fullmektig hos riksadvokaten. Han var politifullmektig i Oslo 1911–1916, og konstituert statsadvokat 1916–1917. Hartmann var Statsadvokat i Telemark og Aust-Agder 1917–1931, og lagmann ved Hålogaland lagmannsrett 1931–1947. Hartmann var ekstraordinær dommer i Høyesterett 1933–1939.[1]

Hartmann var Skiens ordfører 1928–1930, og satt deretter som vanlig medlem i bystyret. Han ble valgt inn på Stortinget i 1930 fra kjøpstedene i Telemark og Aust-Agder, og satt én periode. På Stortinget satt han i komiteen etter grunnlovens § 75 og i protokollkomiteen.[1]

Hartmann ble midlertidig ekskludert fra Venstre i 1931 da han stemte mot egen regjering og sørget for at Johan Ludwig Mowinckel måtte gå av som statsminister. Bakgrunnen var Lilleborgsaken, der protokollkomiteen etter forslag fra Hartmann hadde lagt frem et forslag for Odelstinget om at regjeringen ikke burde ha gitt Lilleborg konsesjon til å kjøpe Denofa.[2]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Carl Wilhelm Hartmann». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste. Besøkt 26. juni 2013. 
  2. ^ Debes, Jan (1950). Det norske statsråd : 1814-1949. Cammermeyer. s. 181.