Cappella Sassetti
| Cappella Sassetti | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Firenze | ||
| Plassering | Basilica di Santa Trinita | ||
| Bispedømme | Roman Catholic Archdiocese of Florence | ||
| Byggeår | 1480-årene (1483–1485) (freskosyklus)[1] | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | gotisk arkitektur | ||
| Beliggenhet | |||
 Cappella Sassetti 43°46′13″N 11°15′03″Ø | |||
Sassettikapellet (italiensk: «Cappella Sassetti») er et lite kapell i kirken Basilica di Santa Trinita i Firenze, Italia, og det er spesielt kjent for sine fresker av «Historiene om Frans av Assisi», ansett som hovedverket til den italienske maleren Domenico Ghirlandaio.
Historie[rediger | rediger kilde]
Cappella Sassetti ble bestilt og finansiert av Francesco Sassetti (1421-1490) som var en rik bankmann og et viktig medlem av kretsen rundt Medici-familien der han var leder for Medicibanken, en av de største bankene i Europa på den tiden. I 1478 kjøpte han dette kapellet tilegnet Frans av Assisi i Basilica di Santa Trinita, etter at hans forslag om å lage en dekorasjon med denne helgenen hadde blitt avvist av dominikanerordenen i Santa Maria Novella, der hans familie hadde hatt et kapell (som senere fikk freskomalerier av Ghirlandaio, og nå er kjent som Cappella Tornabuoni) siden det 14. århundre.
Francesco Sassetti bestilte utførelsen av freskene fra Domenico Ghirlandaio, den mest kjente kunstneren i Firenze på denne tiden. Datoen for kontrakten er undertegnet ved siden av portrettene av Sassetti og hans kone i kapellet (25. desember 1480), selv om arbeidet ble utført senere mellom 1483 og 1486. Altertavlen nederst i midten av kapellet som viser «Tilbedelsen av gjeterne» er datert til 1485.
Ghirlandaio portretterte også mange samtidige personer i det fiorentinske samfunnet i maleriene. Freskene viser i tillegg den kunstneriske påvirkningen fra den flamske skolen i Ghirlandaios arbeider, spesielt fra maleriet «Portinari Triptych» av Hugo van der Goes som ble fraktet til Firenze i 1483 og nå er utstilt i Uffizi.
Kapellet ble restaurert i 2004.
Kapellets oppbygning[rediger | rediger kilde]
Kapellet, i likhet med kirken det ligger i, er laget i gotisk stil og karakterisert av de spisse buegangene i takhvelvingen.
Freskomaleriene dekker tre vegger rammet inn av fiktive arkitekturelementer. Altertavlen er også rammet inn av en malt marmordekorasjon. De to sideveggene huser gravene til Francesco Sassetti og hans kone Nora Corsi under en forgyllet bue laget av Guiliano da Sangallo. Ved siden av alteret er det portretter av de to knelende oppdragsgiverne Nora Corsi på venstre side og Sassetti på høyre side, og de to retter bønnene sine mot den sentrale altertavlen og «Tilbedelsen av gjeterne» av Ghirlandaio.
Ghirlandaio fresker kan også sees på den øvre tverrveggen utenfor kapellet. Dette området ble pusset opp i det 18. århundre, og maleriene ble gjenoppdaget så sent som i 1895, noe som forteller om den tidligere dårligere tilstanden av konservering. Kunstverket utenfor Sassettikapellet er tilskrevet de tre brødrene til Ghirlandaio (Domenico, David og Benedetto) og deres assistenter, og dets perspektiv har blitt utformet for å gi et flott visuelt inntrykk sett nedenifra.
Den første scenen malt ovenfor kapellet er «Tiburtine Sibyl annonserer Jesu' komme» til Augustus. Sibyl er trolig et portrett av Sassettis datter, Sibilla. På pilasteren som skiller Sassettikapellet fra nabokapellet er det malt en statue av David, og i hvelvet til kapellet er det fire Sibyler omgitt av flammende aureoler og med pergamentruller som beskriver deres profetiske roller som ble tildelt dem av Vergil:
- Hec teste Virgil Magnus, in ultima autem etate;
- Invisibile verbum palapabitur germinabit.
Bare ansiktene til Sibylene er tilskrevet Ghirlandaio; kroppene ble trolig utført av hans assistenter og lærlinger.
Historiene om Frans av Assisi[rediger | rediger kilde]
Freskomaleriene om Frans av Assisi dekker tre av veggene i kapellet og har i alt seks hovedscener:
- Frasigelsen av jordiske eiendeler
- Bekreftelsen av fransiskanernes styre
- Ildens test
- Mirakelet med stigmata
- Frans av Assisis bortgang
- Oppstandelsen av en gutt
Selv om Ghirlandaio muligens aldri hadde sett «Historiene om Frans av Assisi» i Basilica di San Francesco i Assisi, må han helt sikkert ha kjent til dem som henger i Bardikapellet i Basilica di Santa Croce i Firenze, malt av Giotto på tidlig 1300-tallet.
Frasigelsen av jordiske eiendeler [rediger | rediger kilde]
Denne scenen er plassert øverst på venstre vegg og skildrer den unge Francis som etter å ha gitt avkall på alle sine eiendeler ved å fjerne klærne offentlig blir beskyttet av biskopen av Perugia. Francis' rasende far er vist sammen noen mennesker som holder ham tilbake. Scenen er satt i en nordeuropeisk by som har blitt identifisert som Genève eller Lyon hvor Sassetti hadde jobbet for Mediciene. De andre bipersonene kan være arbeid utført av Domenicos brødre og assistenter.
Bekreftelsen av fransiskanernes styre[rediger | rediger kilde]
Denne scenen i den øvre midtveggen skildrer Frans av Assisi når han bli mottatt av pave Honorius III i katedralen i Sant Giovanni in Laterano på den tiden da Fransiskanerordenen ble sanksjonert av paven. Figurene er portrettert i et katedralinteriør, slik at kapellets buegang ligner på en triumfbue i kirken. Scenen er satt i Firenze i stedet for Roma, bakgrunnen viser Piazza della Signoria, Palazzo Vecchio og Loggia dei Lanzi som på den tiden ikke hadde statuer. Denne bruken av byen var en indikasjon på den makt og status som Firenze hadde antatt, og i humanismekretser ble den ansett som et nytt Roma eller Jerusalem.
En tegning som nå er i Berlin viser at Ghirlandaio i utgangspunktet hadde tenkt seg en mer tradisjonell ikonografi etter freskene i Santa Croce og uten portretter, men senere endret han dette og delte billedrommet inn i tre plan: trinnene, kirken og bakgrunnen. Til høyre i forgrunnen er Sassettis svigerbror, Gonfaloniere di Giustizia Antonio di Puccio Pucci,Sassettis arbeidsgiver Lorenzo de' Medici, Francesco Sassetti selv og hans sønn Federico. Lorenzo løfter hånden for å hilse på Angelo Poliziano, veilederen til hans sønner som sammen kommer stigende opp trappa. Dette er Giuliano di Lorenzo de' Medici | Giuliano, Piero di Lorenzo de' Medici | Piero og Giovanni, den fremtidige pave Leo X, etterfulgt av andre medlemmer av det Humanistiske Akademi, Luigi Pulci og Matteo Franco. Sassetti peker på sine eldre sønner på den andre siden av trappen: Galeazzo, Teodoro og Cosimo.
Dette maleriet, som regnes som et av Ghirlandaios mesterverk, gir oss noen av de mest pålitelige portrettene av disse forskjellige menneskene fra det 15. århundre, ettersom i motsetning til et verkene av Botticelli som også malte medlemmer av Medicifamilien, er de verken stilisert eller ser ut til å være idealisert.
Ildens test[rediger | rediger kilde]
Denne scenen er plassert øverst på veggen til høyre i kapellet. Den skildrer Frans av Assisis som ber til den ottomanske sultanen Al-Kamil, som ba ham gå over en ild for å demonstrere sin hellighet. Komposisjonen er ganske lik den Giotto laget i Santa Croce med sultanen i midten, Frans av Assisi til høyre med sine munkebrødre, men Ghirlandaios innovasjon var en figur i forgrunnen hvis rygg er mot publikum. Dette er en av de best utførte delene av syklusen.
Mirakelet med stigmata[rediger | rediger kilde]
Den nedre delen av veggen til venstre viser Frans av Assisi knelende med åpne armer, mens han mottar et guddommelige tegn gjennom en åpenbaring av den korsfestede Kristus støttet av en gruppe med kjeruber. Denne fresken ble laget på ti dager. Selv med lignende ikonografi som Giottos arbeid i Santa Croce, er det mer sannsynlig at Ghirlandaio ble inspirert av marmorstøtten i Benedetto da Maiano's prekestol, også den i Santa Croce. Mirakelet som portretteres skjedde angivelig ved La Verna, og slottene som kan sees i bakgrunnen er preget av en naturalistisk gjengivelse av fremragende kvalitet, inkludert en pent utført hjort. På høyre side kan en se en by ved en innsjø, en fantasifull representasjon av Pisa med sin Duomo og skjeve tårn.
Frans av Assisis bortgang[rediger | rediger kilde]
Den siste scenen av syklusen er på nedre høyre vegg og ble utført på 28 dager. Den viser den døde helgenen liggende på en katafalk i midten av en stor renessansekirke omgitt av mange personer. At komposisjonen er avledet fra Giottos arbeid i Santa Croce er tydelig å se i ulike elementer, inkludert munkenes gester, men Ghirlandaio har lagt til andre detaljer som den monumentale bakgrunnen og varierende reaksjoner fra de forskjellige personene.
De tre personene til høyre, en far med sin sønn og nevø, er sannsynligvis knyttet til Sassetti-familien. På høyre side er veilederen Poliziano igjen portrettert sammen med Bartolomeo Fonzio.
Oppstandelsen av en gutt[rediger | rediger kilde]
Denne scenen skildrer et posthumt mirakel av Frans av Assisi, knyttet til Sassetti-familien og på grunn av dette plassert i en sentral posisjon i kapellet, men ikke i kronologisk sammenheng med dødsfallet til Frans av Assisi. Den skildrer oppstandelsen av en gutt som hadde mistet livet etter å falle fra Palazzo Spini Sandra, et palass på piazzaen som vender mot Basilica di Santa Trinita. Ifølge enkelte kilder ble Ghirlandaio inspirert av Masaccios «Pagamento del Tributo» i Cappella Brancacci.
Den gjenoppståtte gutten er i midten av komposisjonen og sitter med hendene foldet på en seng dekket med orientalske gardiner. Frans av Assisi, som vises som en åpenbaring, velsigner ham fra himmelen mens det på hver side deltar en gruppe mennesker i scenen. Blant dem som er avbildet er det mange mennesker fra datidens Firenze. De fem kvinnene til venstre er trolig Sassettis døtre, og deres ektemenn og forlovede er synlige på høyre side i forgrunnen. Den siste mannen i første rad til venstre er Ghirlandaio selv. Også bemerkelsesverdig er tilstedeværelsen av en maurisk kvinne som tjener. Andre personer portrettert på høyre side er Maso degli Albizzi, Angelo Acciaioli, Palla Strozzi og Neri di Gino Capponi. De to siste personene på høyre side er trolig Poliziano og Fonzio.
Scenen er også viktig ettersom den viser i detalj utseendet til Piazza Santa Trinita i det 15. århundret, men med den gamle romanske fasaden av kirken, og Palazzo Spini Sandra med fortsatt utseendet som en festning, og en udekorert bro Ponte Santa Trinita. De tre menneskene bak båren er utført av assistenter.
Altertavlen[rediger | rediger kilde]
Bildet på altertavlen «Tilbedelsen av gjeterne» ble malt i 1485.[2] Dette er kjent som en av Ghirlandaios mesterverker, så vel som Firenzes maleritradisjon forøvrig. Verket viser en klar påvirkning fra flamsk maleri, og kunstneren hadde studert Huge van der Goes' «Portinari Alteret» som hadde blitt fraktet til Firenze i 1483 av Portinari-familien til kirken i Sant'Egido. Ghirlandaios inspirasjon fra dette verket kan sees gjennom komposisjonen og den realistiske behandlingen av de tre gjeterne på høyre side, der en av disse er kunstneres selv-portrett. Rammen har inskripsjonen «Ipsum quem genuit adoravit Maria» («Den som gir tilbedelse til Maria»), sannsynligvis en referanse til Ghirlandaio selv.
Andre påvirkninger fra flamsk malerkunst er graden av detaljering i bildet, der alle objektene har en presis symbolsk rolle, og det velgjorte luftige perspektivet med landskapet som vendes mot en detaljert representasjon av en høyde og en landsby. Byen lengst borte på høyre side er et symbolsk Jerusalem med en kuppelbygning, foran dette er det et visnet tre, en referanse til byens erobring. Byen på venstre side representerer Roma med de to gravene til de «profetiske» keiserne Augustus og Hadrian (som på den tiden var regnet begravet under Torre delle Milizie). Man kan likevel se en kirke som likner Santa Maria del Fiore i denne byen, noe som igjen indikerer Firenzes rolle som det nye Roma.
Altertavlen er flankert av de knelende donorene.
Scenen er satt på en blomstrende plen med Maria til venstre i forgrunnen som kneler foran barnet. Krybben som barnet ligger foran er en gammel romersk sarkofag med inskripsjonen "Ense cadens soly mo Pompei Fulvi[us] augur Numen aitquae meg conteg[it] urna dabit", en hentydning til Kristi komme gjennom profetiene til Fulvius, som ble drept av Pompeius den store under den romerske erobringen av Jerusalem. Profetien sier at fra sarkofagens hus vil hans levninger ved Gud stige, en referanse til kristendommens seier over hedenskapen.
Ved siden av Maria sitter Josef som ser oppover mens en engel i bakgrunnen annonserer til hyrdene Kristi komme, mens på venstre side passerer den lange prosesjonen av vise menn under en triumfbue. Sistnevnte har inskripsjonen: «Gn[eo] Pompeo Magno Hircanus Pont[ifex] P[osuit]» («Presten Hircanus har reist [denne buen] til ære for Gnaius Pompeius den store»). På venstre side kikker de to nærmeste vise menn opp på et lys synlig over skurets tak, som kanskje kommer fra stjernene. Bak sarkofagen er det en okse og et esel, symboler for jødene og hedningene.
De tre steinene i forgrunnen er et hint til Sassetti, hvis navn på italiensk betyr «små steiner». Sittende på en av dem er en stillits, et symbol på Kristi lidenskap og oppstandelse.
Se også[rediger | rediger kilde]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ www.wga.hu[Hentet fra Wikidata]
- ^ Datoen MCCCCLXXXV er synlig på kapitelet på en av de romerske pilastrene som støtter den lille hyttas tak.
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Cappella Sassetti – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Om Ghirlandaio og Sassettikapellet
Landemerker i Firenze | ||
|---|---|---|
| Religiøse bygninger |  | |
| Museer, gallerier og palasser | ||
| Kjente plasser | ||
| Landemerker | ||
| Hageanlegg og parker | ||