Det skjeve tårn i Pisa

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Det skjeve tårn i Pisa
Beliggenhet
LandItalia[1][2][3]
StedPisa[4][5]
Historiske fakta
Eier(e)Opera della Primaziale Pisana
ArkitektBonanno Pisano[6]
Guglielmo[6]
Diotisalvi
StilretningRomansk arkitektur
Etablert1173 (Julian)
Ferdigstilt 1373 (Julian)[7]
Bygningsdata
Høyde 58,36 meter[8][9]
Etasjer 9
Gulvareal 500 kvadratmeter[10]
Kart
Kart
Det skjeve tårn i Pisa
43°43′23″N 10°23′48″Ø
Nettsted
Nettsted Offisielt nettsted (it) · Offisielt nettsted (en)

Det skjeve tårn i Pisa (italiensk: Torre pendente di Pisa eller Torre di Pisa) er kampanilen (frittstående klokketårn) tilhørende katedralen i den italienske byen Pisa. Tårnet står bak katedralen på Campo dei Miracoli (mirakelplassen). Tårnet er kjent for at det lener mot den ene siden, skråner nesten 4 grader, grunnet ustabilt fundament. Tårnet ble utsatt for skjevsetning i byggeperioden, som startet den 9. august 1173, og ble ferdigstilt rundt midten av 1300-tallet.[11] Innen restaureringsarbeidet 1990–2001 skrånet tårnet med 5,5 grader.[12]

Høyden på tårnet er 55,86 meter fra bakken på den lave siden og 56,67 m på den høye siden. Bredden på veggene ved basen er 2,44 m. Vekten er beregnet til 14 500 tonn.[13] Tårnet har 296 eller 294 trinn; syvende etasje har to færre trinn på den nordvendte trappen. Antallet trappes oppgis ulikt i forskjellige kilder, fra 250 to 300. Et eget nettsted fremmer ved videodokumentasjon at det er faktisk 257 trinn for å komme fra bunnen av tårnet til klokkekammeret og 12 trinn til for å gå inn i selve tårnet, således 269 totalt.[14]

Hvert år besøker flere millioner mennesker tårnet og klatrer de nevnte trappetrinnene til toppen. De siste årene er det gjort tiltak for å rette opp tårnet noe og dermed sikre dets videre eksistens. Mellom 7. januar 1990 og 16. juni 2001 var tårnet stengt på grunn av fare for ulykker. Den åpnet igjen etter omfattende restaureringsarbeid. I nesten 10 år var således det skjeve tårn i Pisa stengt for publikum grunnet at det holdt nemlig både på å tippe over. Det gjenåpnet takket være en ingeniør-bedrift ved professor John Burland og hans mannskap som suge ut jordsmonnet under tårnet for å stabilisere det.[15] På begynnelsen av 1990-tallet truet også den italienske mafia å sprenge tårnet.[16]

Utforming[rediger | rediger kilde]

Det skjeve tårnet i Pisa

Tårnet er bygget av hvit carraramarmor. Første etasje er omgitt av søyler med klassiske kapitler. Tornet rager 55,86 og 56,70 m over terreng på hhv. dets laveste og høyeste side. Vekten anslås til 14 500 tonn.

Tårnet begynte å lene seg under byggingen på 1100-tallet, på grunn av mykt underlag som ikke kunne støtte strukturens vekt ordentlig. Det ble verre gjennom ferdigstillelsen av byggingen på 1300-tallet. I 1990 hadde helningen nådd 5,5 grader. [12][17]Strukturen ble stabilisert ved utbedringsarbeid mellom 1993 og 2001, som reduserte helningen til 3,97 grader.[18]

Kunsthistorikeren Giorgio Vasari under den italienske renessansen fortalte at tårnet ble startet av Bonanno Pisano,[19][20] en kjent kunstner fra 1100-tallet i Pisa, kjent for sin bronsestøping, spesielt i Pisa Duomo. Pisano forlot Pisa i 1185 for MonrealeSicilia, bare for å komme tilbake og dø i hjembyen. Et støpestykke med navnet hans ble oppdaget ved foten av tårnet i 1820, men dette kan ha sammenheng med bronsedøren i fasaden til katedralen som ble ødelagt i 1595. En forskning har indiktert at utformingen kan ha vørt gjort av Gherardo di Gherardo.[21] Det ujevne fundamentet under konstruksjonen fikk tårnet til å lene seg. Arbeidet ble videreført av Giovanni Pisano og Giovanni di Simone i 1275, med et tillegg av ytterligere tre etasjer som var ment bøyde motsatt retning for å kompensere for feilen; men den ekstra vekten fikk tårnet til å lene seg enda mer. Ifølge Vasari fullførte Tommaso di Andrea Pisano klokketårnet mellom 1350 og 1372.[21]

En studie fra 2001 ser ut til å indikere at Diotisalvi var den opprinnelige arkitekten, på grunn av byggingstidspunktet og tilhørighet til andre verk av Diotisalvi, spesielt klokketårnet i San Nicola og dåpskapellet, begge i Pisa.[22] Diotisalvi var selv en arkitekt fra Pisa, aktiv på 1100-tallet, men det er ellers lite informasjon om hans liv. Kirken Santo Sepolcro[23] og klokketårnet i San Nicola har også sunket litt. Dette tilskrives hovedsakelig naturen til bakken i Pisa, men er det spesielt bemerkelsesverdig i Diotisalvis bygninger.[24]

Historie[rediger | rediger kilde]

Tårnet er en turistmagnet
Toppen av tårnet
Tårnet sett nedenfra og opp

Byggingen foregikk i tre etapper over en periode på ca. 200 år. Den første etasjen av tårnet ble påbegynt 9. august 1173. Dette var en periode med militær og økonomisk fremgang. Vasari hevdet at Guglielmo og Bonanno Pisano sto bak utformingen av byggingen.[19] Byggingen av tårnet skjedde i tre trinn over 199 år.

I 1178 var byggingen kommet til tredje etasje. Tårnet begynte da å bli skjevt, ved at sålefundamentet, som ble etablert ca. 3 m under opprinnelig terreng satt seg mer på den ene siden - hvor grunnen var mer kompressibel. Tårnet var således fundamentert feil, som knytter seg til det vi i dag kaller geoteknikk. I 100 år stoppet byggingen mens Pisa var i nesten konstant krig med Genova, Lucca og Firenze. Dette hadde den bivirkning at grunnen stabiliserte seg, ellers hadde tårnet antakelig veltet. I 1198 ble det midlertidig installert klokker i det uferdige byggverket.

Giovanni di Simone, som var arkitekt for Campo dei Miracoli, satte i 1272 igjen igang med å bygge på tårnet. De neste fire etasjene ble bygget i en vinkel til de lavere etasjene for å kompensere for skjevheten. I 1284 tapte Pisa for Genova i slaget ved Meloria. Da ble byggingen igjen stanset.

Først i 1372 ble den siste etasjen bygget av Tommasso di Andrea Pisano. Det var klokkerommet. Klokkene ble installert der. Han lyktes med å skape harmoni mellom de gotiske elementene i klokkerommet og den romanske stilen til selve tårnet. Det er syv klokker som tilsammen danner en skala. Den største klokken ble installert i 1655.

Det sies at Galileo Galilei i et eksperiment slapp to kanonkuler av forskjellig størrelse fra tårnet, dette for å demonstrere at kulenes fallhastighet var uavhengig av deres respektive masse. Troverdigheten til historien er imidlertid tvilsom, ettersom den eneste kilden er Galileos egen sekretær, i en bok utgitt lenge etter hans død.[25][24]

I 1838 sørget arkitekten Alessandro Della Gherardesca for å få gravet ut en gangvei rundt tårnet slik at den nederst delen igjen ble synlig. Dette ledet til en oversvømmelse som i sin tur ledet til at tårnet ble skjevere.

Benito Mussolini beordret at tårnet skulle rettes opp. Dette ble forsøkt utført med betongarbeider som uventet medførte ytterligere setning. Bombingen av Pisa fant sted 31. august 1943 under andre verdenskrig av amerikanske styrker. Det resulterte det også i store skader på selve byen og sivile tap, men selv om en del kirker ble skadet ble byens mest kjente landemerker ble stående urørt.[26]

27. februar 1964 ba den italienske regjering om hjelp til å forhindre at tårnet skulle velte. En multinasjonal gruppe bestående av ingeniører, matematikere og historikere møttes på Asorene for å diskutere metoder for å stabilisere tårnet. I januar 1990 fant man at tårnet måtte stenges for publikum. Klokkene ble fjernet, og tårnet ble forankret med kabler rundt tredje etasje. Hus og leiligheter i risikosonen ble evakuert. Etter stabiliseringsarbeidet ble tårnet igjen åpnet for publikum 15. desember 2001. Mange metoder ble foreslått. Det man endte opp med var å fjerne 38 m³ av grunnen under den hevede delen av tårnet. Nå regner man med at det er sikret for de neste 300 årene.

Panoramautsikt (fra venstre til høyre) av klokketårnet (det skjeve tårnet i Pisa), Pisas katedral og Pisas dåpskapel i Piazza del Duomo

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (på de, en, fr, es, it) archINFORM, OCLC 45382278, archINFORM project ID 4854, Wikidata Q265049, https://www.archinform.net/index.htm 
  2. ^ dati.beniculturali.it, Wikidata Q52897564, https://catalogo.beniculturali.it/ 
  3. ^ Sistema Cultura, Wikidata Q80199870 
  4. ^ Sistema Cultura, Wikidata Q80199870 
  5. ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2020 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 2022.
  6. ^ a b utsagn støttet av Giorgio Vasari[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ https://www.florence-museum.com/fr/tour-de-pise.php#:~:text=La%20Tour%20de%20Pise%20mesure,9%20mt%20de%20la%20verticale..
  8. ^ https://leaningtowerpisa.com/facts/how-tall-leaning-tower-pisa.
  9. ^ https://www.opapisa.it/en/square-of-miracles/tower/.
  10. ^ https://www.istat.it/it/archivio/167566; Indagine ISTAT 2018 sui musei e le istituzioni similari; utgivelsesdato: 2020.
  11. ^ «Lutande tornet i Pisa», Ne.se
  12. ^ a b «Saving the Leaning Tower», BBC News 15. desember 2001
  13. ^ «Leaning Tower of Pisa Facts», Leaning Tower of Pisa
  14. ^ «HOW many steps are in the Leaning Tower of Pisa?», Leaning Tower of Pisa?
  15. ^ Valle, Viggo E. (3. september 2003): «Det skjeve tårn i Pisa», NRK
  16. ^ «Mafiaen ville sprænge verdenskendt vartegn i luften», Jyllands-Posten, 25. januar 2014.
  17. ^ Tower of Pisa, Archidose.org. 17. juni 2001. Arkivert fra originalen den 26. juni 2009.
  18. ^ Scally, Derek (8. november 2007): «Leaning tower of Pisa loses crooked crown», The Irish Times
  19. ^ a b «Bonanno Pisano Attributed Architect of the Tower», Endex.com
  20. ^ «Leaning Tower of Pisa», Florence Museum
  21. ^ a b «Cultural Objects Names Authority», Getty Reserach
  22. ^ Pierotti, Piero (2001): Deotisalvi – L'architetto pisano del secolo d'oro. Pisa: Pacini Editore
  23. ^ På klokketårnet står det på en plakett at Deustesalvet (Diotisalvi, bokstavelig «Gud frelser deg»), arkitekten for dåpskapellet, var designeren av bygningen. Inskripsjon
  24. ^ a b Enriquez, Greg (2. januar 2020): «Tales of ‘The One Problem’», Gregenriquez.com
  25. ^ «Sci Tech: Science history: setting the record straight», The Hindu. 30. juni 2005. Arkivert fra originalen den 20. juni 2014.
  26. ^ Enciclopedia Treccani

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]