Det skjeve tårn i Pisa
Det skjeve tårn i Pisa | |||
---|---|---|---|
Beliggenhet | |||
Adresse | Piazza del Duomo, 56126 Pisa PI | ||
Land | Italia![]() |
||
Kommune | Pisa | ||
Historiske fakta | |||
Eier | Opera della Primaziale Pisana | ||
Arkitekt | Bonanno Pisano[1], Diotisalvi![]() |
||
Stilretning | romansk arkitektur | ||
Etablert | 1173[2] | ||
Etasjer | 9 | ||
Kart | |||
![]() Det skjeve tårn i Pisa 43°43′23″N 10°23′48″Ø | |||
Nettsted | |||
Nettsted | Offisielt nettsted (it) · Offisielt nettsted (en) | ||
Det skjeve tårn i Pisa (italiensk: Torre pendente di Pisa eller Torre di Pisa) er kampanilen (frittstående klokketårn) tilhørende katedralen i den italienske byen Pisa. Tårnet står bak katedralen på Campo dei Miracoli (mirakelplassen).
Tårnet ble utsatt for skjevsetning i byggeperioden, som startet den 9. august 1173.
Professor John Burland og hans mannskap suget ut jordsmonnet under tårnet for å stabilisere det.[3][trenger bedre kilde]
Utforming[rediger | rediger kilde]
Tårnet er bygget av hvit carraramarmor. Første etasje er omgitt av søyler med klassiske kapitler. Tornet rager 55,86 og 56,70 m over terreng på hhv. dets laveste og høyeste side. Veggene er 4,09 m[omstridt ] ved terreng og 2,48 m ved toppen. Vekten anslås til 14 500 tonn. Tårnet har 294 trinn og en helning på i underkant av 4 grader etter siste stabilisering.[trenger referanse]
Historie[rediger | rediger kilde]
Byggingen foregikk i tre etapper over en periode på ca. 200 år. Den første etasjen av tårnet ble påbegynt 9. august 1173. Dette var en periode med militær og økonomisk fremgang. I mange år ble det antatt[av hvem?] at Guglielmo og Bonanno Pisano stod bak byggingen. Dette er i dag ikke lenger uten videre akseptert.
I 1178 var byggingen kommet til tredje etasje. Tårnet begynte da å bli skjevt, ved at sålefundamentet, som ble etablert ca. 3 m under opprinnelig terreng satt seg mer på den ene siden - hvor grunnen var mer kompressibel. Tårnet var således fundamentert feil, som knytter seg til det vi i dag kaller geoteknikk. I 100 år stoppet byggingen mens Pisa var i nesten konstant krig med Genova, Lucca og Firenze. Dette hadde den bivirkning at grunnen stabiliserte seg, ellers hadde tårnet antakelig veltet. I 1198 ble det midlertidig installert klokker i det uferdige byggverket.
Giovanni di Simone, som var arkitekt for Campo dei Miracoli, satte i 1272 igjen igang med å bygge på tårnet. De neste fire etasjene ble bygget i en vinkel til de lavere etasjene for å kompensere for skjevheten. I 1284 tapte Pisa for Genova i slaget ved Meloria. Da ble byggingen igjen stanset.
Først i 1372 ble den siste etasjen bygget av Tommasso di Andrea Pisano. Det var klokkerommet. Klokkene ble installert der. Han lyktes med å skape harmoni mellom de gotiske elementene i klokkerommet og den romanske stilen til selve tårnet. Det er syv klokker som tilsammen danner en skala. Den største klokken ble installert i 1655.
Galileo Galilei sies å ha sluppet to kanonkuler med forskjellig masse fra tårnet for å demonstrere at tiden de bruker på fallet er uavhengig av massen. Det regnes som en myte, selv om det er en student av Galileo som har fortalt historien.
I 1838 sørget arkitekten Alessandro Della Gherardesca for å få gravet ut en gangvei rundt tårnet slik at den nederst delen igjen ble synlig. Dette ledet til en oversvømmelse som i sin tur ledet til at tårnet ble skjevere.
Benito Mussolini beordret at tårnet skulle rettes opp. Dette ble forsøkt utført med betongarbeider som uventet medførte ytterligere setning. Under andre verdenskrig ødela de amerikanske militære nesten alle tårnene i Pisa på grunn av den potensielle faren de innebar. Det skjeve tårnet stod på listen, men ble reddet i siste øyeblikk.[trenger referanse]
27. februar 1964 ba den italienske regjering om hjelp til å forhindre at tårnet skulle velte. En multinasjonal gruppe bestående av ingeniører, matematikere og historikere møttes på Asorene for å diskutere metoder for å stabilisere tårnet. I januar 1990 fant man at tårnet måtte stenges for publikum. Klokkene ble fjernet, og tårnet ble forankret med kabler rundt tredje etasje. Hus og leiligheter i risikosonen ble evakuert. Etter stabiliseringsarbeidet ble tårnet igjen åpnet for publikum 15. desember 2001. Mange metoder ble foreslått. Det man endte opp med var å fjerne 38 m³ av grunnen under den hevede delen av tårnet. Nå regner man med at det er sikret for de neste 300 årene.
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ utsagn støttet av Giorgio Vasari[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.lacasadellestelle.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ Nrk 04.09.2003
Kilder[rediger | rediger kilde]
- Magasinet Historie: Byggeslurv på gyngende grunn (publisert 14. desember 2009) Besøkt 9. april 2015
- Magasinet Historie: 836 år på vei mot katastrofen (publisert 16. desember 2009) Besøkt 9. april 2015
- Teknisk Ukeblad: Det skjeve tårn i Pisa er rettere (publisert 29. mai 2008) Besøkt 9. april 2015
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (it) Offisielt nettsted
- (en) Offisielt nettsted
- (en) Leaning Tower (Pisa) – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Leaning Tower (Pisa) – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- The Leaning Tower of Pisa Virtual reality presentasjon