Canadair CL-44

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Canadair CL-44
Canadair CL-44
Informasjon
RolleTransportfly
ProdusentCanadair
Første flyvning1959
Introdusert1960
Brukt avRoyal Canadian Air Force
British Overseas Airways Corporation
Antall produsert39
Utviklet fraBristol Britannia

Canadair CL-44 var canadisk turboprop -passasjer og fraktfly basert på Bristol Britannia som ble utviklet og produsert av Canadair på slutten av 1950-tallet og tidlig på 1960-tallet. Selv det om var nyskapende, ble bare et lite antall av flyet bygget  for Canadas luftforsvar (RCAF) (som CC-106 Yukon), og for kommersielle operatører over hele verden. Den militære utgaven flyet ble oppkalt etter dey canadiske Yukon-territoriet

Design og utvikling[rediger | rediger kilde]

På 1950-tallet fikk Canadair konsesjon til å bygge Bristol Britannia passasjerfly. Deres første gangs bruk av lisensen var å bygge et sterkt modifisert Canadair CL-28 Argus patruljefly (RCAF betegnelse CP-107) som kombinerte Britannias vinger og haleseksjon med nytt skrog og motorer. Den resulterende flyet hadde lavere hastighet og flyhøyde, men den hadde to bombe bukter

Lasting av en Canadair CL-44 i Manchester lufthavn i 1963 med svinghalen åpen. Dette flyet ble operert av BOAC chartret fra Seaboard World Airlines

Det canadiske flyvåpen, RCAF krevde etterfølger for sine C-54 North Star (en sterkt endret Douglas C-54 Skymaster, som blant de mange endringer fikk Merlin-motorer). Canadair gjennomførte en lang rekke transporter først og fremst av personell og logistikk-støtte for canadiske styrker i Europa. I januar 1957 fikk Canadair en kontrakt på åtte fly, senere økt til 12. RCAF-betegnelse for den nye konstruksjonen var CC-106 Yukon, mens den sivile varianten ble kjent som CL-44-6. I selskapets språkbruk ble CL-44 var rett og slett «Fourty-Four»

RCAF hadde spesifisert at CL-44 skulle utstyres med Bristol Orion motorer. Da det Britiske Ministry of Supply kansellerte Orion-programmet, reviderte RCAF spesifikasjonene til å kreve andre motorer til Rolls-Royce Tyne 11. CL-44 skroget ble forlenget med 3,75 meter, lenger enn Britannia. Noen fikk to store lastedører på babord side, mens cabinen ble konstruert til å opprettholde lufttrykk svarende til 2 400 meters høyde i marsjhøyden, 9 000 meter. Yukon kunne frakte 134 passasjerer med et mannskap på 9. I evakueringssoppdrag kunne den frake 80 pasienter og et mannskap på 11.

Operativ tjeneste[rediger | rediger kilde]

Canadair CC-106 Yukon av de Kanadiske Styrkene på London Gatwick Airport i 1968
Canadair CC-106 av Societe Generale d'Alimentation (Zaire) i Montreal (Dorval) Flyplassen i 1973 seg rester av det RCAF markings
En CL-44D4-2 fra Bayu Indonesia Air på,midten av 1980-tallet i Perth lufthavn.

I utgangspunktet ble CL-44-6 produsert for RCAF som CC-106 Yukon. Da de første problemene ble løst, var den vellykket i RCAF's tjeneste, og i desember 1961satte en Yukon verdensrekord i sin klasse da den fløy 10 860 km fra Tokyo til Trenton, Ontario på 17 timer, tre minutter med en gjennomsnittlig hastighet på 640 km/t. Senere satte en Yukon ny rekord holdt seg i luften i 23 timer og 51 minutter. Disse rekordene stod til den mindre Boeing 747SPS i 1975. Da Yokon ble tatt ut av tjeneste hadde de fløyet 65 millioner km, 1,5 milliarder passasjer-km og 360 millioner tonn/km.

CL-44D4 var kort vurdert for kjøp av USAF i 1960-årene, men prosjektet ble aldri gjennomført .[1] USAF's kjøp av CL-44 ble komplisert av to faktorer. Det kom i kjølvannet av kansellering av Avro Canada CF-105 Arrow og involvert en "bytteavtale", hvor 100 McDonnell F-101 Voodoo jagerfly skulle tas i retur for en kontrakt på, 232 CL-44-D4 transportfly for det Militære Air Transport (MATS). Den politiske striden som førte ført til problemer for både det Quebec-baserte selskapet som fikk en kontrakt like etter det, Ontario-baserte selskapet mistet en stor kontrakt. USAF også fant raskt ut at å kjøpe et utenlandsk fly ikke var lett da de amerikanske selskapene ønsket forretninger og overdro kontrakten til Canadair, mot en ordre til Boeing for KC-135 Stratotanker.

På fraktvariant CL-44D4 var hele halen hengslet. Det kunne åpnes ved hjelp av hydrauliske aktuatorer for å laste inn store gjenstander raskt. Et oppblåsbar segl sørget for at lufttrykket i cabinen kunne opprettholdes. Halen kunne svinges på 90 sekunder.

CL-44D4 var den første store fly for å være i stand til å "svinge" halen sin, selv om noen små marinefly hadde denne funksjonen for å lette lagring. Det var bare fire opprinnelige kunder som kjøpte og drev CL-44D4.

Loftleiðir var den eneste passasjeroperatør av CL-44 med en variant med forlenget skrog. Det var det største passasjerfly over i atlanterhavstrafikken på. Loftleiðir markedsførte CL-44J under navnet «Rolls-Royce 400 PropJet». Detførte til forvirring at CL-44J noen ganger

ble referert til som Canadair-400. Loftleiðir Icelandic Airlines ble slått sammen med Flugfélag Íslands i 1973, og ble dagens Icelandair.

I 1981 skjøt et sovjetisk jagerfly fra Baku et argentinsk Canadair CL-44 fra Transporterte Aéreo Rioplatense. Nedskytingen var bevisst, drepte de tre argentinere og en nrite ombord. Flyet skulle levere våpen fra Israel og Iran (den sovjetiske pilot hoppet ut i fallsljerm og overlevde).[2]

Operatører[rediger | rediger kilde]

Sivile operatører[rediger | rediger kilde]

Fire opprinnelige kunder som kjøpte og drev CL-44D4 var: Seaboard World Airlines, Flying Tiger Line, Slick Airways og Icelandic Airlines Loftleiðir. Alle andre operatører brukte second-hand fly, blant dem Cargolux

Ulykker og hendelser[rediger | rediger kilde]

  • 21. mars 1966: N453T, Flying Tiger Linje havarerte under landing på NAS Norfolk, Virginia på grunn av mannskapet uerfarenhet.
  • 24. desember 1966: havarerte en CL-44 fra Flying Tiger mens det prøvde å lande i tett tåke på Da Nang internasjonale lufthavn i landsbyen Thai Binh, alle fire av mannskapet om bord omkom og 107 mennesker ble drept på bakken.
  • Den 2. desember 1970 havarerte Cargolux Airlines S. A. under innflyvning i Dhaka da rorene låste seg.
  • Den 20. juli 1972 forsvant en CL-44 fra Aerotransportes Entre Rios under en flyvning fra Carrasco internasjonale lufthavn, Montevideo, Uruguay til

Santiago i Chile, med tap av mannskapet på fem.

  • Den 22. desember 1974 måtte G-AWSC fra Tradewinds Airways, avskrives etter en hard landing i Lusaka, Zambia
  • Den 2. september 1977 styrtet G-ATZH styrtet i havet mens det forsøkte nødlanding etter en motorbrann som spredte seg til vingen etter avgang fra Hong Kong Kai Tak lufthavn, alle fire av mannskapet omkom.[3]
  • Den 6. juli 1978 måtte G-BCWJ fra Tradewinds Airways avskrives etter skade forårsaket av at understellet brakk etter en hard landing i Nairobi, Kenya.
  • Den 4. november 1980 ble 5B-DAN fra Cyprus Airways, skadet utover økonomisk reparasjon etter en nødlanding på RAF Akrotiri, Kypros.
  • Den 18. juli 1981: 1981 kolliderte en CL-44 i Armenia med en sovjetisk Sukhoi Su-15, som førte til at 3 av mannskapet og 1 passasjer omkom. Nedskytinger var en bevisst handling.
  • Den 6. april 1986 havarerte HK-3148X fra Lineas Suramericanas, Colombia under innflyging til Baranquilla, Colombia
  • Den 14. april 2000 ble 3C-ZPO skadet utover økonomisk reparasjon da ammunisjonslasten tok fyr mens det stod på bakken i Kinshasa

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ "The CL-44." Arkivert 6. juli 2007 hos Wayback Machine. cl44.com.
  2. ^ Oberg 1988, pp. 32–49.
  3. ^ Civil Aviation Authority Accident Investigation Division report on the accident to Canadair CL44 G-ATZH

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Canadair_CL-44&oldid=24080691»