Slick Airways

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Slick Airways var et fraktflyselskapm.fra USA som opererte  rute- og charterfly mellom 1946 og 1966. Flyselskapet ble grunnlagt av Earl Slick, en flyver og mangemillionær fra Texas som sammen med sin bror hadde arvet 25 millioner dollar (rundt 324 millioner dollar i 2015 ) etter deres fars død i 1930.

Historie[rediger | rediger kilde]

En Slick  Airways Douglas DC-6 lander på RAF Burtonwood, England, i 1956.

Flyselskapet ble dannet i januar 1946 som flyfraktavdeling av Slick Corporation med hovedkontor i San Antonio. Slick Airways hadde opprinnelige en flåte av Curtiss P-46 Commando fly basert på Lockheed Air Terminal (Burbank) og San Francisco internasjonale lufthavn. I 1949 startet de med fraktflyvninger til innenlandske destinasjoner og i 1951 var selskapet blitt det største fraktflyselskap i USA. Den 16. april samme år ble Slick Airways det første flyselskapet til å operere fraktvarianten av Douglas DC-6 (passasjer-varianten hadde blitt tatt i bruk av United Airlines fem dager tidligere).

I 1954 planla Siick Airways å fusjonere med Flying Tiger Line på grunn av den økende konkurransen fra passasjerselskapene. Fusjonen ble mislykket fordi de respektive aksjonær ikke ville godkjenne fusjonen. I 1958 ble selskapet tvunget til å suspendere alle sine ruter, men fortsatte å operere charterfly på vegne av USAs Væpnede Styrker, også til europeiske destinasjoner. En flåte av nybygde Lockheed L-1049 Super Constellation ble tatt i bruk i 1959, og ble i utgangspunktet brukt til å fly militær frakt fra Travis Air Force Base i nærheten av Sacramento til Japan. Denne operasjonen ble supplert med Canadair CL-44 fra 1962.

I oktober 1962 ble ruteflygingene gjenopptatt da Slick Airways fikk permanent tillatelse til å drive den transkontinentale Route 101, hovedruten som gikk fra enten fra San Francisco eller Burbank til Dallas, St. Louis, Chicago, Indianapolis og New York og ble operert med Lockheed Super Constellation. DC-6 ble brukt på materutene. I tillegg drev Slick Airways de såkalte Quicktrans innenlandske ruter på vegne av den amerikanske Marinen. I 1965 ble L-1049 trukket fra Route 101 og Canadair CL-44 ble satt inn.

Den 27. august 1965 ble ruteflyging igjen stanset på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen i Slick Airways og militære charterflyvninger ble avsluttet ved utgangen av året. 1. juli 1966 opphørte Slick Airways all virksomhet og ble kjøpt opp av Airlift International

Flåten[rediger | rediger kilde]

Gjennom årene opererte Slick Airways følgende flytyper:

Ulykker og hendelser[rediger | rediger kilde]

Slick Airways opplevde ni ulykker som resulterer i at et fly ble skadet utover økonomisk reparasjon.Totalt omkom 19 personer

Den 14. februar havarerte en under en tvilsom ILS-landing på Stapleton Airfield, Begge piloter omkom. 
Den 21. august omkom de tre personer ombord i en C-46 fra Denver til Los Angeles da flyet fløy inn i en canyonveg i nærheten Hanksville, Utah i storm og overskyet vær, en typisk «controlled flight into terraintopography» 
Den 17. september ble en annen C-46 ødelagt under landing på Lockheed Air Terminal i Burbank. Underveis fra Denver hadde mannskapet møtt sterk motvind, noe som forårsaket komplett drivstoffmangel. En nødlanding ble foretatt på en taksebane, og flyet skled over den nærliggende motorvei og et jernbanespor. De to flygerne overlevde.
  • Den 16. mai 1948 omkom de to piloter ombord i en C-46 da flyet styrtet i nærheten av Port Columbus internasjonale lufthavn. De hadde fløyet fra New York til Chicago da de møtte kraftig turbulens som førte til at rorenemble skadet, slik at de ble ukontrollerbare.
  • Den 9. oktober 1949 havarerte en annen C-46 mens det nærmet seg Cheyenne Regional Airport  i kraftig vind og ising. De tre personer ombord omkom . 
  • Den 23. februar 1951 ble  en annen C-46 sterkt nediset under en flyvning fra Burbank til San Francisco. Piloten nødlandet på en motorvei i nærheten av Newhall, California. Denne gangen omkom ingen.
  • Den 4. mars 1953 havarerte en C-46 under innflyging til Windsor Locks-Bradley-Field fra New York City, Un der innflyvning i storm, mistet piloten kontroll over flyet og fløy inn i noen trær. Begge piloter omkom.
  • Den 3. februar 1963 traff en Lockheed L-1049 Super Constellation rullebanens innflyvningslys under et mislykket landingforsøk på San Francisco internasjonale lufthavn og havarerte. Av de åtte ombord, overlevde fire ulykken.
  • Den 10. mars 1964 havarerte en Douglas DC-4 under innflyging til Logan internasjonale lufthavn, De tre ombord omkom. Det ble fastsattat at flygerne hadde mistet kontrollen over flyet på grunn av ising.

Referanser[rediger | rediger kilde]