Kuholmen
Kuholmen i Stavanger var en holme, nordøst i Vågen og nord for Skagen. Den var grovt regnet området nord for en linje fra der Øvre Holmegate starter på Skagenkaien, til krysset mellom Øvre Holmegate og Valberggaten, så til krysset med Nedre Holmegate, ut på parkeringsplassen ved de Røde Sjøhus, og til slutt rett nordover.
Kuholmen var en del av kongens gård i Stavanger i middelalderen. Den ble trolig gitt til byen Stavanger under den nordiske syvårskrig og senest i 1567.[1] Det kan ha vært i anledning av at byen trengte å bygge et forsvarsanlegg mot sjøen etter svenskenes erobring av Trondheim, og mislykkede forsøk på å ta Bergen fra sjøen i 1564.[2] Forsvarsanlegget på Skansen ble trolig bygd på 1560-tallet, og ble nedlagt i 1860.
Det var en bro mellom Holmen og land. Sundet mellom Kuholmen og land ble tidlig på 1700-tallet fylt igjen. Buktene omkring utfyllingen ble kalt Søylen (i sørvest) og Vigen (i nordøst). Vigen ble senere til Børrevigen, trolig oppkalt etter Børre Valentinsen som hadde en stor eiendom innerst i vika midt på 1700-tallet. Børrevika er i dag i hovedsak parkeringsplassen for De røde sjøhus. Tilsvarende er Børrehaugen der høyblokka ble bygget i 1968-1969. Etter at Søylen ble gjenfylt ble dette området kalt for Holmenallmenningen, og det ble bygget en brygge. Den lå like sør for dagens Victoria hotell.
Området omkring sørvestsiden av Nedre Holmegate het Vinterhagen. Navnet dukker opp i kilder første gang i 1705. Her var det en brønn med en pumpe, der en del av befolkningen på Kuholmen hentet vann. De øvrige måtte opp i byen til Timiantorget eller Torget for å få vann, da brønnen bare hørte til noen få av husene.
I første halvdel av 1800-tallet hadde en bryggene (allmenningene): Holmenbryggen i østenden av Nordbøgata (trolig den som på 1700-tallet ble kalt Konsumpsjonsbryggen), Tollbodbryggen i vest (i sørvestenden av Skansegata) og Nordbøbryggen i nord.
Kuholmen var på 1600-tallet i hovedsak eid av byen. Den var stykket opp i mange eiendommer, der den som leide tomter måtte betale leie ("grunnleie") til byfogden. Grunnleien var en slags festeavgift. Byen mottok grunnleie fra 39 eiendommer i 1719 og 45 eiendommer på Kuholmen i 1741.
Kuholmen regnes i dag som en del om området Holmen .
Litteratur[rediger | rediger kilde]
- Erichsen A E: "Samlinger til Stavangers historie", Stavanger, 1903.
- Næss Hans E.: "Ikke så forsvarsbevisst i 1806?", Stavanger Aftenblad, 4. april 1968