Østervåg

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Østervåg sett fra sør mot nord. Kryssende gate er Breigata.

Østervåg i Stavanger er en gågate parallelt med sjøen (Østervåg). Den startet i krysset med Klubbgata og ender ved Nedre Holmegate. Den er i dag en livlig handlegate.

Gata har sitt navn fra vågen utenfor. Navnet brukes i dagligtalen også om et større område avgrenset oppover av Sølvberget.

Navnet ble fra gammelt uttalt med «Y».[1] Den normaliserte skrivemåten med «Ø», har etterhvert overtatt fullstendig.

Historikk[rediger | rediger kilde]

Jul i Østervåg.

Den østre delen av Østervåg gikk i middelalderen og noe senere under navnet Arnegård. Den vestlige delen av området (ved Breigata) ble kalt for Bakken.

Fra Østervåg gikk «Gaten til Østervåg» (dagens Steinkargata), som forbant Østervåg med Kirkegata og Skagen. Sølvberggata, Hølleberggata og Søregata forbinder Østervåg med Arneageren og Sølvberget. Mot den gamle Kuholmen (Holmen) går Øvre Holmegate og Nedre Holmegate.

I 1297 er biskopsbrygga omtalt i forbindelse med en strid om noe ved.[2] Kilden har vært brukt som grunnlag for en diskusjon om Østervåg eller Vågen var byens middelaldersentrum. Det som kan brukes som argument for at hendelsen var i Østervåg, er at vi fra senere kilder vet at Bispebrygga i Østervåg var det viktigste mottaksstedet for ved til byen. Men navnet Bispebrygga i Østervåg kan være fra etter reformasjonen, da det ble slutt med biskoper på Kongsgård. Vi vet også at biskop Hoskuld Hoskuldsson hadde et naust og ildhus i Vågen og at Gårdsbrygga i Vågen hørte til Kongsgård. Bispebrygga står på Arnegård sin grunn, og det er så langt vi vet ikke noen knytning mellom det katolske bispeembetet og Arnegård. Arnegård var likevel omkring år 1600 i kongens eie, så den kan ha blitt ekspropriert ved reformasjonen.

Asbjørn Kloster arbeidet i sin ungdom hos kolonialhandler Villumsen, som også solgte brennevin i Østervåg. Dette dannet grunnlag for hans arbeid med avholdsbevegelsen.

Brannene[rediger | rediger kilde]

28 hus i Østervåg og Kjerringholmen brant i 1716.[3]

13. mars 1860 var det storbrann ("Holmenbrannen"). Det brant opp 210 bygninger nord for en linje trukket fra Sjøen i Østervåg, like sør for Salvagergata, over til Steinkargata, opp til Kirkegata over Valberget til Skagen. 2000 mennesker ble husløse, men det gikk ingen menneskeliv tapt. Brannen oppstod i Østervåg og bredte seg nord- og vestover til Valberget og Holmen. Etter brannen ble gateløpene endret i området. Veiene ble laget bredere for å motvirke at branner skulle bre seg så lett, og blant annet Nedre Holmegate og Breigata ble anlagt. Alle husene i Øvre Holmegate brant ned. De fleste av husene i gata er bygd i løpet av 1860-årene.

Kaier[rediger | rediger kilde]

På sjøsida var det to offentlige kaier:

  • Bispebrygga (navnet Bispeallmenningen er også brukt om denne) og
  • Laksebrygga ved Steinkaret (nederst i Steinkargata).

I dag er det bygget kaier med tilhørende vei (Havneringen) på utsiden av sjøhusrekken.

Omkring Lars Oftedals plass[rediger | rediger kilde]

Myhregården

Fra Lars Oftedals plass gikk på 1800-tallet en vei til Jorenholmen – Jorenholmstredet. Klubbgata og plassen fikk sin utforming på 1960-tallet. Plassen har sin navn etter Stavanger Aftenblads første redaktør og stifter – Lars Oftedal.

Under gata og mellom to hus renner Skolebekken, i dag lagt i rør.

Myhregården er i krysset mellom Nygata, Østervåg og Klubbgata og ved Lars Oftedals plass i Stavanger. Det var i 1835 et våningshus og et brennevinsbrenneri på eiendommen.[4] Fram til 1900 var det to trehus. Det nederste var i to fulle etasjer og med loft med en ark vendt ut mot Klubbgata. Første etasje ble brukt som butikklokaler.[5] Dagens bygning ble bygd i 1901 i teglstein, og påbygd i 1905-1906 av John G. Myhre.[5] Det var fram til 1966 Stavangers største privateide hus. Regnet en smått og stort hadde huset 120 rom.[5] Myhre drev fargeri i huset (farging av klær og stoffer), og senere et vaskeri. I år 2000 var det kontorer i tre etasjer og en leilighet på toppen. I 2010 ble det innviet som hotell.[6]

John Haugvaldstad hadde fargeri i Østervåg 5.

Fra Søregata til Bispebrygga[rediger | rediger kilde]

Babels tårn i Østervåg.

I bygget på hjørnet med Søregata bodde på 1800-tallet byens stortingsmann Erik Johnsen. Her startet i sin tid K. Grude sin konfeksjonsfabrikk. Dagens hus ble bygget i 1898 av Håkon Aslaksen, og var da den ble bygget et særsyn. Det gikk under flere navn som «Babels tårn», «Skorsteinen», «Glasskapet» eller «Håkonshallen». I første etasje var i mange år Grænsens Dampbakeri.

Manufakturforretningen til Sophus Jacobsen er en de butikkene som har holdt til lengst i dette området. De overtok etter Jacobsen og Pedersen like etter år 1900. En tid hadde de også konfeksjonsfabrikk i tilknytning til butikken.

Byens første kjøpesenter var her og het Marnburg. Her var også byens første rulletrapp.

Ved siden av Marnburg lå tidligere et trehus, der Gundersen hadde en jernvarebutikk og sildesalteri. Etter at butikkdriften opphørte ble den leiet ut som «Gjøgleri». Blant annet kunne verden sterkeste mann – kjempen Edmann ses mot betaling. Huset ble senere revet og det ble bygd et murhus her. Her holdt blant annet Østervåg kinomatograf til. I 1913 ble det til butikken «Strong».

Fra Bispebrygga til Holmegatene[rediger | rediger kilde]

Hus i krysset Østervåg og Øvre Holmegate. Husene i Øvre Holmegate er spesielt fargerike.

I Østervåg 19 holdt i sin tid Brennevinssamlaget til – populært kalt for Bolaget fra 1874 til 1896.

Steinkargata var fram til bybrannen i 1860 hovedveien fra Østervåg til Skagen via Kirkegata. Breigata ble anlagt etter brannen i 1860, og har overtatt mye av de funksjonene som Steinkargata hadde før.

Her lå også Laksebrygga, men på slutten av 1800-tallet ble området fylt ut med kaier, og senere er også Havneringen kommet. Fram til 1850-tallet la fiskerne til ved Laksebrygga og Norbøbrygga og solgte sine varer, senere var det Torget som overtok.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Noter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Mandius Berentsen
  2. ^ DN II nummer 39 (http://www.dokpro.uio.no/perl/middelalder/diplom_vise_tekst.prl?b=1162&s=n&str=).
  3. ^ Johannes Elgvin: En by i kamp, 1956, side 232
  4. ^ Statsarkivet i Stavanger, Stavanger byfogdembetet, Panteregister for Stavanger 1835-1855.
  5. ^ a b c Stavanger Aftenblad, 1966
  6. ^ Olsen, 2006
  7. ^ Stavanger Aftenblad: Torvet og torvehandelen. Før og nu, 1907.