Bogstadvannet

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bogstadvannet
Bogstadvannet sett fra Voksenlia
LandNorge
FylkeAkershus, Oslo
KommuneBærum, Oslo
Areal 1,09 km²[1]
Høyde 145 moh.[1]
Dybde10,5 m (maks)[2]
Nedbørfelt 169,39 km²[2]
VassdragLysakervassdraget
TilløpSørkedalselva
UtløpLysakerelva
Posisjon
UTM-koord.32V 590332 6649460
Kart
Bogstadvannet
59°58′21″N 10°37′06″Ø

Bogstadvannet er en innsjø på grensen mellom kommunene Bærum og Oslo. Vannet ligger 145 moh. og har et areal på ca. 1 km². Utløpet fra Bogstadvannet er Lysakerelva, det største innløpet er Sørkedalselva.

Historikk[rediger | rediger kilde]

På 1700-tallet ble vannet kalt Fådvannet – etter Lysakerelvas eldste navn, Fad eller Fod – og var lavere og mindre enn i dag. I 1869 fikk Wedel JarlsbergBogstad bygget en kistedam som hevet vannet om lag to meter, og kalte det nye vannet for Bogstadvannet. Carl Otto Løvenskiold bygget ny demning i 1913.[3]

Bogstadvannet er et populært badested for folk i Oslo-området, med strender både på Oslosiden (Sørkedalsveien) og på Bærumsiden (Kråka). Det er også ypperlige skiterreng på Fossum på vestsiden. Bogstadvannet har abbor, sik og ørret, samt flere andre arter, og er et populært fiskested både sommer og vinterstid. Langs sørbredden ligger Oslo Golfklubb med landets fremste golfbane, fra 1924.

I 1934 hadde flyselskapet Widerøe vinterbase her, da flyselskapet var nyoppstartet.

Bogstadvannet og denne delen av Lysakerelva er åsted for noen av Norges første industriforsøk. Her lå en stangjernshammer i senmiddelalderen, og Bogstad gård var opprinnelig klostergods under nonneklosteret på Vålerenga.

Leuch-familien kjøpte godset med tilliggende skogseiendommer på 1650-tallet. Den senere eieren Bernt Anker førte tømmer fra Nordmarka over Bogstadvannet, i et transportsystem som omfattet Kjerraten i Åsa og akvadukter for tømmerrenning nedover Sørkedalen og over vannet. Pålene og fundamentene er fortsatt synlige ute i Bogstadvannet nær Bærumsiden. På Fossum ligger i dag et sagbruk eid av Løvenskiold.

Bildegalleri[rediger | rediger kilde]

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
  2. ^ a b «NVE Atlas». Vassdrag – Innsjødatabase – Dybdekart. Norges vassdrags- og energidirektorat. Besøkt 4. april 2015
  3. ^ Ida Fossum Tønnessen: Vandring langs Oslo elver, St. Hallvard 2/2009

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]