Bjørn Krogstad

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Bjørn Krogstad
Bjørn Krogstad portrait I.jpg
Bjørn Krogstad i 2011. I bakgrunnen sees utsnitt av hans maleri Psykisk dobbeltportrett.
Født1. mars 1943 (74 år)
Yrke Maler
NasjonalitetNorge

Bjørn Arne Krogstad (født 1. mars 1943 i Iveland i Aust-Agder) er en norsk maler, bosatt i Asker. Han debuterte på Høstutstillingen i 1967. Sin første separatutstilling hadde han i Oslo Kunstforening i 1972. Han har siden hatt mer enn 30 separatutstillinger, deltatt på mer enn 20 offentlige utstillinger og er innkjøpt til de fleste større museer i Norge.[1] Han har arbeidet i ulike teknikker og billedspråk, men størstedelen av produksjonen er akryl- og oljemalerier, ofte figurkomposisjoner i udefinerte rom eller drømmeaktige landskap.

SitatBjørn Krogstads kunst har gjennomgått mange faser. Hans verk har allikevel et stedig særpreg som grunner seg i kritisk intellektualisme. Denne er parret med malerisk skjønnhet. Disse to grunntrekkene lar seg naturlig nok ikke umiddelbart forene. Vår tilværelses dystre sider er ikke vakre og heller ikke Krogstads bilder er bare vakre i konvensjonell forstand.Sitat
– Svein Thorud, direktør for Sørlandets Kunstmuseum.[2]

Krogstad var en tid medlem av den radikale kunstnergruppen Gras. Han var, sammen med Øyvind Brune, initiativtager til Sørlandsutstillingen og han var en av drivkreftene bak etableringen av Galleri Trafo i Asker.

Stort analytisk trofébilde (2017)
Hoder og maske (2016–2017)

Livsløp[rediger | rediger kilde]

Blomster i skogen (Katyn), 1997

Bjørn Krogstad ble født på Kringsjå, som på den tiden var del av Iveland kommune.[3] Hans mor var hjemmeværende, mens faren var ansatt ved Kringsjå kraftstasjon. Familien bodde på Kringsjå, et lite samfunn med 12–13 familier, i hele Krogstads oppvekst. Det var lite i nærmiljøet som tilsa at han skulle bli kunstner, men han tegnet mye som barn og hadde tidlig et ønske om å bli billedkunstner.[4] Da han gikk på gymnaset i Kristiansand, besøkte han for første gang Christianssands Kunstforening og fikk se originale kunstverk. «Det ble en skjellsettende opplevelse».[4]

Etter realskole og gymnas i Kristiansand, kom han i 1964 inn på Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS) i Oslo. Foreldrene så mørkt på at sønnen skulle satse alt på kunsten, og han utsatte studiene ved SHKS og gjennomførte først en toårig lærerskole i Kristiansand. Mens han gikk på lærerskolen, leide han Øyvind Brunes atelier og brukte mye tid på å male der. Høsten etter at de to årene på lærerskolen var omme, giftet Krogstad seg, og de nygifte flyttet til Oslo, der han nå kunne starte på SHKS.[5]

Allerede den første uken av semestret ble han oppfordret av sine lærere til å søke om opptak ved Statens kunstakademi. Han besto opptaksprøven og studerte ved akademiet i perioden 1966–1970. I løpet av akademitiden, vinteren 1969, hadde han et studieopphold i Statens Kunstakademis hus i Arcueil, Paris. Hans hovedlærer ved akademiet var maleren, professor Alf-Jørgen Aas. Aas var i første rekke opptatt av fargen i maleriet,[4] noe som passet Krogstad godt, ettersom han alltid har vært interessert i å utforske fargens egenskaper og kvalitet.[6] Han har selv fremhevet at også Aas' menneskelige egenskaper har hatt stor betydning for hans kunstneriske utvikling.[7]

I og etter akademitiden var EEC-kampen intens; Vietnamkrigen herjet og protesten mot det bestående kom ofte til uttrykk i de unge kunstnernes arbeider. I 1969 tok Krogstad og Øyvind Brune initiativet til en samfunnskritisk kunstutstilling i Christianssands Kunstforening.[8] På inngangsdøra satte «Storn med flere» opp en plakat med teksten «Jeg er for en kunst som gjør noe annet enn å sitte på ræva i et museum», et sitat fra den amerikanske kunstneren Claes Oldenburg.[9] Utstillingen, som rett og slett fikk navnet En utstilling, førte til mye bråk og avisskriverier og ble delvis sensurert.[10] Krogstad var representert på utstillingen med Skjorta mi, som inngikk i en installasjon laget av Asle Raaen.

Det siste året på akademiet ble Krogstad, sammen med malerne Odd Nerdrum og Bjørn Carlsen; grafikeren Victor Lind og billedhuggeren Geir Stormoen, tatt ut til Den tredje nordiske ungdomsbiennalen, som ble arrangert i Oslo i mai 1970. Biennalen utviklet seg til å bli en stor mediesak, da en gruppe danske kunstnere ville installere seg selv i Kunstnernes Hus i noe som lignet en rotet hybel, med porno og karikaturer av personer i den norske kongefamilien på veggen. Bildende Kunstneres Styre (BKS) nektet dem dette. De danske kunstnerne flyttet dermed utendørs og oppfordret andre til å møte opp i Slottsparken med hasj, mat og soveposer.[11] Fire av kunstnerne ble arrestert, og BKS besluttet å stenge utstillingen. Den åpnet igjen etter to dager, uten den danske avdelingen. Tre norske kunstnere hadde da trukket sine arbeider fra utstillingen, i protest mot utestengningen av danskene; blant dem var Krogstad, som også skrev innlegg i avisen i forbindelse med saken.[12]

Krogstads silketrykk uten tittel, til GRAS grafikkmappe 1971

Etter at han hadde fullført sin utdanning ved akademiet i 1970, ble han med i den radikale kunstnergruppen GRAS. Gruppen besto i stor grad av de samme billedkunstnerne som året før hadde gjort seg bemerket med En utstilling.[8] Kunstnerne i gruppen hadde et felles verksted i Oslo, der de laget silketrykk, planla aksjoner og utstillinger og diskuterte politikk.[8] I 1971 utga de GRAS grafikkmappe 1971. Her var Krogstad representert med et silketrykk, men for øvrig arbeidet han også i denne tiden mest med maleri. Medlemmene av GRAS fortsatte å vise sitt politiske budskap i de utstillingene de deltok i, både i de utstilte verkene og i politiske og kritiske «happenings» i tilknytning til utstillingene. Han var også med på disse utstillingene, bl.a. med samfunnskritiske installasjoner, i samarbeid med andre medlemmer i gruppen. På utstillingen Miljø –70 i Trondhjems Kunstforening laget han for eksempel en installasjon i samarbeid med Øyvind Brune.[13] Etter hvert følte Krogstad at gruppens politiske forventninger ble umulige å innfri. «For ham var det viktigste å uttrykke det eksistensielle i kunsten, ikke det politiske».[14] I 1973 gikk han ut av gruppen, da han fikk en stilling ved NTH og flyttet til Trondheim.

Ved NTH arbeidet han som vitenskapelig assistent (vit.ass.) ved Institutt for form og farge ved Arkitektavdelingen. Han skulle undervise arkitektstudentene i fagene estetisk kommunikasjon, fargebruk og tegning. Her kom han inn i et rikt og aktivt kunstnermiljø: Arkitekten og maleren, professor Arne E. Holm var instituttets leder. I tillegg arbeidet flere andre kunstnere der: Malerne Roar Wold og Lars Tiller og billedhuggeren Kristofer Leirdal hadde allerede vært der i flere år, mens Geir Stormoen og Bruno Lundström ble ansatt i 1970-årene. Maleren Håkon Bleken var ansatt ved samme institutt frem til 1973, og var en viktig kunstnerkollega også etter denne tid. I 1979 begynte Jan Brockmann som professor ved instituttet. Med ham kom den estetiske teori inn både i undervisningen og som en inspirasjon for de unge kunstnerne rundt ham.[15] Den spansk-norske kunstneren Ramon Isern arbeidet også ved Arkitektavdelingen på denne tiden.

Etter at vit.ass.-perioden var omme, arbeidet Krogstad en kort tid som lærer ved Kunstkolen i Trondheim, før han ble tildelt et treårig universitetsstipend; etterfulgt av en amanuensisstilling ved Institutt for form og farge. Selv om kunstnerne hadde sine egne atelierer på NTH, syntes han det var vanskelig å kombinere en full undervisningsstilling med egen kunstnerisk utvikling.[16] I 1984 sluttet han derfor ved NTH for igjen å arbeide på heltid som kunstner.

I 1987 flyttet Krogstad, hans kone og deres datter (født i 1974) til Asker, der de hadde kjøpt boligen og atelieret etter hans lærer fra akademiet; Alf-Jørgen Aas.

Krogstad var en av ildsjelene og drivkreftene bak utviklingen av Galleri Trafo i den gamle transformatorstasjonen ved Asker stasjon. Han var også en periode kunstkonsulent for Asker kommune, og sto blant annet for utvelgelse og montering av kommunens kunstsamling til åpningen av Galleri Trafo.

Han har mottatt flere stipender og han har to ganger vært gjestekunstner i Schleswig-Holstein. I 1992 var han i Schleswig og i 1999 i Eckernförde. Vertskap var delstaten Schleswig-Holstein.

Kunst[rediger | rediger kilde]

Buksa mi, combine painting, 1968

Bjørn Krogstad har vært innom flere ulike billedspråk. Da han i et intervju i 1980 ble konfrontert med det intervjueren, professor Jan Brockmann, kalte «brudd og helomkast» i karrieren, svarte han: «Jeg har bare skiftet instrument. Du skifter ikke identitet selv om du skifter instrument.»[17]

Studier og eksperimentering[rediger | rediger kilde]

I studietiden eksperimenterte han en tid med franskinspirerte komposisjoner.[18] Han ble antatt til Høstutstillingen mens han ennå var student, og debuterte der i 1967 med oljemaleriet Mørk oppstilling, et ekspresjonistisk og figurativt bilde.[18] Maleriet fikk positiv omtale. VGs kunstkritiker skrev bl.a.: «På Høstutstillingen hadde Bjørn Krogstad et stilleben som skilte seg ut ved sine uvanlige maleriske kvaliteter».[19]

Han var tidlig i karrieren opptatt av amerikansk samtidskunst, og arbeidet både med action painting og combine painting, inspirert av blant andre den amerikanske kunstneren Robert Rauschenberg.[8] Krogstads kunstverk Skjorta mi og Buksa mi er utført i combine painting-teknikk. I denne teknikken innlemmes ulike objekter i kunstverkene, som dermed blir en mellomting mellom malerier og relieffer/skulpturer. De nevnte bildene inkluderer klesplaggene som ga bildene deres titler. Denne typen kunst var noe nytt i Norge da Buksa mi første gang ble utstilt i 1968. Disse arbeidene har senere vært med i flere utstillinger. Begge verkene eies i dag av Trondheim Kunstmuseum. Våren 2017 valgte Sverre Koren Bjertnæs disse to verkene i utstillingsserien Kunstnerens valg, der kunstmuseet inviterte kunstnere til å velge seg ut et favorittverk fra samlingene.[20][21]

Da denne ekspressive perioden var over, malte han en tid rene fargeflater i et formspråk sterkt beslektet med de amerikanske colorfield-malernes. Denne måten å male på fikk en brå slutt, da han en dag fikk se et av Ellsworth Kellys malerier, som var nesten identisk med et han selv hadde malt. «Da forsto jeg at dette formspråket var så basalt at det ikke kunne brukes til å uttrykke nyanserte ting».[4]

Etter denne opplevelsen hadde han behov for å forsøke noe helt nytt, og tok utgangspunkt i egne opplevelser under et sykehusopphold.[4] Resultatet ble de store «badescenene» som også har vært vist på senere utstillinger.

Figurkomposisjoner og fiktive portretter[rediger | rediger kilde]

Badebilde I, 1971
Overlegen, 1972

Fra første del av 1970-tallet og fremover har Krogstad fremstått som en markant, figurativ maler.[22] I 1972 hadde han sin første separatutstilling i Oslo Kunstforening. Der presenterte han flere figurative malerier i stort format, noen opptil 2,5 meter høye. Disse maleriene viste ensomme mannsskikkelser i udefinerte rom, der konturer, mønstre og former antydet badeværelser.[18] Både Dagbladets og Aftenpostens kritikere trakk frem hans sans for fargens stofflige og koloristiske muligheter.[23][24]

En annen gruppe malerier fra midten av 1970-tallet og fremover er fiktive portretter av representanter for maktmennesker i samfunnet, fra prelater til overleger. Han omtaler seg selv som en klassisk maler, og i disse maleriene er inspirasjonen fra de gamle mestere, som Diego Velázquez, tydeligere enn i de tidligere arbeidene.[25] Også disse maleriene er blitt lagt merke til på utstillinger, og både Nasjonalgalleriet og andre kunstmuseer har innlemmet Krogstad-malerier med denne tematikken i sine samlinger.

Noen av maleriene «handler også om» ofrene for maktens overgrep. Krogstad er født under Andre verdenskrig, og tematikken i flere av maleriene fra 1990-tallet og fremover er preget av hans oppvekst i etterkrigstiden.[26] Flere av bildene har surrealistiske trekk,[27] men de dystre motivene trer likevel klart frem i de bildene som kretser omkring krig og lidelse.[26] I 1992 tok han, sammen med Svein Thorud, initiativ til utstillingen Slagskygger, der tema opprinnelig skulle være krigens grusomheter, men kom til å utvides til å omfatte konfliktsituasjoner i videre forstand.[28]

I tillegg til motiver fra eget liv og egen samtid, har Krogstad, etter at han gikk over til å arbeide mer figurativt, ofte latt seg inspirere av skjønnlitteratur, spesielt av Günter Grass og Thomas Mann. I enkelte av maleriene, som i serien der Oskar Matzerath, hovedpersonen i Grass' Blikktrommen, inngår, er inspirasjonen ekstra tydelig.

Malerier fra ulike perioder

Ny utforskning av fargens egenskaper[rediger | rediger kilde]

Røde flater, 2007. Et eksempel på Krogstads utforskning av flate, takt, rytme og farge

Krogstad arbeider fortsatt ofte med figurativt maleri,[6] men i årene etter 2000 har han i tillegg arbeidet med nonfigurativ kunst. I en serie malerier fra 2007–2008 gikk han tilbake til de visuelle problemstillingene han hadde arbeidet med på 1970-tallet.[29]

SitatJeg har jo ofte arbeidet med figurkomposisjoner, ofte med et litterært eller allegorisk innhold, og i de senere årene har jeg ofte opplevd at selve motivet eller innholdet så og[sic] si har tatt overhånd slik at det gikk ut over maleriets formale oppbygning. Jeg valgte å gjøre det ved å kaste et blikk bakover, til 1970-årene. Jeg [...] arbeidet da med et formspråk sterkt influert av amerikansk maleri. I de arbeidene jeg viser nå, har jeg valgt å arbeide med helt grunnleggende aspekter: Flate, takt, rytme og, ikke minst, farvens utstrekning, dens kvantitet, som en egen kvalitet. Noen ganger er det nødvendig å kaste et blikk bakover for å kunne se fremover, og det er det jeg håper å gjøre med denne utstillingen.Sitat
– Bjørn Krogstad om separatutstillingen i Asker Kunstforening 11.10.–08.11.2008[30]

Offentlige innkjøp (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Offentlige utstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Gipshode (2014)
  • 1967 Høstutstillingen (debut)
  • 1969 En utstilling GRAS-gruppeutstilling i Christianssands Kunstforening
  • 1970 Miljø 70 GRAS-utstillingen gjentatt i Trondheim Kunstforening
  • 1970 Unge norske omkring Akademiet i Liljevalchs konsthall, Stockholm. Utstillingen ble gjentatt i Galleri F 15, Moss, samme år
  • 1970 Nordisk ungdomsbiennale, Oslo
  • 1974 Ung generation, Stockholm
  • 1983 Sesjon i Kunstnernes Hus, Oslo
  • 1984 Ungt. Jubileumsutstilling i Kulturhuset, Stockholm
  • 2004 Berlin–Oslo–Berlin i Museum Ephraïm-Palais, Berlin
  • 2005 Mensch ärgere Dich, Mensch ärgere Dich nicht i Oslo Kunstforening
  • 2008 Allegorier i Drammen Museum

Separatutstillinger (utvalg)[rediger | rediger kilde]

Speilinger (2016)
  • 1972 Oslo Kunstforening
  • 1973 Christianssands Kunstforening (+1985 og 1993)
  • 1974 Trondhjem Kunstforening (+1983)
  • 1978 Galleri Riis, Trondheim
  • 1980 Ålesund Kunstforening
  • 1986 Kunstnerforbundet, Oslo (+1997)
  • 1988 Bergen Kunstforening (+1994)
  • 1989 Galleri Haaken, Oslo (+1992)
  • 1990 Trøndelag Kunstnersenter
  • 1997 Nord-Trøndelag fylkesgalleri
  • 2001 Bomuldsfabriken, Arendal
  • 2003 Stavanger Kunstforening
  • 2008 Asker Kunstforening
  • 2017 Bomuldsfabriken kunsthall/ARTendal, Arendal.[31]

Referanser og fotnoter[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kunstnerforbundets side om Krogstad, med CV
  2. ^ Krogstad (1996), s. 7
  3. ^ Området er i dag del av Vennesla kommune. Stedet er fraflyttet.
  4. ^ a b c d e Opstad (1993)
  5. ^ Hamre, Astrid (1987) «Venndøl i storformat». Sørlandet, 26.06.1987, s. 6
  6. ^ a b Innledning til separatutstilling i Asker Kunstforening Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  7. ^ PMF (psevd.) «Ekstrem kunst». Fædrelandsvennen, 30.09.1967
  8. ^ a b c d Flor, Harald (1983) «Politisk grobunn for billedmessig mangfold». I: GRAS-10 år etter, utstillingskatalog. Les i fulltekst
  9. ^ «I am for an art that is political-erotical-mystical, that does something other than sit on its ass in a museum.» PhillyHistory.orgs nettsted; gjengir Oldenburg-sitatet. Besøkt 2012-02-12
  10. ^ Et eksempel på en avisartikkel: Uleberg, Tormod «Anders Lange anmelder kunstutstillinga for pornografi». Sørlandet, 16.10.1969, s. 1
  11. ^ Bjørn Nørgaards plakat med oppfordring til okkupering av Slottsparken
  12. ^ Krogstad, Bjørn «Dagens biennaleinnlegg». VG, 11.06.1970, s. 30
  13. ^ Flor, Harald (1970) «Omgivelser – innsigelser». VG, 04.09.1970, s. 31
  14. ^ Hennum (2007), s. 201
  15. ^ Bjerke (2011), s. 74
  16. ^ Opstad, Gunvald (1985) «Sterkt trekløver i kunstforeningen i høst». Fædrelandsvennen, 1985
  17. ^ Krogstad (1996), s. 52
  18. ^ a b c G. Alfsen og B. Sørensen (1983)
  19. ^ Michelet, J.Fr. (1967) «Debutanter fra høstutstillingen». VG, 13.11.1967, s. 10
  20. ^ Kunstmuseets informasjon om serien «Kunstnerens valg», med verk fra museets samlinger
  21. ^ Borgersen, Gustav (4. mars 2017). «Hvor er buksa mi? Hvor er skjorta mi? …». Adresseavisen/Uke-Adressa: 34.  (Kunsthistorisk og -kritisk artikkel)
  22. ^ Bjerke (2011) s. 73
  23. ^ Flor, Harald (1972) «Fra farge til handling». Dagbladet, 25.09.1972, s. 5
  24. ^ Johnsrud, Even Hebbe (1972) «Strengt og dekorativt». Aftenposten, 23.09.1972, s. 5
  25. ^ Christiansen, Per (1971) «Krogstads største». Adresseavisen, 06.09.1971
  26. ^ a b Kristiansen, Atle (1993) «Samtidslandskap i Christianssands Kunstforening». I: Vi ser på kunst, 1993 nr 3, s. 22–24
  27. ^ Paulsen, Brit (1999) Hvis sko fikk tær, s. 84. Oslo, Tano Aschehoug. ISBN 8251838932 Les i fulltekst
  28. ^ Thorud (1992)
  29. ^ Bjerke (2011), s. 74
  30. ^ Utdrag av Krogstads innledningstekst til utstillingen i Asker Kunstforening 2008 Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.
  31. ^ ARTendal om utstillingen

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Alfsen, G. og B. Sørensen (1983) «Krogstad, Bjørn Arne». I: Norsk kunstnerleksikon, bd. 2. Oslo, Universitetsforlaget. ISBN 82-00-06535-9
  • Bjerke, Øivind Storm (2011) «Kunstnerne på Gløshaugen». I: Arkitektur i hundre, s. 67–88. Trondheim, Tapir. ISBN 978-82-519-2690-4
  • Borgersen, Ivar og Rolf Rolfsen (1981) «Kunstner med stort format». I: Arena : trøndersk tidsskrift for kunst og kultur, årg. 4, nr. 2, s. 2–11
  • Brockmann, Jan; Jostein Kirkerud & Bruno Lundström (1985) Form og farge ved NTH gjennom 75 år – malerne på Gløshaugen. Trondheim, NTH
  • Flor, Harald (19??) «Formale utbrudd og eksistensielle refleksjoner». I: Bjørn Krogstad. Utstillingskatalog
  • Gulliksen, Bjørn M. (1983) GRAS. Utstillingskatalog
  • Hennum, Gerd (2007) Kunsten som våpen : unge kunstnere i opprør 1960–1975. Oslo, Schibsted. ISBN 978-82-516-2439-8
  • Johnsrud, E.H.; G. Sørensen & B.M. Gulliksen (1980) Norsk maleri 70-tallet. Oslo, Tanum–Norli. ISBN 82-518-0990-8
  • Opstad, Gunvald «Hadde man livet, trengte man ikke kunsten». I: Fædrelandsvennen, 29. mai, 1993, s. 10
  • Krogstad, Bjørn; Svein Thorud, Jan Brochmann (1996) Bjørn Krogstad. ISBN 82-994069-0-0 Les i fulltekst
  • Thorud, Svein (1992) Slagskygger – Trondhjems kunstforening 12.01.–16.02.1992. Utstillingskatalog. Les i fulltekst

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]