Bjølstad kapell
| Bjølstad kapell | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Sel | ||
| Byggeår | 1600-årene | ||
| Beliggenhet | |||
 Bjølstad kapell 61°44′49″N 9°19′55″Ø | |||
Bjølstad kapell er en liten laftet kirke i Heidal i Sel ved siden av Heidal kirke.[1][2] Det er omkring 70 sitteplasser i kapellet.[3] Den eldste portalstolpen er fra en stavkirke fra 1000-årene[4] med tømmer felt en gang etter år 1014. Bjølstadportalen kan være Norges eldste.[3][5]
Kirken ble innviet 26. juli 1964 og oppført basert på kirkebygg fra rundt 1600.[6] Kapellet ble brukt som kirke på Bjølstad til det gikk ut av bruk i 1751[7] og bygget var deretter ut av bruk som kirke til 1964.[6]
Opprinnelse
[rediger | rediger kilde]Bygget sto tidligere på Bjølstad gård et par kilometer ovenfor det moderne kirkestedet. Bygget har trolig opphav i en liten stavkirke på Nordre Prestgard.[7] Den første stavkirken ble trolig oppført på Prestegard 1000-1050 og kirketomt med graver kan fortsatt påvises. Rundt år 1600 ble kirken flyttet til nabogården Bjølstad.[6] Omstendigheter og tidspunkt for flytting og overgang til lafteverk er uklart.[8] Arne Gunnarsjaa oppgir 1531 som årstall for oppføring på Bjølstad.[4]
Årstallet for flytting til Bjølstad er usikkert, men det kan ha skjedd på 1500-tallet. Trolig var kirken da bygget som en stavkirke. På den tiden var kirken anneks til Vågå. Folketallet i Heidal gikk sterkt ned under svartedauden og den lille stavkirken var trolig stor nok. Det ble etterhvert oppført en litt større kirke i laftet tømmer, trolig en av de første laftede kirkene i landet. Materialer fra stavkirken ble gjenbrukt i kor, sakristi og vindfang/våpenhus. Et lite middelaldersk krusifiks av metall laget i Limoges ble tatt vare på. Døpefonten fra stavkirken er også i behold.[6][7] Kapellet ble brukt som kirke på Bjølstad til det gikk ut av bruk i 1751.[7]
Stavkirkeportalen
[rediger | rediger kilde]Portalstolpene fra den antatt eldste stavkirken i Heidal er bevart i kapellet. Stolpene antas å være fra 1000-årene og har treskurd med kjempende drager.[4] Portalene regnes til den såkalte Urnes-stilen som er en germansk dyreornamentikk, og var vanlig til omlag år 1100. Tømmer til den ene stolpen ble ifølge dendrokronologisk datering felt en gang etter år 1014 (treet spiret før år 880) og den andre ifølge C14-datering fra perioden 1159-1219 (treet spiret før 1043), noe som kan bety at Urnes-stilen ble holdt i hevd til ut på 1200-tallet. Bjølstadportalen kan være Norges eldste, eldre enn den i Urnes stavkirke.[3][5][9] Portalstolpene skriver seg trolig fra stavkirken som sto på Nordre Prestgard og ble med til kirken som på Bjølstad gård.[8]
Ute av bruk som kirke
[rediger | rediger kilde]«… dessuten er det mange adskilte uthus hvor det oppbevares sleder, ploger, forskjellige gårds- og kjøkkenredskap, tepper og forskjellige andre nyttige gjenstander, foruten en hel del tilbehør, hvoriblant til og med en værhane fra en gammel kirke som en gang sto ved gården, men som nå er nedrevet og til dels er brukt som brensel.»
Om Bjølstad gård i Tre i Norge ved to av dem [10]
På 1700-tallet var folketallet så stort at det ble reist en større kirke, kalt Thabor, på Heringstad-moen i dalbunnen, og den ble innviet 11. mars 1754.[6] Kirken på Bjølstad ble overflødig da Thabor ble tatt i bruk i 1754. Bonden på Bjølstad kjøpte kirken av allmuen for 20 riksdaler og jordstykket med kirkegård betalte han 80 riksdaler for. Gerhard Schøning besøkte Heidal i 1775 og noterte at Bjølstad-kirken sto og råtnet ned. Bonden fjernet sakristi og vindfang, og resten av bygget ble tatt i bruk som låve (kanskje en tid etter Schønings besøk). Portalstavene ble tatt vare på og beskyttet av et deksel. Bonden tok var på spiret, to klokker, prekestolen, døpefonten (den gikk tapt i brannen i 1933), altersølv/lysestaker og krusifikset.[1]
I 1820 flyttet eieren bygget til en voll nedenfor gården for å gi plass til et stabbur som skulle brukes til kornlager.[6] Spir, prekestol, døpefont, altersølv og krusifiks ble da bevart.[11] I 1946 trengte Heidal ysteri tomten til lagerbygning og kirkebygget ble da demontert og lagret. Da Heidal kirke brant i 1933, donerte eieren av Bjølstad restene av den gamle kirken med gjenværende utstyr til bygdefolket som en midlertidig kirke (det ble ikke noe av). En ny døpefont i kleber ble laget etter mønster av den tapte.[6]
Gjenreising som kirke
[rediger | rediger kilde]I 1956 begynte arbeidet med å bygge opp igjen den gamle kirken bygget ved siden av den nye Heidal kirke. Det var blant annet en del usikkerhet om hvordan kirken opprinnelig hadde sett ut, og det måtte skaffes en del nye materialer, blant annet til sakristi. Det gjenreiste kapellet ble innviet 26. juli 1964.[6] I tillegg til portalstolpene, er andre elementer bevart; så som den gamle prekestolen, et krusifiks, spiret og klokken. Altertavlen i kapellet, som ble malt av Borgar Hauglid i forbindelse med at kirken ble gjenreist, viser den oppstandne Kristus med seiersfane. Kirkerommet er beskjedent utsmykket. Bjølstad-kapellet har om lag 70 sitteplasser, og brukes til forordnede gudstjenester bare få ganger i året.
Kapellet har to portalplanker i Urnes-stil og disse regnes blant de eldste i landet.[7] Portalen kan være fra 1000-tallet. Urnesstilen skriver seg fra før romanske elementer fra steinarkitekturen ble innført (blant annet halvsøyler og arkivolter).[12][13]
Arkitekt Finn Krafft var konsulent for gjenoppbyggingen. Kor og sakristi ble tilføyd ved gjenoppbyggingen.[11]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- 1 2 «Bjølstad kapell». Store norske leksikon (på norsk). 26. april 2023. Besøkt 30. juli 2023.
- ↑ Gudbrandsdalen. Oslo: Gyldendal. 1974. ISBN 8205062846.
- 1 2 3 «Mysteriet Bjølstad stavkirkeportal - Riksantikvaren». 29. august 2024. Besøkt 29. januar 2026. linjeskift-tegn i
|kommentar=på plass 41 (hjelp) Analyserapport fra NTNU Vitenskapsmuseet https://riksantikvaren.no/content/uploads/2024/08/NTNU-dendrodatering-av-Bjolstadkapellet.pdf - 1 2 3 Gunnarsjaa, Arne (2002). Arkitekturguide for Norge. Oslo: Abstrakt forl. s. 116. ISBN 8279350314.
- 1 2 Almehagen, Einar (29. august 2024). «Kan fortsatt være landets eldste – men undersøkelsene avslørte et nytt mysterium». Gudbrandsdølen Dagningen (på norsk). Besøkt 29. januar 2026.
- 1 2 3 4 5 6 7 8 Nesse, Olav (1991). Kyrkjer i Heidal. Heidal sokneråd.
- 1 2 3 4 5 6 Engen, Arnfinn (1992). Freda hus og gardstun i Gudbrandsdalen. Thorsrud. ISBN 8290439660.
- 1 2 Grieg, Sigurd (1957). Gudbrandsdalen i mellomalderen. Hamar: [s.n.]
- ↑ Portal propagations. Oslo: The Oslo School of Architecture and Design. 2025. ISBN 9788254703762.
- ↑ Lees, James A. og Walter J. Clutterbuck (1884/2005): Tre i Norge / ved to af dem. Oversat fra engelsk ved H.J. Müller, med 59 træsnit. Ny utgave 2005, Cappelen, s.251.
- 1 2 Pedersen, Fredrik Lyngås (8. desember 2025). «Bjølstad kapell». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 29. januar 2026.
- ↑ Hauglid, Roar (1962). Vern og virke. Utgitt av Riksantikvaren i samarbeid med Dreyers forlag.
- ↑ Anker, Peter (1997). Stavkirkene. Cappelen. s. 246. ISBN 8202159784.