Og bakom synger skogene

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
For filmen se Og bakom synger skogene (1959)
Og bakom synger skogene
Og bakom synger skogene til venstre.
orig. Noen historier fra 1760-årene til frem mot 1810 (undertittel)
Forfatter(e)Trygve Gulbranssen
SjangerHistorisk roman
Utgitt1933
ForlagAschehoug

Og bakom synger skogene er den første boken i Bjørndaltrilogien av Trygve Gulbranssen. Boken kom ut på Aschehoug forlag i 1933. Boken fikk gode kritikker og ble sammen med de to oppfølgerne Det blåser fra Dauingfjell og Ingen vei går utenom en av norsk litteraturs største suksesser.

Handling[rediger | rediger kilde]

Boken starter med en skildring av en gammel slagbjørn som slår fjøsdører inn og er til stor plage for bøndene i den brede bygd. Nord for bygda ligger en skogsbygd, som folket i den brede bygd forakter. Bredbygdingene ser på seg selv som den ledende bygda og føler sin stilling truet av noen de anser for å være enkle skogsfolk. Men da bjørnen fortsetter å gjøre skade ser man ingen annen løsning enn å spørre skogsfolket nordfra om hjelp. Presten blir sendt og finner snart ut det er på hovedgården Bjørndal han må syne seg. Torgeir Bjørndal som styrer der går til slutt med på å prøve å ta bjørnen. Han klarer dette, men omkommer i gjerningen, og sønnene Tore og Dag styrer på Bjørndal etter hans død.

Tore, den eldste, gifter seg etter hvert med en jente fra en bygd lenger sør, og blir gjennom dette skyldt til folk i den brede bygd. Dag må etterhvert dra på gjestebud til den brede bygd, mens Tore er hjemme med sin gravide kone. I gjestebudet blir Dag beundret av jentene, mens mennene forakter ham. Det hele ender i slagsmål og Dags motstander blir liggende nede. Mannen kommer seg etter hvert, men Dag greier ikke å glemme dette. Han får hat mot småligheten, misunnelsen og baktalelsene mot Bjørndalsbygda, og han reiser til byen for å lære om forretninger og annet slik at han kan drive Bjørndal opp i rikdom og makt for å heve seg over bredbygda. I byen ligger handelshuset Holder, hvor Bjørndal har all handel, og her tar Dag inn. En dag kjøper han en gullnål, som han gir til den yngste datteren Holder, Therese.

Dag reiser hjem igjen om våren og ordner tømmerdrift og utvidelse av dyrkningsmark til stordrift. Ettersom årene går vokser velstanden og makten. Plutselig omkommer Tore med kone og barn, etter at sleden går igjennom isen en vårdag. Verden faller sammen for Dag og han søker hjelp i en bønnebok. Mens han sitter i sin egen verden ved bønneboken, løsner en gammel våpenøks fra bjelkelaget over ham og faller rett ved hodet på ham ned på gulvet i et hogg. Med denne hendelsen og det han har lest i bønneboken, forstår Dag at Gud vil at han skal legge bort ønsket om å hevne misunnelsen hans forfedre har måttet leve med.

Dag gifter seg etter hvert med Therese Holder, som fører mer rikdom og søsteren Dorthea til gården. Dag rives mellom en nedarvet natur for blodhevn og gudsfryktighet. Stordriften og velstanden fører til at pengegriskheten får overtaket på Dag, og han utvikler seg til å bli en hard gårdsbestyrer (under Bjørndal ligger hele skogsbygda, Bjørndals grend) og pengeinnkrever, som alltid holder på sin rett.

Videre følger flere episoder hvor Dags karakter blir belyst og verdier og holdninger blir satt opp mot hverandre. Flere personer introduseres, blant andre Ane Hamarrbø. Ane hjelper til i julestria på Bjørndal, på samme vis som de andre gårdskonene i grenda. Ane er høyt aktet, og fryktet, og mener den må styre som skal styre, selv om hun gjerne styrer litt selv også, og viser til Bjørndalenes makt i grenda. Ane legger ikke fingrene imellom, men Therese tar direktheten godt, og lærer mye om stedet og familien hun har kommet til. Hun finner blant annet ut at familien er trassige mot kirke og øvrighet, men klarer likevel å få Dag til å reise til kirken julemorgenen. Trassen får likevel litt plass, da Dag vågalt kjører først til kirken, foran obersten på godset Borgland, som i uminnelige tider har kjørt først i sledeprosesjonen.

Det blir bygd til på gården, etter Thereses ønske, og hun får barna Tore (oppkalt etter Dags bror) og Dag (oppkalt etter Dag selv). Det kommer også flere til gården; kaptein Klinge, en gammel venn av Holderfamilien, og en tjenestejente som den svakelige Dorthea tar under sin vinge. Jenta har godt to i seg og blir husjomfru, kjent som jomfru Kruse. Dag holder fortsatt en harde linje, men Dorthea klarer å få sagt til ham, like før hun dør, at det er menneskets plikt å vise barmhjertighet.

Dags sønn Tore, som slekter mest på familien til moren, viser seg tidlig å være kvinnekjær og han liker seg godt festlige tilstelninger. En som får kjenne på Tores kvinnetekke, er Elisabeth von Gall, datteren på Borgland. Ludwig von Margas, som er Elisabeths selskapspartner, går etter Tore, som er på vei hjem via Jomfrudals djup, og stikker ham ned. En del av fjellet over djupet raser denne kvelden ut, og Tore begraves under raset.

Tores bror, unge Dag, er Tores rake motsetning og søker til de store skogene i Bjørndals grend. Da Therese dør, innser Gammel-Dag hvor ensom han er. Sønnen som han knapt kjenner, har vokst til å bli et speilbilde av ham selv, noe Dag ikke har fått med seg før nå.

Major Barre, en gammel venn av kaptein Klinge, kommer en dag til Bjørndal, sammen med datteren Adelheid. Mens de er på Bjørndal, kommer unge Dag inn som er blodig, med opprevne klær, etter å ha vært borti en ørn. Adelheid får se unge Dag og kjenner umiddelbart et behov for å stelle ham. Adelheid og faren, som lever i små kår i byen, blir senere invitert til Bjørndal til julefeiring.

Adelheid og unge Dag er blitt glade i hverandre, men ingen tør ta steget ut; unge Dag er overbevist om at noen så vakker som Adelheid aldri kan være glad i ham, mens Adelheid er usikker og frykter dermed den store lykken.

Ellers i landet, er tidene dårlige. En gang på vinteren kommer obersten på Borgland på besøk til Bjørndal. Han har trosset fiendskapet for å låne penger til å løse ut hovedpantet på Borgland, men dette pantet har Gammel-Dag allerede kjøpt. Gammel-Dag hadde i utgangspunktet tenkt å ta gården fra obersten, men blir formildnet av besøket. Hevnnaturen ulmer med tanke på at oberstens datter, Elisabeth, visstnok hadde noe å gjøre med Tores død. Det blir likevel slik at Gammel-Dag lar obersten og datteren bor på Borgland uten å måtte betale noen slags renter.

Kaptein Klinge dør så en dag, og major Barre og Adelheid drar til Bjørndal for å delta i begravelsen. Unge Dag holder seg mest i skogen og med den sørgmodighet Adelheid viser mot slutten av sommeren, skjønner Gammel-Dag at hva som foregår.

Gammel-Dag gjør i stand et stort avskjedsmåltid før majoren og datteren skal reise. Der forteller Gammel-Dag til alles overraskelse, at Adelheid og unge Dag er blitt forelsket i hverandre. De to forlater stua og da unge Dag kysser henne, får hun endelig bekreftelsen på at unge Dag er glad i henne.

Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Gulbranssen, Trygve Og bakom synger skogene, noen historier fra 1760-årene til frem mot 1810 .
  • Tore Hoel, Ragna Gulbranssen Manns Plikt/Veslas egen beretning.
  • Handlingreferat av Tore Hoel.