Biulv

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Biulv
Biulv
Biulv
Vitenskapelig(e)
navn
:
Philanthus triangulum
Fabricius, 1775
Norsk(e) navn: biulv
Hører til: graveveps,
broddvepser,
stilkvepser
Habitat: sandmark
Utbredelse: Langs Vestfoldkysten,
i Sør-Europa og Nord-Afrika
Biulv ved bolinngangen
Biulv med bytte, en bie. Biulven minner om en stikkeveps, men disse legger ikke vingene flatt over bakkroppen..

Biulv (Philanthus triangulum (Fabricius, 1775)) er en av gravevepsene, en solitær veps som i larvestadiene lever som parasittertambier (honningbie). Den tilhører gruppen Crabronidae (Crabronidene) som tidligere var slått sammen med en annen graveveps-familie Sphecidae, men man regner ikke i dag med at det er særlig nært slektskap mellom disse. Biulven tilhører en slekt med ca. 170 kjente arter. De finnes i Nord-Amerika, Mellom-Amerika, Asia og Afrika, men mangler i Sør-Amerika og Australia.[1]

Utbredelse[rediger | rediger kilde]

Biulv finnes langs Vestfoldkysten i Norge. Den finnes også lengre sør i Europa og i Nord-Afrika. Siden 1980-årene har varmere somrer gjort at biulven har spredt seg nordover i Europa. Mens den i 1987 bare fantes noen få steder sør og sørøst i England, ble den i 2010 påvist i mange distrikter nord til Yorkshire og en rekke steder på den britiske vestkysten.[2]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Biulven er svart og gul, slik at den - som flere graveveps - minner om en stikkeveps (jf. mimikry). I sittende stilling kan den skilles fra stikkevepsene ved at vingene ofte ligger flatt over ryggen. Bakkroppen er gul med svarte trekantede flekker i fremkanten av hvert ledd, derav artsnavnet triangulum. Hodet og brystpartiet (pronotum) er for det meste mørkt (svart). Den har svarte antenner. Beina er hovedsakelig gule. Hunnen er 13-18 mm, dvs. som en honningbie eller litt større; hannen er 8–10 mm.[3]

Levevis[rediger | rediger kilde]

Biulven har larver som lever i små huler moren har gravd ut i sandjord. Gangene kan være flere meter, med en sidegang for hver larve. I hver gang graver hun ut flere ynglekammere. I hvert kammer sleper hun inn 3-6 bier og legger ett egg, men det er beregnet at én biulv kan samle inn over 100 bier i løpet av sesongen.[4] Biene er lammet med et stikk. Larvene lever som parasitoider. Hver larve trenger mellom tre og seks bier for å vokse opp. De voksne (imago) finnes i juni til september. De lever av nektar.

Bruker landemerker[rediger | rediger kilde]

Den kjente nederlandske etologen Nikolaas Tinbergen gjorde en kjent studie av arten biulv i Nederland. Denne arten fanger flere bier som den stapper ned i hullet der den har lagt egg på én av dem. Tinbergen undersøkte hvordan vepsen finner tilbake til det lille hullet i et tilsynelatende ganske monotont sanddynelandskap. Han observerte at hunn-vepsen brukte litt tid i åpningen av hullet før hun fløy bort, og tilsynelatende så seg om. Mens vepsen var inne, la han en ring av småsteiner med sentrum i hullet. Når den hadde fløyet bort, flyttet han på steinene slik at hullet ble liggende utenfor ringen. Når vepsen kom tilbake, greide hun ikke å finne hullet (som var noen få centimeter borte) igjen, men lette frenetisk i sentrum av sirkelen av småsteiner. Tinbergen viste dermed at vepsen bruker trekk ved omgivelsene til å finne igjen reiret.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]