Gravevepser (Sphecidae)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Sphecidae»)
Gravevepser
En graveveps, Ammophila sabulosa (sølvflekket graveveps). Denne arten finnes i Norge.
Nomenklatur
Sphecidae
Latreille, 1802
Populærnavn
gravevepser[1]
(rovvepser)
Klassifikasjon
RikeDyr
RekkeLeddyr
KlasseInsekter
OrdenVepser
OverfamilieApoidea
Økologi
Antall arter: 732 i verden
72 i Europa, fem funnet i Norge
Habitat: på land, særlig i varme strøk
Utbredelse: Store deler av verden
Inndelt i

Gravevepser (eller gravehvepser) som tilhører Sphecidae er en familie av solitære vepser. De lever i larvestadiene som parasitter, vanligvis på andre insekter eller edderkoppdyr. Familien har 732 kjente arter i verden, men bare fem er funnet i Norge.[1]

Utseende[rediger | rediger kilde]

Gravevepser i Spechidae er 4 og 50 millimeter lange. Kroppen er ofte mørk brun-svart eller rød og svart, og noen arter har metalliske farger. Disse vepsene har et ganske bredt hode. Beina er lange og hos hunner har de ofte noen torner på forbena som brukes til graving. De holder vingene flatt over kroppen i hvile. Bakkroppen er vanligvis festet til forkroppen med en ganske lang og tynn "stilk" (petiolus)

Larvene er som regel ganske lys, runde og tykkest på midten. Hodet har kraftige kjever.

Levevis[rediger | rediger kilde]

Hunnene løper svært raskt over bakken på jakt etter passende bytte, de flyr også raskt, men ofte bare som korte "hopp" i lav høyde. Antennene er hele tiden i bevegelser ettersom de gjennomsøker terrenget. Gravevepsene finnes hyppigst på åpne, sandete steder der det er lett å grave og vanskelig for byttedyr å gjemme seg. De bygger rede på mange forskjellige måter, i planter eller råtnende trær, andre lager reder av gjørme. Det vanligste er en tunnel gravd ut i sand eller løs jord. De fyller redene med insekter eller edderkoppdyr som de har lammet med et stikk fra giftbrodden. På hvert bytte legger hunvepsen ett egg, før den tetter åpningen til redet. Larven klekkes etter noen uker og lever av byttet.

Noen arter gravevepser legger egg i redet til andre gravevepser og lever som parasitter på den andre artens larver.

Systematisk inndeling / europeiske arter[rediger | rediger kilde]

Den systematiske inndelingen av gruppen Apoidea er litt usikker. Tidligere ble også gruppen Crabronidae regnet til graveveps-familien, men den er muligens bare fjernt beslektet med Sphecidae.

Denne oversikten har med de europeiske arter.[2]

Treliste
  • orden vepser (Hymenoptera)
    • stilkvepser (Apocrita)
      • overfamilien Apoidea (eventuelt Sphecoidea)
        • gravevepser (Sphecidae)
          • delgruppe Ammophilini
            • Ammophila albotomentosa Morice 1900
            • Ammophila campestris Latreille 1809 – Finnes i Norge
            • Ammophila gracillima Taschenberg 1869
            • Ammophila heydeni Dahlbom 1845
            • Ammophila hungarica Mocsáry 1883
            • Ammophila laevicollis E. André 1886
            • Ammophila leclercqi Menke 1964
            • Ammophila modesta Mocsáry 1883
            • Ammophila nasuta Lepeletier 1845
            • Ammophila occipitalis F. Morawitz 1890
            • Ammophila pubescens Curtis 1836 – Finnes i Norge
            • sølvflekket graveveps, Ammophila sabulosa (Linnaeus 1758) – Finnes i Norge
            • Ammophila sareptana Kohl 1884
            • Ammophila striata Mocsáry 1878
            • Ammophila terminata F. Smith 1856
            • Eremochares dives (Brullé 1833)
            • Hoplammophila armata (Illiger 1807)
            • Hoplammophila clypeata (Mocsáry 1883)
            • Parapsammophila caspica (Gussakovskij 1930)
            • Podalonia affinis (W. Kirby 1798) – finnes i Norge
            • Podalonia alpina (Kohl 1888)
            • Podalonia atrocyanea (Eversmann 1849)
            • Podalonia fera (Lepeletier 1845)
            • Podalonia hirsuta (Scopoli 1763) – finnes i Norge
            • Podalonia luffii (Saunders 1903)
            • Podalonia mauritanica (Mercet 1906)
            • Podalonia merceti (Kohl 1906)
            • Podalonia minax (Kohl 1901)
            • Podalonia rothi (Beaumont 1951)
            • Podalonia tydei (Le Guillou 1841)
          • delgruppe Sceliphrini
            • Chalybion (Chalybion) flebile (Lepeletier 1845)
            • Chalybion (Chalybion) zimmermanni Dahlbom 1843
            • Chalybion (Hemichalybion) femoratum (Fabricius 1781)
            • Sceliphron caementarium (Drury 1770)
            • Sceliphron curvatum (F. Smith 1870)
            • Sceliphron destillatorium (Illiger 1807)
            • Sceliphron funestum Kohl 1918
            • Sceliphron madraspatanum (Fabricius 1781)
            • Sceliphron spirifex (Linnaeus 1758)
          • delgruppe Sphecini
            • Chilosphex argyrius (Brullé 1833)
            • Isodontia mexicana (Saussure 1867)
            • Isodontia paludosa (Rossi 1790)
            • Isodontia splendidula (A. Costa 1858)
            • Palmodes melanarius (Mocsáry 1883)
            • Palmodes occitanicus (Lepeletier & Serville 1828)
            • Palmodes strigulosus (A. Costa 1843)
            • Prionyx crudelis (F. Smith 1893)
            • Prionyx kirbii (Vander Linden 1827)
            • Prionyx lividocinctus (A. Costa 1858)
            • Prionyx niveatus (Dufour 1854)
            • Prionyx nudatus (Kohl 1885)
            • Prionyx subfuscatus (Dahlbom 1845)
            • Prionyx viduatus (Christ 1791)
            • Sphex atropilosus Kohl 1885
            • Sphex flavipennis Fabricius 1793
            • Sphex funerarius Gussakovskij 1934
            • Sphex leuconotus Brullé 1833
            • Sphex pruinosus Germar 1817

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Artsdatabankens artsopplysninger». Artsdatabanken. 1. august 2020. Besøkt 1. august 2020. 
  2. ^ Fauna Europa (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]